Omstridt havnesjef

Det er idyllisk, sola er på vei ned, og to svaner ser ut til å nyte freden i gjestehavna i Os. En jolle nærmer seg svanene. Svanemor og svanefar blir oppmerksomme på båten. Er det en trussel mot ungene deres? Svanefar hveser, men båten kommer nærmere. Den kommer for nær. En fresende havnesjef i Os velger å møte trusselen. Ungene skal beskyttes for enhver pris. Han siger raskt frem mot den nysgjerrige, men intetanende, unge båtføreren. Fresende sint!

Flere båtgjester har fått seg en ubehagelig overraskelse når de har besøkt gjestehavna i Os. Spesielt hvis de kommer for nær i en liten båt. Havnesjefen er nemlig ikke så begeistret for disse små båtene. Da kommer den aggressive hissigproppen, Det har ført til flere ubehagelige episoder.

– Svanen som populært kalles Havnesjefen, er særs hissig og aggressiv på de tider da båtsesongen er på det høyeste. Dette fordi han og fruen har små unger, og han passer på familien sin, slik en svanefar skal gjøre, forteller Sølvi Bugge, som har engasjert seg for knoppsvanene.

Lynsjestemning

Ikke alle setter like stor pris på svanene. Bugge forteller at enkelte i småbåter har moret seg med å provosere, erte og slå etter Havnesjefen. Dette kan også forklare hans temperament overfor småbåtene.

– Tidlig i sommer fikk vi noen episoder hvor Havnesjefen angrep småbåter med unger. Det utløste et stort raseri fra enkelte. De ville få ham avlivet eller flyttet, forteller Bugge. Hun har skrevet to bøker om Havnesjefen og hans familie. – Dette fordi jeg har flott utsikt til Oselvo, hvor de tilbringer mesteparten av tiden sin. Jeg ville dele den kunnskapen jeg etter hvert fikk blant annet gjennom dialog og mail med diverse ornitologer jeg hadde kontakt med. Da svanene slo seg ned her i Oselvo for noen år siden, hadde i alle fall ikke jeg særlig kunnskap om dem, forteller Bugge.

Problemet er vel at de som leser slike bøker, allerede har en interesse for svaner.

– Og de er nok mennesker som allerede er glad i dyr. Folk flest vet ikke om mine bøker, og de går aldri på fuglesider og tilegner seg kunnskap. Mange reagerer bare med sinne, frustrasjon og redsel når en slik svanefar kommer farende mot dem. For en del av oss er det en selvfølge at vi holder oss på avstand når fugler og dyr har unger, sier forfatteren.

Informasjon hjelper

Da hun fikk høre om problemene i Os havn, fikk hun hjelp til å lage en plakat som ble satt opp mange steder i havna. Den ble godkjent av Norsk Ornitologisk Forening, men plakaten er kun midlertidig.

– Os kommune ved ordfører Terje Søviknes har sagt ja til å sette opp kommunalt skilt i Os havn, slik at fremtidige båtfolk får den informasjonen de trenger, og derfor kan få et hyggeligere møte med våre flotte svaner, sier Bugge. Hun forteller at plakatene ser ut til å ha virket. Det har vært god tilbakemelding fra båtfolk og det har ikke vært flere stygge episoder i havna. Det har heller ikke vært episoder med folk som plager svanene. De vet at mange passer på, og kanskje har de selv tatt til seg litt av infoen på plakatene.

Blyforgiftet

Havnesjefen i Os er beryktet for å havne i trøbbel. Blant annet i januar i fjor fikk han medieoppmerksomhet da han ble syk. Osingene reagerte da han ikke ville ta til seg mat. Blodprøver og røntgen påviste flere diagnoser. Havnesjefen var ikke bare underernært. Han hadde lungebetennelse og blyforgiftning, og måtte ha både antibiotikakur og kalsiumtilskudd. Veterinær Eve Kristin Lunde ved Osøyro Dyreklinikk fortalte til Bergens Tidende at blyforgiftningen trolig skyldes at Havnesjefen hadde tillagt seg beitevaner i områder der han får i seg bly fra søkker. Ikke lenge før Havnesjefen ble lagt inn for blyforgiftning, måtte brannvesenet i Os rykke ut for å hjelpe ham, da han hadde fått en fiskekrok gjennom nebbet, noe som også resulterte i medieoppmerksomhet.

Havnesjefen har også vært gjenstand for flere leserinnlegg i lokalpressen. Episoder som har gitt mest oppmerksomhet, er når barn har vært involvert, og i ett tilfelle ble den hissige svanen observert da han hoppet om bord i en båt med to gutter. Dette førte til at den unge føreren mistet kontrollen over båten, og kjørte rett i betongen under broen i Os sentrum. Dette skjedde en uke etter at en annen gutt havnet i sjøen fordi den hissige svanen kom etter ham. I et leserinnlegg blir det spurt om svanen ikke bør avlives, og om det må skje en dødsulykke før noe blir gjort. Men etter skiltingen og at folk i båt er blitt mer oppmerksomme, har forholdene bedret seg.

Flere havnesjefer på vei

Du har kanskje lagt merke til også i andre havner at svanene melder sin tilstedeværelse. Knoppsvaner er på full fart inn i vår skjærgård. Og de kommer stadig lenger nordover i landet vårt.

– Vi har ikke den erfaringen og kunnskapen ennå, slik som i blant annet Danmark, England og Nederland. Det har vært konflikter også andre steder i landet. Noen steder har folk ønsket at hissige svaner må avlives. Det er synd og en stor skam om vi ikke tar til oss kunnskap og lærer å leve side ved side med disse vakre fuglene, sier Bugge. Hun forteller om episoder der folk har kjørt rundt svanen med båten; andre i småbåt har ertet den etter seg langt til havs.

– Vi har sett den komme helt utmattet tilbake og lagt seg på land med vingene slått ut, forteller Bugge.

– Farlig å komme nær

Ornitolog Arild Breistøl har også fulgt knoppsvanen i Os. Han bekrefter at knoppsvaner blir et stadig mer vanlig innslag langs kysten.

– Og dette er en av de hissigste fuglene i norsk natur. Hvis man kommer for nær ungene deres, vil de gå til angrep, sier Breistøl. Når ungene er klekket ut, vil svanene beskytte dem helt til de kan fly. Det vil si at de kan være beskyttende store deler av sommeren.

– Hvis de går til angrep, kan deres slag med vingeknokene gi blåmerker, forteller ornitologen. En voksen svane kan veie opptil 12 kilo.

– Hvordan oppfører man seg i nærheten av knoppsvaner i sommerhalvåret?

– Når den hveser, skal man ikke komme nærmere. Da har den gitt klar beskjed. Jeg tror de fleste respekterer dette fint, men noen vil gjerne prøve seg på å komme så nær som mulig. Og det er jo veldig synd, det stresser fuglene, sier Breistøl. Han mener mye går på folks uvitenhet, da knoppsvanen er ny i norsk fauna. Den kom til Hordaland først på slutten av 90-tallet, og nå kommer de for fullt.

Kongelig skue

De første svanene ble innført til Europa 1600-tallet for at de geistlige skulle ha noe fint å se på i dammene i sine slottsparkanlegg. Opprinnelig stammer knoppsvanen fra steppeområdene i Asia. Knoppsvanene i Europa forvillet seg ut i naturen, men de er aldri blitt noe problem, da de ikke konkurrerer ut andre fuglearter. Knoppsvanen er en av tre svanearter som lever i Norge. De to andre artene er sangsvane og dvergsvane. Knoppsvanen er Danmarks nasjonalfugl.