Nabobåten

Nabobåten

Her ligger jeg - natten er omme.
Jeg sover ut rusen - flaskene tomme!
Ingen er lenger i tvil: Min tørst er størst,
- og jeg har havnens kraftigste røst!

Jeg stevnet inn mot byen
med skuta full av drikke.
Andre søkte nattelyen
- Jeg hadde fest i blikket.

Skjenende fant jeg omsider en plass
- fortøyde og ga så endelig gass!
Det gjelder å drikke seg full som et kar,
- for edru ser du sjelden han far.

Mitt båtliv er å feste og skråle
- i sær når naboene mine vil sove.
I den trøtte havnen holdt ingen tritt,
- Jeg er nabobåten du aldri blir kvitt.