utgave nr 3 2003

Njord: Festemidler for båt

Publisert Sist oppdatert

Del 18: 42 fot organisert vanvidd

Festemidler for båt

På Colin Archers tid var metallene for båtbygging rådyre. Polarskuta Fram ble plyndret for skruer og hengsler før hun kom til Fram museet. Gode festemidler til båt er fremdeles innmari dyre og vanskelig tilgjengelig. Når en skipshandel på nettet skal ha kr. 7,70 for en 5 cm lang treskrue, er det fremdeles folk i dette landet som gjør seg til kjeltring for et stykke metall.

Tekst: Ragnar Steinhovden

Bruk av metall i båt er et vanskelig fagområde som krever innsikt og erfaring. For metaller er ustabile materialer. Rent kjemisk sier vi at de danner ioner ved å avgi elektroner. I praksis betyr dette at de reagerer med omgivelsene i en kjemisk prosess kalt korrosjon (rust). I båter er metaller svært utsatt for korrosjon. Leverandører av festemidler har oppdaget dette og innført begrepet havmiljø som et av de mest korrosjonsaktive områder for festemidler.
Saltvann er en ganske sterk elektrolytt (ledningsevne for strøm). Det danner en elektrisk krets med strøm gjennom metallene og vannet. Det edle metallet i kretsen blir katode og det minst edle metallet blir en anode som tæres bort. Under vann må vi derfor velge like metaller som festemiddel. Men også elanlegget i båten kan danne ødeleggende krypestrømmer. (fra eks. neddykket lensepumpe i vann)
Korrosjon skjer også i fuktig luft. Vanndamp og oksygen er her utløsende faktorer. Vi kan redusere korrosjon på metallene i en båt ved å holde treverket så tørt som mulig. Elanlegget må isoleres godt fra treverk og bunnvann. Offeranoder av sink må brukes med omtanke. For mange anoder gjør bare vondt verre. Vi bruker metallet kobber til å lede strømmen til offeranoden. Kobberlederen må ha stort tverrsnitt for å være effektiv for så små strømmer som det her er tale om. Metallgjennomføringer i skroget bør isoleres mot treverket, for eksempel med epoksylim. For treverk kan også bli utsatt for tæring rundt metallfestene.

Metaller og legeringer

Begrepet stål er tvetydig og uten mening. For i praksis er festemidler av stål legeringer tilsatt ulike metaller for å gi ønsket styrke og korrosjonsegenskaper. For Njord bruker jeg "syrefast stål 316 passivt A4", ofte forkortet til "syrefast stål A4". Vi skal være obs. på at "rustfritt stål A2" ruster i havmiljø og er uegnet som festemiddel på båt. En skrue av A2 stål er umulig å skille fra A4 med det blotte øye. Men vi kan holde skruene mot et kompass. A2 skruen gir noen få grader utslag på kompaset, mens A4 gir ingen utslag på kompassnålen.
(Tabell inn her)

Andre aktuelle metaller i båt er:
Varmegalvanisering utføres ved at festemidlene (av jern 18/8) dyppes i flytende sink. Varmegalvanisering gir et mye tykkere sinklag enn elforsinking, og dermed bedre korrosjonsbeskyttelse. Tester viser at varmeforsinkede fester holder opp mot 30 år før de ruster i havmiljø mens vanlig elforsinking brytes ned på ca 5 år.
Bronse består av metallene kobber og tinn. Gode korrosjonsegenskaper, men vanskelig tilgjengelig og relativt dyrt.
Messing består av metallene kobber og sink, men legeringen tæres fort opp i havklima. Galvanisk korrosjon kan fjerne hele sinkinnholdet i messingen. Skruen blir som et tomt hylster fullt av bitte små hull og helt uten styrke. Messingskruer må under ingen omstendighet brukes til festing av vitale deler av en båt. De kan brukes til innredning.

Valg av festemidler

Festemidlene må velges ut fra belastningen de får i bruk og konsekvenser ved brudd. Dimensjonering og tegning av festene må vi overlate til en erfaren båtbygger. Vi må være oppmerksom på at festemidlene blir svekket etter tid og feste må dimensjoneres for aldring.
På Njord bruker jeg kun "syrefast stål A4" på alle fester, også i innredning. Vitale fester på båten, slik som kjølbolter, bolter i bunnstokker m.m. må ha festemidler av beste kvalitet. Bruk kun anerkjente leverandører, for kvaliteten varierer. Ta vare på faktura og batch-nummer på skruepakkene. For både forsikring og eventuelle nye eiere kan kreve dokumentasjon for materialkvaliteten.
Skruer må ha større tykkelse enn 4 mm for å feste skikkelig i tre. Legg skive under hodet på skruene i viktige fester der skruen får stor belastning. For enkelte kraftige skruer har lite hode, og stryken blir ikke unyttet, særlig i bløt tre som furu. I endeved øker vi lengden på skruen eller primer hullet med epoksy på en piperenser. Vent til epoksyen er nesten herdet og skru inn skruen. Skruen kan løsnes igjen ved å varme skruehode med en loddebolt. Epoksy er brukt i alle festene til Njord selv om de er skrudd. For epoksyen hindrer råteskader mellom festene der man vanskelig kommer til med impregneringsolje.

