På ferietur i småbåt langs Helgelandskysten

Det er ikke størrelsen det kommer an på når ekteparet Lampe og Gjemdal legger ut på sommerens ferietur med båt. De siste årene har paret feriert i en åpen skjærgårdsjeep i aluminium.

– På den måten kommer vi nærmere naturen og kan kose oss med god mat og gode senger i land når vi måtte ønske det, sier Eivind Gjemdal til Båtliv. Han kaller ferien for Storefri fordi alt avhenger av været, ikke helt ulikt det store friminuttet på skolen.

Sommeren 2018 gikk turen langs Helgelandskysten, og den startet med planlegging sist vinter. Venner og bekjente med erfaring fra Helgelandskysten ble kryssforhørt, båtblader lest og nettet brukt til å finne interessante steder å besøke samt kartlegge severdigheter på ruten (og hvor venner med hytte og dusj bor). Her forteller Gjemdal om turen til Båtlivs lesere, deler av sine erfaringer med båten, og gir tips og råd til andre som har en drøm om å legge ut på lignende turer.

Rampe

Vi startet i Trondheim lørdag 14. juli. Båten ble fraktet på en tilhenger fra Oslo til Trondheim samme dag. Den ble tatt opp av vannet i Bestumkilen kl 11 og vi var i Trondheim kl 19.30. Båten er ikke større enn at det er fullt mulig å trekke den bak egen bil, men vi valgte å sette transporten bort til et profesjonelt firma. Vi hadde sjekket at det var ramper for utsetting av båter i Trondheim, men det fremgikk ikke på nettsidene til Trondheim Havn at rampene ikke fungerte på fjære sjø(!). Dermed måtte vi ta en matbit og vente på høyvann, og det ble sent før båten ble sjøsatt.

De 27 nautiske milene ut til Brekstad gikk på godt under timen på helt flatt hav. Vi ankom Brekstad på Ørlandet rett før midnatt. Men det er lenge lyst, så det gikk bra. Gjestehavnen på Brekstad er fin.

Blodfersk

Dagen etter var det meldt lettskyet vær med lite vind, og vi bestemte oss for å komme oss over Folda, som er et havområde som er markert med rødt for fare i Den Norske Los. Vi risikerer å bli liggende på været med vår lille båt, og derfor var det greit å komme seg raskt over dette havstrekket. Vi gikk opp langs kysten og spiste lunsj på Stokkøya, et paradis i godværet. De siste 20 nautiske milene gikk over åpent hav med store havdønninger, som ikke er noe problem for en liten båt. Vi gikk til det gamle fiskeværet Sør-Gjæslingan som har en flott og beskyttet gjestebrygge, der vi fikk en varm velkomst av rorbuverten. Vi hadde noe mat med i båten, men trengte middag. Så rorbuverten åpnet butikken for oss, og da dukket også en annen kunde opp. Vi slapp å spise hermetikk, for den andre kunden solgte oss en stor og blodfersk torskefilet som gav oss en ypperlig middag. Det var en flott stemning på øyene da solen gikk ned.

Hval

Dagen etterpå lånte vi en gammel robåt og rodde rundt øyene. Vi fikk en omvisning på Fiskerheimen og kastet etter hvert loss for å komme oss videre nordover. Vi gikk gjennom Viknaøyene i Langesundet og der støtte vi på en stor flokk med grindhvaler som jaget sild. Vi anslår at det var opp mot 100 hval i sundet og vi lå der i over en time og observerte dem. De var tett på båten og svømte også under den – en fantastisk opplevelse!

Målet for dagen ble Leka Brygge der hele stedet var fullt av tyske fisketurister. Hyggelig småprat på bryggen, men litt fortvilet å se at store fisk ble sløyet og kun ryggfileten ble tatt vare på, resten av fisken ble kastet før fiskerne gikk over til å grille bratwurst.

