utgave nr 7 2011

Kaikanten: Min største tabbe mm

Bølgeblikk, tabber mm

Publisert Sist oppdatert

Fra tidenes morgen, det vil si oktober 1985, bidro skuespiller og båtmann, nå avdøde Sverre Holm, med en av tidendes største seriesuksesser i Båtmagasinet; ”Min største tabbe”. I hver utgave, trofast i seks år påkalte spalten smil og latter – og mye gjenkjennelse for alle på sjøen. Knapt en kjendis med båt slapp unna spalten. Vi gjengir noen kortversjoner av ”Min største tabbe”.

”Lytt på radio….”

For skuespiller Geir Børresen er livets alvor under vann. Som lidenskapelig dykker må han tak sakene på alvor der nede, ellers kan det gå ille galt. Men å grunnstøte med båten sin eller glemme værvarslingen, det gjør han med godt humør og stoisk ro.
Har alltid elsket sjøen, forklarer Geir med havlått blikk. Er flasket opp i Slependrenna. Først robåt, dernest passbåt med 40 hk, seilbåt og en drøm om en weekendcruiser med dieselmotor og stor uteplass (sagt i 1990).

Til bunns

- Hva med plass for tabber i ditt utesvevende båtliv?
- Tabber, nei – jo, for så vidt, de er ikke til å unngå. Jeg syntes alltid det var så mye strev med kalesjen på passbåten min. Lot være å legge den på av pur latskap når solen skinte fra blå himmel. Men det gjør den som kjent ikke bestandig her i Norge. Etter en skikkelig nedbørshelg, kom jeg mandag morgen ned i havna og fant båten på bånn hengende bare i fortommen. Tro det eller ei, men det skjedde faktisk en gang til.
- Dermed gitt du over til pottett seilbåt? Stor overgang?
- Stor? I hvert fall dyp. For kjølen stakk mye lengre ned i vannet enn hva jeg trodde. Datteren min spurte en gang; ”hva gjør du pappa, hvis vi går på grunn?” Hele familien var på vei til en bedre ferie. ”Ingen fare”, svarte jeg. ”Men skulle det mot formodning skje, er det bare å hive ned både storseil og genoa”. Ikke før var det sagt, sa det PANG. Vi dundret på sjeteen utenfor Drøbak så hele skroget ristet. Familien føyk vegg-i-mellom. Skal si det ble oppstyr. Siden den gang har jeg også hatt sjøfart i båten. Det i den 7. Sansen var ikke bra nok.

Lytt til radio

- Du er vel en god radiolytter?
- Tydeligvis ikke. Dro ut en frisk vinterdag sammen med vennene Sverre Anker Oustad og Edvard Hambro. Det var frisk bris da vi forlot Vollen i Asker. Edvard sto til rors, mens jeg gikk nedenunder en snartripp. Plutselig bikket båten over så jeg måtte krabbe på alle fire langs skottet. Vannet fosset ned i kahytten. Kom meg omsider opp i det fri, der de to andre kjempet mot orkan styrke. Det var med nød og neppe at vi kom oss i le av en holme. At meteorologene hadde varslet full storm og bedt båtfolk om å holde seg hjemme, hadde vi tydeligvis ikke fått med oss….

Ro-ro

-Ro-ro, sa jeg til rederinnen. Det er tingen!
Hun la avisen i fanget og myste mot meg på akterdekket. En nedadgående sol farget himmelen rød og ga håp om en ny morgen med både blanke ark, fargestifter og kanskje en telefon fra Hamar.
-Ro? Sa rederinnen.
-Jepp, sa jeg. Kjekt konsept.
-Konsept? Sa rederinnen. Å ro har vel menneskeheten gjort siden de fant opp tømmerstokken?
-Hvem snakker om å ro? sa jeg. Her snakker vi roll on - roll off, omtrent som på Bastøferga. Du vet, vi har to døtre med to små datterdøtre, også kalt barnebarn. De har vogner, ikke sant? Skal vi ha med de på båttur så må vi finne smarte og praktiske løsninger. Det er her ro-ro kommer inn i bildet, rull inn, rull ut. Med barnevogner og barnebarn. Vi må tenke nytt, mor! Handelsflåten har brukt ro-ro i mange år allerede. Viste seg fort å være en vinner for mange formål, det der.

Rederinnen var skeptisk. Hun nippet til hvitvinen og så meg i øynene. Hva mener du egentlig, sa hun. Her ligger det en hund begravet, en ugle i mosen.
- Slett ikke, sa jeg. Kun omtanke for familiens beste. Vi vil jo gjerne ha dem med på båttur. De to små, Styrbord og Babord, skal tross alt tidlig krøkes. Dermed gjelder det å handle mens de ennå er små.
- Handle? Sa rederinnen.
- Ja, noen ganske få ekstra fot. Både i lengde og bredde, slik at vognene kan settes ved siden av hverandre uten å komme i konflikt med godt sjømannskap. Da trenger vi plass, vet du.
- Ta det med ro nå, sa rederinnen.
- Nettopp, sa jeg. Ro-ro, er tingen. Bred akterende, godt med areal på akterdekket så vognene kan stå under tak. Vi snakker vel egentlig bare om en 6-7 fot ekstra. Skal ikke mye til, vet du. Og kanskje en ny båtplass.
- Ja, nettopp, sa rederinnen. Det er slett ikke lett å få til!
- Nei, sa jeg. Men der har jeg tenkt på et lite fremstøt overfor de rødgrønne. Har de sagt A får de si B.
- B?
- Ja, de garanterer jo barnehageplass til alle foreldre. Da skulle det bare mangle at de ikke følger opp med båtplass til besteforeldre. Så ta det med ro. Det der tror jeg ordner seg. Ville forundre meg stort om det ikke blir en fane i neste 1.maitog som heter noe i nærheten av "støtt en kjekk kar, ny bås til bestefar".
- Rederinnen himlet med øynene. Av erfaring vet jeg at det er et dårlig tegn. Hun stolte ikke på at vårt politiske lederskap tar ansvar.
- Jeg har et bedre forslag, sa hun.
- Å?
- Vi lar vognene stå hjemme.
Det kom litt brått på meg, så jeg trengte litt tid på svaret. I stedet grep jeg etter hvitvinsflasken.
- Påfyll? spurte jeg.
-Haster ikke, ta det med ro-ro, sa hun.

