Levende kystkultur fra internasjonalt handelsentrum

–Sjøbuene og kystkulturen er fremdeles ein viktig del av bybildet og byutviklingen i byen, og Bergen har alltid værte gode på å ta kulturarven med seg inn i framtida, seier Geiran.

Sandviksbodene 12-24 utgjer eit miljø av sjøbuer i fire grupper av buer og naust i Sandviken i Bergen, som ble bygget mellom ca. 1672 og 1892.

Tørrfisk, tran og klippfisk

– Sjøbuene var flerbrukshus før dette ble et begrep, seier Geiran. - De var pakkhus for handelsvarer, som korn og salt, men har og blitt brukt i sammenheng med fremstilling av tørrfisk, klippfisk, tran og rogn. Her har seilmakere, bøtkere og blokkmakere hatt tilhold, og noen av bygningane har vært brukt som naust, til lagring av båter og annet utstyr, sier Geiran. 

Tørrfisk og internasjonal handel 

Sjøhusene i Sandviken og andre steder i Bergen er nært knyttet til rollen byen som et internasjonalt handelssentrum. Bergen har vært knutepunktet i det nordeuropeiske handelsnettverket i mange hundre år, og dette har vært det økonomiske grunnlaget for byen.

– De historiske Sandviksbodene er ikke bare bygninger, de er levende minner om vår kystkultur og handelshistorie. I byutviklinga tar vi vare på disse sjøbuene, ikke bare som fysiske strukturer, men som en sentral del av vår Bergenske kulturarv og identitet, seier byråd for byutvikling Christine Kahrs (H). 

Eksport og import

Tørrfisk og andre fiskevarer fra Nord-Noreg ble eksportert fra Bergen til byene ved Nordsjø- og Østersjøkysten, og korn, salt, tekstil, kolonialvarer og andre varer ble importert. De hanseatiske kjøpmennene var dominerende i denne handelsvirksomheten på Bryggen fra midten av 1300-talet. På 1600-talet vokste det fram et tallrikt bergensk handelsborgerskap som tok del i både utenriks- og nordlandshandel. Handelsvirksomheten førte til et stort behov for lagringsplass, og siden all varetransport giekk sjøvegen, ble lagerbygningene bygd langs strandlinjen. 

- Bergenserne og vestlendingene har alltid hatt beina planta her vest, men med blikket mot verden. Med Bergen som et viktig handelssentrum, måtte bygg reises for å håndtere råvarene vi eksporterte til utlandet. Disse byggene her i Sandviken er viktige historiske eksempler på Bergen og Vestland som eksportregion gjennom fleire hundre år, og jeg er utrolig glad for at desse byggene nå får den statusen de fortjener, seier fylkesvaraordfører Stian Jean Opedal Davis (Ap). 

Sandviksbodene 15–24 ble midlertidig  fredet av Hordaland fylkeskommune i 1992. Etter det har det vært gjort et omfattande og systematisk vedlikeholds- og restaureringsarbeid på byggene. Det gjelder både byggene som kommunen eier, og de som er eide av private. 

Kystens kulturmiljø 

Riksantikvaren arbeider for tiden med en bevaringsstrategi for kystens kulturmiljø. Strategien skal bli et verktøy for forvalting av kulturminnene og -miljøet som finnes langs kysten. Sjøbuer og arbeidsbygg langs kysten er en selvsagt del at dette arbeidet. 

– Den nye strategien skal være et verktøy for å nå nasjonale mål på kulturmiljøfeltet, seier riksantikvar Hanna Geiran. – Landets kyst har ei rik kulturhistorie og et stort mangfold av kulturmiljø. Kulturmiljøene langs kysten er mange og særs viktige for å fortelle landets historie, seier Geiran. 

Vestland fylkeskommune har utarbeidet høringsforslaget, som har vært ute til offentlig høring. Det har også vore god dialog med dei private eierne, Bergen kommune, Norges fiskerimuseum, Bergen kystkultursenter og Riksantikvaren. Bergen kommune sluttet seg til fredingsforslaget i bystyremøtet 31. januar i år. 

De tolv sjøbuene blir foreslått freda etter kulturminneloven § 15, samtidig med at området rundt blir foreslått freda etter § 19 i samme lov.