Den fjerde dagen brukte vi til å besøke Trollhatten. Vi la til kai ved Møyholmen, der det er en gjestehavn cirka tre kilometer nord for fjellet. Derfra fikk vi en fin tur til selve stien opp til hullet gjennom Torghatten.

Deretter gikk vi til Brønnøysund, der det faktisk var utsolgt for bensin på bryggen. Da er det greit å ha stor tank. Etter en matbit i Brønnøysund gikk vi videre til Straumøyan cirka 10 nautiske mil nord for Brønnøysund, der vi hadde en natt i telt. Rekordvarmt vær gjorde natten alt for varm, men på grunn av mygg og knott var telt nødvendig for å overnatte ute.

Neste stopp var Ylvingen, kjent fra TV-serien Himmelblå. Det var spennende å se øya i virkeligheten og å spise god lunsj på Café Himmelblå. Vi hadde håpet å besøke Vega, men alle hoteller og rorbuer var fullbooket (og vi ringte alle!), og da værmeldingen varslet vind og mye regn, gikk vi til Tjøtta i stedet og tok inn på trivelige Tjøtta Gjestgiveri. Det var greit å være under tak da regnet satte inn.

Tragedie

Vi ble på Tjøtta to dager, der «hviledagen» ble brukt til å være turister på land. Vi besøkte krigskirkegården der de omkomne etter en av verdens største skipskatastrofer ligger. M/S Rigel ble bombet av allierte fly 27. november 1944 i den tro at det var et tysk troppe­transportskip, mens det i virkeligheten var øst-europeiske krigsfanger som ble transportert. 2500 liv gikk tapt. Dette var den største enkelttragedien i Norge under krigen. Krigskirkegården ligger rett ved stedet der Rigel ble senket.

Kirkegården er også minnesmerke over russiske krigsfanger som mistet livet i Norge under krigen. 4000 navn er inngravert i bronseplater på kirkegården. Dette var et sterkt sted å besøke. For øvrig er hele Helgelandkysten full av mer eller mindre godt bevarte tyske kystfort, i stor grad bygget av krigsfanger.

Etter kirkegården besøkte vi vakre Alstadhaug kirke, Petter Dass-museet og Sandnessjøen, før vi tok buss tilbake til Tjøtta.

Bensinbæring

Fra Tjøtta gikk turen først til Herøy og så videre til Dønna og Solfjellsjøen. Herøy museum var spennende, ikke minst fordi de har en stor samling av nordlandsbåter. Bensin er vanskelig å oppdrive, spesielt fordi de ulike havneguidene ikke skiller godt nok på om det er bensin på stedet eller på selve bryggen. Ryktene gikk om at Sigurd Dahl på nordsiden av Herøy hadde bensin på bryggen. Det stemte bare delvis fordi lynet hadde slått ut pumpen og bensin måtte bæres. Det er tungt når tanken tar 250 liter, men en av brødrene Dahl stod klar på bryggen og hjalp til med lånetanker og tralle.

Vi hadde litt sjø på overfarten til Dønna, men Busteren går godt i motsjø bare man får farten opp slik at båten «flyter» over bølgene. Å gå i 25–30 knop i én meters motsjø er egentlig overraskende komfortabelt. Vi teltet meget enkelt på Solfjellsjøen.

Dagen etterpå gikk vi til Lovund. Vi hadde sett fjellet på Lovund i et par dager, og det var et fantastisk fjell å styre mot. Vi gikk innom Sleneset der det var litt dagen derpå-stemning i gjestehavnen på grunn av Skjærgårdsdagan 2018 som var arrangert dagen før. Vi gikk en tur over øya bare for å finne at kaféen som stod på kartet og på nettet, var stengt. Da er det greit å ha mat i båten.

