utgave nr 4 1998

Krysset Atlanteren i 1904

Publisert Sist oppdatert

Verdens første lukkede livbåt


Krysset Atlanteren i 1904


"Uræd" - verdens første overbygde livbåt i stål seilte ut fra Ålesund i 1904 og brukte fem måneder over Atlanteren. 24 år gamle Ole Brude var konstruktør av "Brudeegget". Til sommeren skal den seile igjen, nyoppusset og festpyntet.


AV DANIEL LISETH

Det ble bygd bare 15-20 Brudeegg. I dag er det bare ett eksemplar tilbake, og det står temmelig medtatt utenfor Ålesunds Museum, etter å ha hatt plass i flere år på Skansekaia til mange hurtigrutepassasjers fornøyelse.
Nå er gode krefter i gang med å samle penger til restaurering av egget som har stor kulturhistorisk og antikvarisk verdi. Planen er at Brudeegget skal settes i sjødyktig stand og seiles inn på Ålesund havn 7. august 1998 - i forbindelse med byens 150 års jubileum.
Det ville være naturlig at de mange som i dag innser betydningen av sikkerhet til sjøs, gir sitt bidrag til arbeidet som Ålesunds Museum har satt i gang. Prinsippet lukket livbåt er i dag stadig mer tatt i bruk verden over i kampen for sikkerhet og trygghet for mannskap og passasjerer.

Fem måneder i Atlanteren

Kunne dette egget seile til Amerika ? Ja. "Uræd" brukte fem måneder med et mannskap på fem over den stormpiskede Atlanteren. Rustent og medtatt, med brukket jernmast strandet Brudeegget ikke langt fra Boston i januar 1905. Det vakte oppsikt! Men det må tilföyes at det første forsøket ikke var vellykket: Brudeegget sprang lekk ved Godøya like utenfor byen og måtte slepes inn igjen. Men unge Brude gav seg ikke. Et par uker senere var "Uræd" under seil igjen. På vei til Amerika.
I Festskrift til Redningsselskapet fra 1981 hadde Sigmund Strøm en dramatisk skildring av den livsfarlige ferden:
" En voldsom, østlig orkan hamret løs på ekspedisjonen. Bleke og magre satt de rundt bordet. Ivar Thoresen som stod til rors med hodet opp gjennom utkikkstårnet, sa at han aldri hadde sett slikt hardt vær.
Bak sin angst undret Brude seg over om Thoresen kjente det samme som de andre, om også hans redsel lå som en knytteneve av hardhet i mage og bryst. I storm etter storm hadde Thoresen sittet ved roret og lenset unna glidende fjellvegger av hav, inntil trettheten tvang ham til å slippe taket og en av de andre overtok. Hvorfor viste han ikke redsel som de andre? Thoresen hadde sin Gud. Brude visste ikke om han trodde på Gud... Hans verden var skip, tegninger, teknikk - oppfinnelser han kunne gjøre uten å tenke på deres samfunnsfunksjon, om mennesker egentlig trengte dem eller ønsket dem. Oppfinnelser hadde en slags egenverdi. De var en sluttetverden som levde sitt eget liv...

