Hole på skjæret

BESTIKK OVER BORD: Bestikket bør ikke kastes på sjøen, men forbli på land, eller helst ombord.

Båteiere har mye å fortelle om

Høsten er tid for ettertanke, skriver Hole på skjæret

Publisert Sist oppdatert

Høsten er tid for ettertanke. Hva var det morsomste vi opplevde på sjøen i år? Da svigermor falt over bord med suppetallerkenen? Når følte vi det største ubehaget? Da Rakkebåene ikke lå der de skulle?

Som båteier skal man alltid ha en liten bekymring liggende å skvulpe i hjernens senter for engstelse. Holdt fortøyningene da stormen kom mens vi var bortreist? Den lille bekymringen tar vi med også til vinteropplaget på land. Da er det ikke fortøyningen, men presenningen.

Slik sitter man og fabulerer, og så går tankene fryktelig langt tilbake. Hva er det morsomste vi har opplevd noen gang? Det morsomste, tja? Men det mest komiske - ingen tvil.

I hine hårde dager hadde vi gleden av å få være med Colin Archer til Skottland. Ikke hvilken som helst Colin, men originalen - nummer en. Vi seilte over i gunstig vind og fant uten problemer inngangen til den kaledonske kanalen. Her var det folk om bord som hadde sjømannskunnskapene i orden.

Det er spesielt å seile over Loch Ness, og enda mer spesielt ble det da damene vasket bestikket i en bøtte. Nå ligger det på bunnen av innsjøen. En av damene skulle være behjelpelig og kastet oppvaskvannet - og bestikket - over bord.

Skipperen ble ikke informert. Planen var å få kjøpt tilsvarende bestikk under landligge og ubemerket erstatte det vi hadde sendt ned til sjøormen. Vel, sjansene for å finne tilsvarende bestikk i ei krambu i Skottland var omtrent like store som å vinne Færder'n med ei A-jolle. Skipperen måtte informeres om uhellet. Han tok det pent.

Men komikkens høydepunkt kom noe senere. Vi hadde lagt til for ettermiddagen. Det var pent vær, vindstille og behagelig temperatur. Da fikk vi øye på en kar som sto og veivet med begge armene i en liten seilbåt 70-80 meter unna. Kroppsspråkets nødanrop! Hadde han gått på grunn? Var båten lekk? Hadde de sett sjøormen? Skulle kona føde?

Vi satte ut lettbåten og rodde bort til ham. Problemet? Han lurte på om vi kunne taue ham inn til brygga og fortøye den innleide båten for ham. Han hadde aldri tidligere vært i en båt!

Det var da ikke utleieselskapets jobb å sjekke om folk kunne betjene en båt. Deres oppgave var å tjene penger.