utgave nr 1 2001

Kysten Rundt

Publisert Sist oppdatert

Båtfest i Brest

Hvert fjerde år arrangeres verdens største trebåtfestival i Brest nord på Bretagnekysten av Frankrike. Festivalen ble i år ansett for å være det største kulturarrangementet i Europa. Så tiltrekker den seg da også rundt én million besøkende. Vanligvis deltar flere norske båter, og i år var vi representert med elleve fartøyer, blant dem motorkutteren "Faxsen" fra Bodø og "Anna Rogde" fra Harstad. 70-foteren "Faxsen", bygd i Mosjøen i 1916, førte i tillegg den råseilriggede nordlandsbåten "Friheden" i lasten.
Det er Kystlaget Salta i Bodø som eier "Faxsen" som regnes for å være en svært autentisk representant for sin type båter, med en 1939-modell 1-sylindret Wichmann på 50 hk som altså slo taktfulle slag fra Bodø til Brest og hjem - via Shetland, Caledonia-kanalen og nederlandske vannveier. I Brest lå de elleve båtene ved den norske "minilandsbyen" bestående av seks hytter der Norge blant annet eksponerte reiseliv, kultur og fisk.

Nye krefter i ”Hitra”

Den amerikanskbygde ubåtjageren og siste Shetlandsbussen KNM Hitra, som i sin tid ble gjenfunnet som vrak i den svenske skjærgården og totalrestaurert ved Oma Båtbyggeri på Stord, har lenge strevd med slitne motorer. For at Hitra skulle kunne fortsette sin seilas som "levende" krigsminnesmerke og flytende museum, måtte den gamle damen regelrett få nye krefter. Som alltid ved slike høve er kronerulling løsenet, og nye MTU-motorer har i høst kommet på plass i maskinrommet. De gamle motorene er konservert på Haakonsvern i Bergen og skal ombord igjen når Hitra i fremtiden ikke lenger kan seile.
Hitra ligger nå i vinteropplag og får nødvendig pleie på Haakonsvern før sommerens omfattende program. Skuta skal på tokt langs store deler av Vestlandet, og ventelig en tur til Shetland på sensommeren - over et havstykke hun kjenner godt.

LIVSGLAD FEMTIÅRING

AV ATLE KNUTSEN

De har meget å prise Herren for i Drøbak Båtforening. Ikke bare fordi Han har tilgodesett foreningen med et så rikt utvalg "menneskelige legeringer", som den frodige formann Tom Kristiansen uttrykker det. Femtiåringen kan også by på et unikt samhold blant sine 350 medlemmer i den lille byen ved Oslofjorden - og et aktivitetsnivå utenom det vanlige.
Drøbak Båtforening har med sin virksomhet blitt en foregangsforening i Norge. Slik kan det bli, når innstillingen er som formannen beskriver den: "Det er viktig at man lar "klokkene ringe et varsku", som gammelkommandant Skaug pleide å uttrykke seg, - dersom "det æ'kke mitt problem"-syndromet skulle få noe i nærheten av et fotfeste innenfor våre moloer."
Foreningen har bygget opp en maritim samling, arbeider med å etablere Oslofjordens eneste saltvannsakvarium for forskning og undervisning, CD-innspilling av Cabinorkesteret er i komminga, og en fornøyelig jubileumsbok med den megetsigende tittelen "- For livets glade..." er utsendt til alle medlemmene. Tittelen sikter selvsagt til de mange glade gutter for hvem solen alltid blir hengende i horisonten, men boken inneholder også omtale av kvinnene som trer støttende til.
Etter å ha lest boken, og sett bildene fra de mange turene, fra samværene på Bergholmen, de hevede ølflaskene og sigarene i guttas munnviker - fornemmet vi en tørke i strupen. Antakelig slukket de selv tørsten og tente sigarene under jubileumsfesten 11. november. Vi sier vel overstått - og gratulerer!

Nei til piggsko!

Vi er fortrolig med det lille forbudsskiltet på bildet, men det store var nytt for oss. For hvem i alle verden kan finne på å gå ombord i en båt med ”piggsko”? Kanskje golfspillere kan være så gale. Vi vet at stadig flere bringer golfkøller ombord i småbåter, så kanskje dette skiltet snart dukker opp også i andre farkoster. Denne båten er litt spesiell. Den frakter nemlig golfspillere fra fastlandet og ut til en av landets mest eksklusive og eneste helprivate golfklubb, nemlig Oustøen Golf og Country Club i Oslofjorden utenfor Snarøya.

Vikingskipet ”Visund” gjenoppstått

I stevnen på Olav den Helliges skip ”Visund” sto et gullbelagt bisonhode. Det norrøne navnet på den europeiske bisonoksen visent var visundr, og skipet til Olav Haraldsson ble oppkalt etter den. Det var et storskip på 30 rom, bygd i Nidaros i 1026. Skipet er nevnt flere steder i Snorres kongesagaer.
En flott kopi av kongeskipet er bygd av elever i andre skoleår ved Fosen Folkehøgskole i Rissa i Sør-Trøndelag. Denne skolen har de siste 20 årene prøvd å berge restene av en tusenårig tradisjon med å bygge åpne råseilbåter. De har bygget alt fra små færinger til storskip over 50 fot. Lærerne har gått i skole hos lokale båtbyggere. Gokstadkopiene ”Gaia” er bygd på Bjørkedalen i Volda kommune og ”Lofotr” er bygd ved Bø i Lofoten av de samme karene som bygde Gaia. ”Visund” er 44 fot lang, men bare 75 centimeter dyp. Den har én mast med råseil. Gruppa som seilte den sørover til Sarpsborg brukte bare to uker på turen, og var forbauset over hvor fort den gikk. Her ankommer skipet til Skjærhallen på Hvaler.

NATUR SOM LEGER

Flekkerøy Skjærgaardssanatorium ligger på toppen av åsen, med flott utsikt over Skålevik og havet. En slik utsikt var et legemiddel i seg selv.

”Oppe på klippene er det et vidunderlig skue utover havet, hen til Oksøy store fyrtårn. Makrellskøytene styrte nettopp ut. Bølgeslagenes brus lød innover landet,” skriver Yngvar Nielsen etter et besøk på Flekkerø Skjærgaardssanatorium i 1904, året etter innvielsen.
Stedet var slett ikke beregnet på syke mennesker, sjøl om navnet tilsier det. Fra midten på 1800-tallet hadde kursteder kommet i rask rekkefølge rundt hele Skagerrak, særlig på den svenske vestkysten. Rundt Oslofjorden lå det også flere, men ingen på Sørlandet. Kysten her lå for langt unna dem som hadde råd til slike ferier.
Vann som kurmiddel har en lengre historie. Helsebringende kilder med mineralholdig vann hadde lenge vært valfartssteder for syke og kraftløse. Nå fant legene ut at det å bade i havvann kunne gi deg bedre helse. Samtidig drakk kurgjestene vann i forskjellige varianter.
Saltet og kulden i havvannet skulle helst treffe kroppens nerver direkte. Derfor var badedrakt opprinnelig forbudt, og dame- og herrebadene strengt atskilte. Dessuten måtte du følge reglene, havet var farlig:
”Kle raskt og uten å nøle av deg og stig besluttsomt ned i vannet. Når hele kroppen er dyppet i saltvannet, bør du stille deg rett opp og ned slik at vannet når deg til kneet. Vend deg mot stranden og vent på bølgene, og gjør et lite hopp når de når deg,” heter det i en lærebok fra 1914 om ”Sommerbad i åpent vann”.

Powered by Labrador CMS