Det var krevende navigering i området, med rikelig anledning til å justere på propellen hvis navigatøren har en dårlig dag…

Rorbuer

Overfarten til fantastiske Lovund var grei. Vi fikk oppleve storhavet, lundefugl, god mat, et fantastisk museum med god omviser, og vi fikk forståelse for omfanget av havbruksnæringen og spesielt Nova Sea. Turen rundt nordvestsiden av øye til Lundeuren var spennende. Lundefuglen har ikke ørnens flukt, den er mer som en bie, flott å se, vanskelig å fotografere.

Vi startet neste dag med litt mer sightseeing på Lovund før vi tok overfarten til Træna, som gikk unna på omtrent 20 minutter. Følelsen av «storhavet» blir ikke så stor på flatt hav. Vi gikk rett til Sanna, den ytterste øya på Træna, der det er en fin gjestehavn, flotte fjell, fantastisk utsikt og varm velkomst på Sanna Café til alle gjester. Sanna var et av turens høydepunkter. Turen opp til Gumpen gjennom en 300 meter mørk tunnel var spennende, med retur ned en veldig bratt li. Utsikten var utrolig.

Vi overnattet på Træna Rorbuer. Vi trengte tak over hodet fordi det var meldt kuling og regn. Med det været kom vi oss ikke videre. Værmeldingen indikerte tre til fire meter høy sjø, og vi var turister på Husøy på Træna den dagen.

Maksvær

Etter to netter på Træna løyet været i noen timer, men det ble meldt 10–12 meter per sekund fra kl 10. Vår plan var å gå videre til Myken, men gitt værmeldingen var det ikke tilrådelig å gå videre ut på Storhavet, så vi måtte komme oss inn i skjærgården igjen. Vi kastet loss tidlig og gikk mot fastlandet.

Vi spiste frokost på Hestmannøy, gikk inn til Svartisen og besøkte Gjerdøya med lunsj på Lyngvågen kafé og omvisning i den fantastiske hagen på Lensmannskontoret som absolutt er verdt et besøk. Vi fortøyde for natten på Klokkergården på Rødøya. De siste milene dit gikk vi om kapp med regnværet, og vi slo regnet med noen få minutter.

Klokkergården var meget koselig og hadde god mat. Vi tok turen opp til Rødøyløva og fikk med oss en helt utrolig solnedgang. Det var slik at vi måtte presisere på bildene som vi la ut på sosiale medier at de ikke var photoshoppet.

Neste dag regnet det og vi drøyde avreisen til været gav seg litt. Vi fikk nærkontakt med havørn syd for Rødøya – en stor opplevelse.

Lofoten neste?

Vi gikk videre til Bolga, spiste lunsj på bryggen der og fikk tak i bensin – ekte høytidsstund med full tank! Så gikk vi til Støtt og overnattet på Støtt Brygge etter en bedre middag.

I et utrolig maksvær kunne vi dagen etterpå runde det værutsatte Kunna og gå videre til Sørfugløy. Et paradis i slikt vær, soling (ikke bading), medbrakt lunsj og kaffe på primusen. Vi gikk videre til Arnøy der vi hadde fått låne hytta til noen gode venner fra Oslo. Avslutningsmiddag på Arnøy Brygge i kveldssolen var en flott opplevelse.

Siste etappe gikk fra Arnøy til Nygårdssjøen Marina. Nygårdssjøen reklamerer med at her kan du legge båten i opplag etter å ha tatt Helgelandskysten ett år, for så å ta Lofoten neste år. Så her tok vi båten i opplag – og så får vi se om vi neste år skal sydover igjen, eller om matrosen får viljen sin og at kursen settes nordover mot Kjerringøy og Steigen, og kanskje Lofoten.

Det går buss fra Nygårdssjøen til Bodø, men hva er vel bedre enn gode venner som hentet oss på Nygårdssjøen med båt, serverte lunsj på hytta og svippet oss over fjorden til Bodø og flyet hjem? Det sier alt om været vi opplevde at flyplassen var stengt i 90 minutter på grunn av problemer med rullebanen i det varmen.