MorMajor

Innfør nybegynnerflagg

Ferske tall viser at 50.000 personer født etter 1980, som er potensielle båtførere, ennå ikke har tatt lappen. Det er halvparten av de 100.000 menneskene som Sjøfartsdirektoratet mener faller inn under den nye loven.
Man kan mene hva man vil om at det bare er folk under 31 som må ha båtførerbeviset. Observasjoner på sjøen viser jo at også eldre folk kunne ha brukt for en dose opplæring, men Brustad sørget jo lekende lett for at det ikke ble noe krav.
Vår mann Eivind Amble hadde en betraktning i Båtmagasinet allerede i 1987 over disse godt voksne verdensmesterne. Han hadde et drivende godt forslag:
”Hvorledes skal vår underbemannede og utarmede sjølgående politi kunne påse at førerbeviset finnes og at båtens kaptein er betryggende kvalifisert? Jeg tror løsningen kan være ganske enkel. Om båt uten ”godkjent” skipper plikter å føre et flagg av skikkelig format der det tydelig er merket ”N” for ”nybegynner”, vil vedkommende ønske snarets å bli kvitt flagget. Mangler både flagg og båtførerbevis når onkel politi border doningen, vanker kjedelig førstegangsvarsel. Ved annen gangs fangst blir det penger i statskassa”.
Vi for vår del tror ikke mange ville likt seg på flybridgen, tronende over det meste, med et flagg som tydelig forteller at du egentlig ikke vet hva du driver med.
Garantert; alle vil ta lappen, uavhengig av Brustads tåpelige 30-sone. For hvem vil bli knepet med sjømannsbuksene nede?

Bildet:
FLAGG: Har du ikke båtførerbevis, skal du føre nybegynnerflagg. Litt flaut, kanskje? (Illustrasjonsfoto).

Full fart mot brannstedet

-Joda, ny båt står på ønskelisten, men det er også flere ting på den listen, sier utrykningsleder Terje Gundersen i Østre Agder Brannvesen.
Slik så det ut når fem staute karer fra det lokale brannvesen dro ut for å slukke brannen på Fritsholmen mellom Furøya og Hestøya i Tvedestrand en helg i mai. Med en god gammel 30 hester Johnson på hekken fikk ikke båten særlig fart, men etter iherdig innstas fra folk på øya, og etter en times innsats av brannfolkene, ble gressbrannen slukket.
-Hadde det vært mer alvorlig, hadde vi rekvirert taxibåter. De er en del av beredskapen vår, sier utrykningslederen.

Bildet:
JOLLE: Østre Agder brannvesen disponerer en åpen båt med en gammel 30 hester. Den gjør nytten sin, men når det røyner på, ringes det etter taxi. Foto: Frode Gustavsen, Tvedestrandsposten.

Til fjells

På en holme utenfor Kristiansand er en Scand Dynamic funnet hele ti meter fra sjøen. Det var ingen spor etter folk.

Båten har trolig truffet en holme i stor hastighet, melder Fædrelandsvennens nettutgave fvn.no. Politiet fryktet en dødsulykke, men det er ingen spor etter folk i det hele tatt, verken i båten eller på land, sier politiets innsatsleder.

Trolig stjålet

I følge ordensmakten er båten, en Scand 7600 Dynamic, meldt stjålet allerede i 1999, og det finnes ikke eieropplysninger etter 1999. Eieren av båten har nå meldt seg for politiet. Han opplyste at båten lå på sin vante plass sist han så den, og det var neppe 10 meter oppe på en fjellhylle….

Bildet:
MYSTISK: Det er ikke funnet spor etter mennesker hverken i båten, på land eller i sjøen. FOTO: Torstein Øen/Fædrelandsvennen.

Merkene falmer

Vår venn Baker´n, som du kan lese om på annet sted i magasinet, har akkurat satt på de nye, fine medlemsmerkene fra Kystpatruljen. Han forteller at flere av guttene i havna stusser over at merkene famler etter bare kort tid.
-Det er jo litt merkelig. Man må vel kunne forvente at det holder sesongen ut, det er vel litt av poenget, spør han.
Produksjonsfeil
Redningsselskapet er enige i det, og beklager at det har vært en produksjonsfeil på noen av medlemsmerkene som har blitt sendt ut.
-Vi jobber nå med produsenten for å finne ut hva som kan være feil, sier produktansvarlig Erik Baumann.
-Vi jobber i disse dager med produsenten for å finne ut hva som har skjedd og hvordan vi skal løse problemet, sier han og beklager igjen.
Medlemmer som er rammet av fenomenet kan ringe medlemsservice på 06757 så blir det sendt nye merker. Hvis mulig hadde det vært fint om de falmede merkene blir sendt til: RS, Att. Erik Baumann, Postboks 500, 1324 Høvik.

Powered by Labrador CMS