Velg kikkert med omhu

Velg kikkert med omhu

Kikkerten er obligatorisk i alle båter, men først når lyset svikter, forstår du hvor viktig en god og lyssterk kikkert er for sikkerheten. Slik velger du riktig kikkert.

Av Jon Winge

I god sikt har vi nytte av en kikkert for å identifisere staker og landemerker på avstand. I nedsatt sikt, kommer den virkelig til sin rett. Med en god kikkert kan du se i mørket på en helt annen måte enn ellers. Ting som er skjult av regn og tåke, dukker også fram gjennom optikken. Det er faktisk aldri så mørkt på sjøen at du ikke ser noe som helst gjennom en god og lyssterk kikkert. Kikkerten lager ikke lys, men når du setter den for øyet en mørk natt, kan du plutselig se ting som ellers er skjult. Det kommer av at kikkerten trekker det hele nærmere. En vanlig kikkert gjør altså det meste ut av det lille lyset som er.
Det optiske systemet i en kikkert er sammensatt av er rekke glassele-menter; både linser og prismer, og kvalitetsforskjellen begynner allerede i glasstypen. Gode (og dyre) kikkerter har linser av spesialglass som slipper så godt som alt lys gjennom, mens simplere glass stjeler lys. Den viktigste hindringen er i overgangen mellom glass og glass, eller glass og luft. For hver ny over-gang tapes det lys, og ettersom en moderne kikkert er sammensatt av mange elementer, kan tapet bli stort. For å gjøre det minimalt, skal glassflatene være antirefleksbehandlet, et glinsende ofte blåaktig belegg, på samtlige glassflater i kikkerten. Kvaliteten av denne behandlingen er viktig. Fargen på belegget har ingen betydning. Enhver linseoverflate er en del av en kuleflate, og jo mer nøyaktig fasongen er, jo skarpere og klarere bilde får vi.
De forskjellige elementene er både konvekse og konkave, og mange av dem kittes sammen til grupper. Da må de selvsagt være perfekt tilpasset, slik at det er full kontakt over hele anleggsflaten.

Pris og kvalitet

Alle kan lage kikkertlinser som gir et akseptabelt bilde i midten, men bare de beste klarer å gi et skarpt bilde over det meste av bildeflaten. Ingen har hittil klart å gi skarphet helt ut i randen. Du kan ta for deg to tilsynelatende like kikkerter. Den ene koster 400 kroner, den andre kanskje fem tusen. Den første kan ha et fint bilde i godt lys og det er bra kontraster i det du ser. Når det blir mørkt, gir kikkerten ikke så mye fra seg. Det hjelper ikke stort med gode linser hvis de sitter så dårlig montert at de kan komme ut av stilling. Mister du den billige kikkerten i dørken, må du kanskje blingse etterpå for å kunne se i den med begge øyne samtidig. De dyre kikkertene (gjerne fra rundt kr 3000 og oppover) har et briljant bilde over nesten hele synsfeltet, viser klare detaljer på langt hold i mørket og tåler røff behandling.
En kikkert med god optikk er i stand til å vise et skarpt og detaljert bilde lenge etter at øyet har gitt opp. Tester du en billigkikkert om natten, får du en ubehagelig overraskelse: Det kommer i og for seg lys ut av kikkerten, men bildet klapper sammen og blir bare grums! Alle kikkerter spesifiseres med to tall og et gangetegn imellom, for eksempel 7 x 50. Det første tallet er forstørrelsen, og det andre er diameteren på objektivet, altså den fremre linsen på kikker-ten. Jo større diameter, desto større lysstyrke innenfor en gitt forstørrelse.

Forstørrelse

Når vi sier at en kikkert forstørrer ti ganger, betyr det at den rykker det du ser på ti ganger nærmere. En stake på hundre meters avstand blir så stor i kikkerten som om den hadde vært ti meter unna. Stor forstørrelse er nyttig, men byr også på ulemper. Mer enn syv-åtte ganger gjør det umulig for de fleste av oss å holde kikkerten stille nok til at vi ser helt klart, selv med fast grunn under føttene. Om bord i en båt burde vi helst ned i en forstør-relse på 4 eller 5 for å få bildet til å stå forholdsvis stille, men da ser vi ikke like godt med kikkerten om natten. Syv gangers forstørrelse er etablert som båtkikkerten i alle miljøer.
Siste nytt er kikkerter som bruker en liten mekanisme til å stabilisere bildet slik at det blir stående i ro, uten å påvirkes nevneverdig av at du skjelver på hånden eller står ustødig. Da kan man velge vesentlig større forstørrelse, selv på sjøen, og fremdeles kunne skjelne detaljer. Slike kikkerter er forholdsvis dyre, men bruksverdien kan være så høy at prisen kanskje kan forsvares. Canon er i teten her.
Objektivdiameteren avgjør hvor mye lys som kommer inn i kikkerten, men det er lysmengden som kommer ut av den igjen som teller. Utgangspupillen forteller den egentlige sannhet om lysstyrken. Dette er et faguttrykk for det lille sirkelformede lysfeltet som du ser i kikkertens okular når du holder den mot lyset på litt avstand. (Okularet er det bakerste linsesystemet, som du holder inn mot øyet). Størrelsen på utgangspupillen er resultatet av objektivdiameteren dividert på forstørrelsen. En 7 x 50-kikkert har følgelig en utgangspupill på 7,1 mm diameter, mens en 8 x 40-kikkert bare kan vise til 5 mm.
Jo tykkere lysstråle ut av okularet, desto mer lys til øyet. På 7 x 50-kikkerten har lysstrålen et tverrsnitt på ca 40 mm2, mens 8 x 40-kikkerten bare har ca 20 mm2 – altså bare halvparten!

