utgave nr 1 2002
Skal gi gode råd om fritidsbåter
Publisert
Sist oppdatert
Det nyopprettede "Sakkyndig råd for fritidsfartøy" som består av Kongelig Norsk Båtforbund, Kystverket, Skjærgårdstjenesten (Statens Naturoppsyn), Norges Båtbransjeforbund, Norges Seilforbund, Polities Sjøtjeneste, Redningsselskapet, og sjøvettutvalgene hadde sitt første møte i desember. Rådet erstatter Sjøvettkampanjen som nå er nedlagt.
Oppnevnelsen av rådet gjelder ut 2004, og rådet skal møtes minst to ganger i året. Rådet skal bistå Sjøfartsdirektoratet i saker som vedrører fritidsbåter, og vil således være med på stake ut kursen for fritidsbåtpolitikken her i landet, hvor jo de fleste mennesker på en eller annen måte har et forhold til sjøliv og båtbruk. Det første møtet ble åpnet av sjøfartsdirektør Rune Teisrud.
Sakkyndig råd for fritidsfartøy skal være en møteplass for de mest relevante organisasjonene, hvor man kan diskutere sentrale problemstillinger og utveksle erfaringer. Ved sammensettingen av Sakkyndig råd for fritidsfartøy ble det lagt vekt på representantenes kompetanse i spørsmål vedrørende fritidsfartøy, samtidig som rådet ikke skulle bli unødvendig stort.
Båtførernes kompetanse
Et av punktene på agendaen gjaldt båtførernes kunnskap, holdninger og adferd. Selv om de aller fleste båtførere er kompetente og hensynsfulle, er det noen som ved sin adferd setter andres sikkerhet og trivsel i fare. Sakkyndig råd for fritidsbåter ba derfor Sjøfartsdirektoratet om å utrede konsekvensene av et eventuelt obligatorisk sertifikat for visse fartøytyper.
En langvarig kampanje
Samtidig med opprettelsen av Sakkyndig råd for fritidsfartøy ble Sjøvettkampanjen og dens styre nedlagt. Kjølen til Sjøvettkampanjen ble strukket i Sjøfartsdirektoratet på midten av 1960 tallet. I en periode var Sjøvettkampanjen underlagt Statens Informasjonstjeneste, men fra 1995 var kampanjen tilbake i direktoratet. Begrepet ”kampanje” brukes vanligvis om en tidsbegrenset aktivitet, og etter ca 35 år var tiden moden for en omstrukturering. Sjøfartsdirektoratet vil imidlertid fortsatt legge vekt på at vesentlige deler av det ulykkesforebyggende arbeidet drives på lokal, frivillig basis. Sjøvettutvalgene vil derfor fortsatt være en viktig ressurs i arbeidet med å spre informasjon og kunnskap om sikker og hensynsfull adferd på sjøen.