Storm og orkan

" 17. desember viste barometeret at en nytt uvær var underveis. De ryddet og reparerte dårlig tauverk, løse gjenstander ble bundet fast, og rommet under dørken ble fylt med sjø. De håpet at ballasten var tung nok til å hindre jernmasten i å trekke egget rundt. Etter arbeidet satte de seg rundt bordet og ventet. Thoresen skrev i sin bok at et stort skip neppe ville ha klart det "Uræd" hadde vært gjennom: Han avsluttet med følgende setning:
" De store sjøene i går natt var et fryktelig syn. De kom rullende mot meg som de ville sluke meg."
En sydøstlig storm rullet opp av horisonten. To doble rev ble satt i trehukken, og fartøyet hadde såvidt styringsfart... Stormen ble til orkan. De så ingenting, men følte at grådige sjøer brøt dem ned. Med frosne bevegelser forsøkte de å holde seg fast i bordet, men det var umulig å unngå slag av ruglete jernvegger som rullet ned mot dem... De visste at de skulle dø, i den larmende stillheten mellom trange jernplater...
Vinden spaknet langsomt. Orkanen hadde drevet dem nordover, og i følge beregningene var det like langt til Boston som til New York. Egget drev nesten uten styring utenfor dem amerikanske østkysten. Siste del av reisen ble mer og mer tilfeldig. 21. desember ble kursen satt for Cape Cod...
24. desember og julaften. Egget lekket meget. De lenset det for sjø, ordnet litt i kabinen. Madsen serverte røykt flesk og poteter..."
De første som så "Uræd" trodde ikke karene hadde seilt helt fra Norge i denne underlige farkosten. Målet var New York, men en kraftig storm fra sydvest blåste opp 3. januar, etterfulgt av et tett snøvær. 4. januar var det nesten slutt på mat og vann. Egget var lekk. Det var svinekaldt.

For tidlig ute

Unge Ole Brude var for tidlig ute med sin geniale idé. Sikkerhet til sjøs opptok ikke rederiene mye den gang - en skarve sjømann eller fisker var det "ikke så farlig med". Andre oppgaver fant man viktigere. Ole Brude var pionéren i arbeid for sikkerhet til sjøs ved århundreskiftet. Men bare 15-20 Brudeegg ble bygd fram til 1920-årene.
I dag har konstruksjonen kommet til sin rett. Eggformede og lukkede livbåter brukes av moderne fartøy på alle hav og på oljeplattformer. I 1948 - lenge før dette gjennombruddet - døde Ole Brude i USA dit han emigrerte som en bitter mann i 1908.

Sikkerhet salderingsposter

I 1860-årene fant man nye fangstfelter. Handelsborgere ble redere, fiskere drog ut fra kysten og ble en ny yrkeskategori. De nye fangstfeltene, nye fartøytyper og ny redskap ble prioritert fremfor satsing på sikkerhet for de som arbeidet ombord. Trygghet og sikkerhet ble ofte salderingsposter på rederiets driftsbudsjett. De offentlige myndigheter var heller ikke opptatt av fiskeres sikkerhet. I 1908 kom den første loven om ulykkesforsikring også av denne yrkesgruppen. Andre fikk lov om arbeidsbeskyttelse allerede i 1892.

Drukningsdøden

Ole Brude ble tidlig sjømann og måtte være vitne til at mange arbeidskamerater led drukningsdøden fordi livbåtene var slik at redningsarbeidet ofte ble umulig. Her måtte noe gjøres. For egen regning og risiko fikk han bygd den første overbygde livbåten som fungerte, og for egen regning og risiko seilte han "Uræd" over Atlanteren, fire år før sjøfolk kom under en lov om arbeidervern. Dette er verd å huske - hundre år etter.

Tidlig ute med stål

Brudeegget var et tidlig forsøk på å bygge et fartøy i stål, en teknologi som begynte å bli tatt i bruk rundt århundreskiftet. Da stålfartøyet viste seg å kunne tåle ferden over Atlanteren, kunne dette også betraktes som litt av en seier for norsk verftsindustri. Det første egget ble bygd ved Aalesunds Mekaniske Verksted (senere Liaaen), de senere bygde Mjellem & Karlsen i Bergen.

"Utslitt" minnesmerke

Brudeegget ved Ålesunds Museum er forsökt holdt vedlike, men ikke alle reparasjonene er utført etter "oppskriften". Under vannlinjen må det betydelige renovasjoner til. Mast og seil er i dårlig forfatning, innredningen er fjernet og må rekonstrueres. Brudeegget ble gitt i gave til Ålesund kommune ved 100 års jubileet i 1948 og har stått som et symbol på den tiltaksånd som har preget denne byen.

Powered by Labrador CMS