Drivstofføkonomi - uavhengig av hk-tall

DRIVSTOFFØKONOMI UAVHENGIG

AV MOTORSTØRRELSEN

Av Monsen og Hans Due

Er du av dem som har trodd at det er mer økonomisk å kjøre i samme hastighet med en 50 hk. påhenger med 3/4 gasspådrag enn en 30 hk. på maks. turtall? Glem det. Forskjellene i bensin-forbruk pr. nautisk mil er nemlig mikroskopiske, og heller i favør av 30-hesteren.

Marine Power som bl.a. importerer Mariner og Mercury påhengsmotorer har testet en 30 hk, en 40 hk, en 50 hk, en 60 hk, og en 75 hk. påhenger på samme båt for å måle hastigheter og drivstofforbruk samt valg av riktig propell. Alle motorene er presset til maksimalt turtall med forskjellige propeller. Toppfarten kan variere en god del med de forskjellige propellene, men overraskende nok var forskjellene i driv-stofforbruket meget små nesten uansett hvilken propell man valgte. 0,07 liter pr. nautisk mil var den største forskjellen som ble målt, men i de fleste tilfellene lå forskjellene på 0,01 -0,02 lt. pr nautisk mil.
Men det mest overraskende var faktisk at den minste motoren ga den beste drivstofføkonomien pr. nautisk mil uansett hvordan man regner. Riktignok kommer du deg fortere fram med en større motor, men det er ikke billigere å kjøre av den grunn, heller ikke hvis du holder samme hastighet med alle motorene.
Hvis du øker vekten ombord i båten (i testen en 16 fots Rana) fra to til fire personer, altså en gjennomsnittsøkning på 150 kg, ga heller ikke dette de store utslagene på drivstoff-økonomien. Fra en halv en desiliter pr. nautisk mil på det meste, til faktisk å synke litt i ett tilfelle.
Den største målbare forskjellen ved valg av propell er hastigheten som kunne forandre seg opp til tre knop. For 30-hesterens vedkommende ble det ingen forskjell i hastighet i det hele tatt ved å gå ned 3/4 tomme på størrelsen på propellen.
Hva som ikke kan måles umiddelbart, men som man vet fra tidligere er at dersom motoren må slite tungt på grunn av for stor propell, vil slitasjen på motoren øke. Det har selvsagt også med total driftsøkonomi å gjøre, men hvor stor slitasjen vil bli, er det vanskelig å si noe om.
Forhandlerne har tabeller å gå etter som viser anbefalt propell når motorstørrelse, båtens vekt og egenskaper tas i betraktning. Men det er ikke bestandig tabellen gir det korrekte svar, blant annet fordi det enkelte skrogs egenskaper kan variere mye. Derfor anbefaler vi prøvekjøring med ulike alternativer hvis det er tvil. Prøv ytterpunktene (den største og minste propellen blant de aktuelle) først. Virkningen av for stor propell er tydelig: Båten sliter meget tungt for å komme opp i plan og aksellerer tregt. Forholdet kan best sammenlignes med en bil som presses i fjerde gir oppover en bakke.

Effekt og turtall

En tommelfingerregel er at propellen skal tilpasses kombinasjonen båt/motor slik at turtallet på full fart med normal belastning ligger i de øvre 25 % av det anbefalte turtallsområde. Virkningen av propellens stigning kan sammenlignes med giret på en bil. Når stigningen på propellen endres, vil også turtallet bli endret. Ideelt skulle man altså hatt et utvalg propeller ombord og skiftet lynraskt etter som bruken varierte. Siden det ikke lar seg gjøre, gjelder det altså å finne fram til en propell som representerer et fornuftig kompromiss mellom turtall, effekt, propellstørrelse og stigning. Det er komplisert, men i praksis ikke umulig å finne ut av. Og heldigvis har man tabellene som rettesnor. Be om å få se tabellene hos forhandleren, og nøl ikke med å forlange prøveturer med de ulike propellalternativer før det endelige valg tas.