Båtskolen: Sleping

Båtskolen: Sleping

Under denne vignetten vil vi ta for oss noen av de mange utfordringer som møter den nybakte båtfører. Vi vil berøre temaer fra sjømannskap til praktisk vedlikehold - til nytte og glede for både ferske og garvede båtfolk. I denne fjerde artikkelen tar vi for oss noen enkle råd som kan være nyttige - enten du selv trenger slep, eller må gi andre sjøfarende en hjelpende tamp.

AV ATLE KNUTSEN

På vindstille, flatt vann kan du slepe fartøyer langt større enn ditt eget. Vi har vært vitne til en venn slepe en 80 fots lekter med Tunejolle og 9.9 hk Tohatsu. Den slags stunts er imidlertid ikke å anbefale for noen, men det sier litt om hva man kan utrette med relativt liten slepekraft. Når været er bra, vel å merke. Størrelsesforholdet mellom havarist og slepebåt må alltid vurderes, og det er spesielt viktig å være klar over at ingen fritidsbåter er konstruert for å utføre slep. Fritidsbåter har sjelden festeanordninger som er tilstrekkelig dimensjonert i situasjoner hvor påstanden på slepet øker, det vil si når vind, strøm og bølger øker i kraft og størrelse. I tillegg er motor og propell konstruert for fart og ikke for trekkraft.
Men må man, så må man. Den første utfordringen er å få sleperen ombord på havaristen. Mulighetene er flere. Under helt rolige forhold kan man gå helt opp til havaristen og kaste trossa over til den som trenger assistanse. Her må skipperen vurdere egne manøvreringskunnskaper i forhold til egen båt og de aktuelle værforholdene. Uansett – skal du enten kaste over eller få kastet over en sleper, går du opp til havaristen på hans le side. Velger du å bruke en kasteline, slipper man å gå helt opp til havaristen. Husk å kaste i medvind, det vil si at du må gå opp mot havaristen på lo side.

Når du har fått sleperen ombord, må den gjøres skikkelig fast. Dessverre er mange fritidsbåter utstyrt med for svakt festede kryssholt. En annen løsning er å feste sleperen i båtens ankervinsj, som er sterkere enn kryssholtene. Dersom sleperen festes i kryssholtene/pullertene, bør det lages en hanefot i enden av slepetauet. Dermed får man fordelt belastningen på to kryssholt. Hanefoten vil lette manøvreringen av slepet, samt holde havaristen mest mulig i senter aktenfor deg selv. Uten hanefot kan man risikere at havaristen seiler fra side til side. For å gi slepebåten optimal manøvreringsevne, bør sleperen festes så langt fremme som mulig slik at akterenden styrer best mulig.
Slepes større båter, bør ingen være i nærheten av der hvor sleperen er festet. Ryker festet på en av båtene, eller tauet brister, vil det kunne slå tilbake som en strikk.

Lengden på slepet, og dermed avstanden mellom båtene, må avpasses etter forholdene. Under sleping i åpent farvann og under dårlige værforhold bør slepetrossa være så lang at en del av den er i berøring med vannet. Dette demper de kraftigste rykkene. Ved slep i trange farvann må slepets lengde og fart reduseres, slik at man kontrollerer slepet med kortere responstid. Når det gjelder valg av trosse, bør denne være så solid som mulig og ha den nødvendige lengden. For de fleste båters vedkommende faller valget da på ankertauet.
Ved avslutning av slep må man sørge for tilstrekkelig plass til den nødvendige manøvreringen. Ikke vent til du er midt inne på havna. La havaristen få nødvendig slakk på sleperen, for så å slippe løs. Farten er allerede redusert og du kan sige sakte fremover mens mannskapet drar inn sleperen. Ikke under noen omstendigheter må du reversere så mye at du bakker. Risikoen er stor for å få sleperen i propellen. Da er det plutselig to havarister på havna. Når sleperen er tatt inn, kan du konsentrere deg om å buksere havaristen til kai, dersom du mener at du med eget fartøy og ferdigheter er skikket for jobben. Hvis ikke, overlat den til profesjonelle.