Kjølboltene

Kjølen på Njord er festet til bunnstokkene med 20 stk 16 mm gjengestenger i syrefast stål A4. En bolt alene ville kunne bære kjølvekten på 6,3 tonn så festene er kraftig overdimensjonerte. Men det skal de være. For festene blir svekket med tiden av korrosjon og belastninger påført ved krengninger og bunnkontakt. Bolthullene må tettes for å unngå lekkasje. Her boret jeg et 4 mm tykk hull ned til gjengestaget og presset ned epoksylim med en apotekt-sprøyte. (se tegning) Jeg ventet 15 min. slik at første påfyllingen med epoksy fikk trekke inn i treverket. Så etterfylte jeg med epoksy slik at hele borehullet ble fylt opp med epoksylim. Dette gir en god og varig tetting og en isolering metallet i boltene mot galvanisk korrosjon fra treverket.
Kraftig tiltrekking av muttere på syrefast stål fører som regel alltid til at gjengene skjærer seg sammen. Her må vi bruke et glidemiddel. Locktite 243 er et uunnværlig hjelpemiddel for festemidler. Det smører gjengene og samtidig låser mutteren. Låsningen Locktite 243 gir, kan åpnes senere med håndmoment. Den endelig tiltrekkingen/- låsing av kjølboltene gjøres om høsten. For da er materialene tørket og krympet.

Bruk gjengestang med omtanke

En gjengestang er gjenget hele lengden. De leveres normalt i lengder på 1 meter, og kappes til ønsket lengde. Men en 12 mm gjengestang er 11,6 mm fordi gjengesnittet har redusert tykkelsen. Det finns ingen lange treborer for denne tykkelsen. Når vi borer et 12 mm hull og setter inn en 11,6 mm gjengestang, har vi gjort en grov feil.
Eksempel: Bunnstokkene er limt og festet til hvert spant med 4 stk. 12 mm gjengestenger. Festet blir utsatt for moment og skjærspenninger når spantene i skroget får belastning. All belastningen kommer først på epoksy-limfugen siden hullene til gjengestengene er for store. Gjengstengene deltar ikke før limfestet ryker. Og da er det ingen stivhet i festet før gjengestengene presser sammen trefibrene 2-3 mm og etablerer motkraft i treverket. Et slikt feste er farlig og verdiløst siden stålet i festet ikke deltar sammen med limfugen.
Tiltak er påkrevd. Enklest er det å fylle hullet for gjengestangen med epoksy lim. Sett tynn plasttape på der mutteren skal sitte og ha epoksylim på gjengene på stangen. Før gjenestangen ut og inn og prøv å få mest mulig epoksylim inn i hullet. La dette trekk inn i treverket og etterfyll etter 30 minutter. La limet herde og fjern tapen med en stålbørste (rustfri for å unngå jernavsetninger som kan starte rust). Stram opp festet med likt tiltrekkingsmoment på begge sider samtidig. I et slik feste har epoksylimet trekt inn og herdet i treverket i hullet. Gjengestangen er limt inn i treverket og virker sammen med limfugen mellom spant og bunnstokk fra første øyeblikk av belastningen. Styrken er mangedoblet. Det er riktig å si at epoksy og syrefast stål har fremskaffet de sterkeste festene i trebåtens historie.
Skal du bore lange hull vertikalt, fest et lite vater med tape øverst på treboren. Følg med på vateret i starten av hullet slik at retningen blir riktig. Med dette verktøyet har jeg enkelt boret 40 cm lange hull med et avvik på 1-2 mm.

Forsenker og pluggskjærer

Njord har over 6000 forsenkede skruefester med hull som skal plugges. I skroget som skal males, er epoksy en rask og god løsning for de 3500 skruehullene. Men dekksbygget og innredningen lakkes og her må festene plugges med treplugg. Gode pluggskjærere er dyrt, men vel anvendte penger. For sparer du inn ett minutt arbeide per. hull, så utgjør dette over en uke arbeidstid.
En ringerunde til verktøyimportørene, viser at omtrent ingen har pluggskjærere lenger. Nisjen trebåt er for smal og de tjener ikke nok, svarte de. Clas Ohlson ble redningen. Så tillat meg skryt, for det er ikke mulig å bygge trebåt, hvis verktøyet forsvinner. Clas Ohlson har et sett med sju bor i diverse. dimensjoner. påmontert stillbare forsenkere for plugging. Prisen kr. 229,- er hyggelig og kvaliteten god, anbefales på det varmeste! Trepluggen til det forsenkede hullet lages med en pluggskjærer (USA produsert) i godt verktøystål til kr. 125.-. Verktøyene er slipbare.
Men Clas Ohlson har også verktøy for store plugger, 5 stk. i sett fra 15 til 35 mm. Betegnet som "tappeborsett med tilhørende kvist/- sylinderbor". Dette muliggjør plugging av større bolter, eller der du har satt en skive på skruen for å få ekstra styrke i festet. Også ypperlig til å bore ut kvister og plugge hullene. Nokså dyrt, men proff kvalitet. Det er mulig å få kjøpt ferdige treplugger, 2 – 5 kr. hos skipshandelen. Men plugger må være lik teksturen i treverket, og den varierer fra bord til bord. Så lag derfor pluggene selv.
Utvendig på Njord må epoksylim brukes til pluggene. Men innvendig er enkomponent Casco PVAC-lim (Cascol trelim ute 3337) et bedre valg. For epoksy trekker langt inn i treverket på siden av plugghullet og lager mørkere treverk, som en ring rundt pluggen. PVAC-limet derimot, limer så godt som usynlige pluggliminger, og er mye lettere å påføre. Piperenser er godt og billig verktøy for påføring av lim i plugghullene.