Leder Båtmagasinet

FARLIG: Mange flere drukner fra brygger og kai enn på sjøen.
FARLIG: Mange flere drukner fra brygger og kai enn på sjøen.

Flere drukner, men færre fra båt

I fjor var det en liten økning i antallet drukningsulykker, men færre fatale ulykker med fritidsbåt.

Publisert

Kommentar av sjefredaktør Ole Henrik Nissen-Lie

Det er en utbredt oppfatning at de fleste drukningsulykker her i landet knytter seg til båtlivet. Ofte får jeg høre fra folk at det er blitt så farlig på sjøen nå. Store og raske båter gjør angivelig båtlivet utrygt. Hvor har de dette fra?

Når jeg har kommet i prat om temaet, blir de fleste svært overrasket over å høre at flertallet av drukningsulykkene ikke har noe med båtlivet å gjøre. Det er en utbredt oppfatning at de fleste drukninger skjer fra båt, og at sjøen er blitt et stadig farligere sted med livsfarlige fartsmaskiner i hendene på uvettige båtførere.

Fakta er stikk motsatt. 88 personer druknet i Norge i fjor, og det var to flere enn året før, ifølge Redningsselskapet. Samtidig omkom 20 personer i ulykker med fritidsbåt, ifølge Sjøfartsdirektoratet. Det var en kraftig nedgang fra 2019 da 28 omkom i fritidsbåtulykker. Nedgangen fant sted i et år der Redningsselskapet spådde tidenes ulykkessommer, men både erfarne og ferske båtfolk klarte seg altså bedre enn noensinne.

Stabile båter

Antallet dødsulykker med fritidsbåt har vist en fallende tendens det siste tiåret, fra 36 døde i 2010 til 20 døde i 2020. Litt opp og ned går det, men kurven peker entydig nedover: Fra og med 2010 til og med 2015 døde i snitt 33,2 personer årlig i ulykker med fritidsbåt, mens det fra og med 2016 til og med 2020 har vært 25,6 dødsfall.

Større og mer stabile med mer pålitelige motorer og bedre utstyr bidrar til færre ulykker ute på sjøen. Stor oppmerksomhet rundt vestbruk har nok også bidratt til den positive utviklingen.

Statistikkene slår i hjel de fleste mytene om det farlige båtlivet. Det er ikke storm, store bølger eller glupske haier som tar livet av folk. Nei, omtrent halvparten av alle drukningsulykker skjer på elver og innsjøer. Fall fra land var også i 2020 den vanligste årsaken til drukning i Norge. I 2020 druknet 46 personer etter å ha havnet i sjø, elv eller vann fra land. Det er 13 flere enn i 2019, opplyser Redningsselskapet. Fordi stadig flere drukner ved fall fra land, har antallet drukningsulykker vokst siden vestpåbudet ble innført i 2014, mens færre altså dør fra båt.

Kyst

Og heller ikke blant de 20 dødsulykkene relatert til fritidsbåt er det havet som tar liv. Kun tre dødsfall fant sted på åpent hav, mens hele 11 fant sted i trange kystfarvann, seks på innsjøer og tre langs kai eller i havneområde. Selvsagt er ikke båtlivet risikofritt, men basert på statistikken er ryktet om sjøens farer altså betydelig overdrevet.

Mener vi alvor med å bekjempe det sørgelig høye antallet drukningsulykker, må vi finne andre løsninger enn bare å tre flytevester over hodene på kyndige båtfolk.

Å holde båtfolket ansvarlig for drukningsulykkene her i landet, blir å rette baker for smed.

Powered by Labrador CMS