Min horisont
Behov for båtregister
Båter som ligger forlatt eller nedsunket ved brygger eller holmer, synes å være et økende problem. At eieren er vanskelig, eller umulig, å finne, fører ofte til at disse båtene blir et kommunalt avfallsproblem.
Kommentar/Min horisont:
Fra 1. januar innførte Sjøfartsdirektoratet et årsgebyr på 200 kroner for fritidsbåter registrert i skipsregisteret NOR. Ifølge Skipsregistrene er det per januar registrert 9065 fritidsbåter mellom syv og femten meter i NOR, og eier registrert per 1. januar blir ansvarlig for at gebyret betales. Ansvarliggjøring av registrert eier gjennom en årsavgift kan nok bidra til å gi en bedre oversikt over den delen av NOR-registrerte båter som er på vidvanke. Men de utgjør en svært liten del av den totale fritidsbåtflåten, og de er sannsynligvis også den delen av flåten det er lettest å gjøre rede for.
Sammenholder man tallene fra Båtlivsundersøkelsen (i overkant av 900 000 fritidsbåter), med tall fra Småbåtregisteret (155.000 aktive båter), Securmark (30 000 båter) og Skipsregisteret NOR (9066 båter), så forstår man raskt at antallet uregistrerte båter er betydelig – også når man trekker fra kajakker, kanoer og joller. Antallet forsikrede fritidsbåter her i landet er ifølge Finans Norge 340 680 per tredje kvartal i fjor. Det skulle tilsi at rundt 150 000 forsikrede norske fritidsbåter ikke finnes i noe register.
I dag kan det være vanskelig, ofte umulig, å identifisere hvem som eier selv en stor båt
Atle Knutsen
Siden vi ikke har noen registreringsplikt for båter under femten meter i Norge, så er uregistrerte båter å betrakte som løsøre. Dermed havner en uregistrert båt i samme kategori som grillen, hagemøblene, gressklipperen eller sykkelen. Når en uregistrert fritidsbåt blir forlatt ved en brygge eller synker i et havnedistrikt, ender den ofte opp som et kommunalt avfallsproblem som myndighetene må håndtere med hjemmel i havnelovgivning eller regler om forurensningsfare. Regningen, som ofte er betydelig, havner hos skattebetalerne.
Fordelene med et båtregister er åpenbart mange. I dag kan det være vanskelig, ofte umulig, å identifisere hvem som eier selv en stor båt. Et båtregister ville gjort det vesentlig enklere å identifisere fritidsbåter som er stjålet eller som av andre årsaker ligger henslengt. Ved søk og redning vil det være åpenbart nyttig å raskt kunne slå fast hvem som eier et fartøy som driver omkring. Et påbud om høyhastighetsbevis for førere av båter som kan gå over 50 knop, synes vanskelig å håndtere uten et båtregister.
Tidligere forsøk på å innføre et obligatorisk båtregister har møtt motstand på grunn av frykt for avgifter. Siden det i Norge ikke er skatt på løsøre, bør den diskusjonen kunne legges død.
Under forutsetning av at det blir håndtert på en riktig måte, er det all grunn til å ønske en velfungerende registreringsordning velkommen.
Atle Knutsen
Redaktør