441 nautiske mil

Totalt gikk båten 441 nautiske mil på turen. Ifølge Den norske los er det 295 nautiske mil fra Trondheim til Bodø, så det viser at vi hadde betydelig med sightseeing i løpet av turen. Typisk marsjfart ved ren transport er 25 knop, gjennomsnittsfarten vesentlig lavere. Snitt forbruk var 1,05 liter per nautiske mil, med godt samsvar mellom faktisk fylt bensin i forhold til utkjørt distanse fra kartplotteren og instrumentene om bord fra motoren.

Turen forløp helt uten dramatikk. Et par solbriller ble ødelagt, utover det ingen ting.

Vi hadde ingen problemer med været. Selvsagt var vi heldige med årets sommer, men vi hadde også kuling og høy sjø som måtte unngås. Ved å følge med på værvarslet kan slike turer gjøres med trygghet.

Naturen var fantastisk og verdt en reise i seg selv! Men like viktige, kanskje litt overraskende for oss, var de utrolig hyggelige menneskene vi møtte. Sørpå snakker vi i begrenset grad sammen, på Helgelandskysten var det mye mer sosialt. Dette har man hørt om, men at vi skulle få oppleve det slik var et stort pluss. Menneskelig sett er Helgelandskysten noe helt annet enn sørlandskysten og svenskekysten, det området vi har feriert i gjennom de siste 20 årene med unntak av et par lengre turer og noen utenlandske charterbåtturer. På Helgelandskysten var vi mer gjester enn turister.

Kystkultur

Helgelandskysten er en reise i kysthistorie, fiskerihistorie og moderne havbruk.

Det er en opplevelse å møte så mange hyggelige og vennlige mennesker. På Tjøtta Gjestgiveri kom vi sent inn. Det er ikke middagsservering på gjestegården, og langt til nærmeste kro, spesielt når man ikke har bil. Det løste verten Knut ved å tilby oss å låne hans kjøkken. Superhyggelig.

Å komme til Sør-Gjæslingan er som å være personlig gjest hos rorbuverten. Man ringes, tas imot, butikken åpnes som en ekstraservice, alle hilser på alle man møter.

På Ylvingen ble vi snakkende med to par som hadde feriert med seilbåt på Helgelandskysten i 30 år. Gjett om vi fikk tips til steder vi skulle besøke?! På flere av museene vi var innom ble vi spurt om vi ville ha en omvisning (for eksempel på Lovund og Herøy), og ved å si ja takk fikk vi en flott runde med informasjon om stedets historie.

På Sanna hjalp vi en annen båt til legge seg longside utenpå oss, og dermed hadde vi en kaffeinvitasjon til dagen etterpå. På Dønna kom vi i snakk med en kar som var nede for å se til båten sin, og dermed hadde vi to flotte tips til steder vi skulle besøke. Og tipsene stemte.

Vi ble også litt overrasket over omfanget av havbruksnæringen. Fergene var fulle av trailere, store anlegg og astronomiske tall for samlet produksjon – Norge produserer 30 millioner laksemiddager hver dag! Og velstanden næringen bringer til kysten var lett synlig.

Tusenvis av øyer

Helgelandskysten bød på fantastisk vær, sol og varme i 12 av 14 dager. Skjærgården byr på tusenvis av øyer og holmer, og ditto mange grunner og skjær, men det er litt vanskelig å komme i land der hvor det ikke er flytebrygger. Uten jolle og mulighet til å ligge på svai, vanskeliggjør tidevannsforskjellen full utnyttelse av skjærgården.

Dyrelivet var storslått. Masse fugl; lundefugl, havørn, ærfugl, ravn, et dusin ulike måker og masse småfugl. Sel ble observert i vannet og ikke minst grindhvalene i Langesundet var en stor opplevelse.

Solnedgangene var tidvis store opplevelser. Varm solnedgang på Dønna, og spektakulære solnedganger med skyer som ble røde, spesielt på Arnøy og Rødøyløva.