Pupillene lysømfintlige

I godt lys er pupillene våre små og vi ser ingen forskjell på lysstyrken til forskjellige kikkerter, for selv små utgangspupiller er store nok til å fylle dine egne pupiller med lys. I mørket åpner pupillene seg for å slippe inn mest mulig lys. De kan oppnå en diameter på ca 7 mm. I en god nattkikkert må lysstrålen fra utgangs-pupillen ha så stor diameter at den kan fylle hele den vidåpne pupillen med lys. Tykkere lysstråle enn maksimal pupillåpning er liten vits, for resten av lyset faller utenfor.
I brosjyrer kan man støte på begrepet relativ eller geometrisk lysstyrke. Tallet er bare teori, og står for kvadratet av diameteren på utgangspupillen. Dette kvadratet er egentlig uinteressant, fordi både utgangspupillen og øyets pupill jo er sirkelformet. Noter deg imidlertid at et tall lavere enn 49 (7 x 7) betyr at utgangspupillen har mindre diameter enn den bør ha i en god nattkikkert.
Et annet teoretisk begrep er skumringstallet som betyr kvadratroten av forstørrelse ganger objektivdiameter. Jo høyere skumringstall, desto bedre syn i dårlig lys. Ved 7 x 50 er det 18,7.
Jo kraftigere forstørrelse, desto smalere blir synsfeltet. En kikkert på 7 x 50 bør ha et synsfelt på 7 grader. Enkelte fine instru-menter kan ha noen tideler mer, og det betyr ganske mye. Synsfeltet skal stå på kikkerten. Ofte uttrykkes det i antall meters bredde på 1000 meters avstand. Med en 7 graders vinkel blir synsfeltet på den avstanden 123 meter.

Skarpstilling på to måter

Et linsesystem kan bare gi et skarpt bilde innenfor et avgrenset avstandsområde. Vi må derfor ha avstandsinnstilling på kikkerten som på kameraet, men det viser seg at det går an å lage kikkerter med stor dybdeskarphet. Riktig fine instrumenter kan ha skarpt synsfelt fra uendelig og helt ned mot 20 meter. Bare når du skal se på noe som er nærmere enn dette, behøver du å skarpstille. På billigere kikkerter er dybdeskarphetsområdet mindre.
Det mest populære er å ha skarpstillingen i sjanæret – forbindelsesleddet mellom de to rørene. Med en midtskrue beveger du begge okularene ut og inn samtidig. De sitter festet til en todelt tverrligger og glir ut og inn i kikkerten. De fleste "ovnsrør", og enkelte edlere kikkerter har slik avstandsinnstilling, men for at typen skal bli riktig solid og pålitelig, kreves det robust presisjonsmekanikk.
Det mest robuste er vanligvis individuell fokusering. Da unngår du ømfintlige overføringer. Det betyr imidlertid at vi må dreie på okularene og skarpstille dem hver for seg. Folk som bruker kikkert mye på sjøen velger gjerne individuell fokusering.

Hvert øye for seg

De fleste mennesker har forskjellig syn på øynene (dioptri), og dette må justeres når vi bruker kikkert. På instrumenter med midtfokusering bruker du først midtskruen og skarpstiller det øyet som har fast stilling på okularet, vanligvis det venstre. Så fokuserer det andre øyet ved å dreie på det høyre okula-ret. Da skal kikkerten være innstilt til dine øyne, slik at du bare kan bruke midtskruen for å flytte fokus fram og tilbake etter behov.
På kikkerter med individuell fokusering tar du automatisk med dioptrifeil i øynene dine når du fokuserer. Folk som har trening dreier begge okularene mens de ser i kikkerten og går rett på med begge øyne samtidig. Kikkerter med individuell fokusering har ofte stor dybdeskarphet, så det ikke er behov for å skarpstille så ofte. Lær deg hvilken innstilling kikkerten skal stå på når du skal bruke den. Da kan du gå rett tilbake til riktig innstilling etter at andre har brukt den.

Armering og tetthet

En båtkikkert må være godt beskyttet. Det er vanlig med gummibeskyttelse, en armering. På billige kikkerter er denne ikke vanntett; dens viktigste funksjon er å dempe støt og vibrasjoner, samt å gi god friksjon mot underlaget. Ekte marinekikkerter er hermetisk tette, og for å unngå kondens, er de gjerne fylt med inertgassen nitrogen. Slike instrumenter tåler både vann og solskinn.
Skal du investere i en god marinekikkert, bør du vurdere å ta skrittet fullt ut og kjøpe ekte vare. Den er dyr, men varer lenger. Tettheten sikrer nemlig også mot støvinntrengning, og en utett kikkert blir gradvis dårligere fordi den støver ned innvendig. Et bakteriebelegg kryper dessuten sakte, men sikkert inn mellom linseelementene og gjør bildet slørete med tiden. En hermetisk, gjerne gassfylt kikkert holder seg klar så lenge den er tett.
På en billig kikkert er prismene ofte det svakeste punkt. Faller den i dørken, kan de lett forskyve seg, og da blir de to optiske aksene ikke lenger parallelle. Kikkerten blir vond å se i, for du må presse øynene til å blingse. Jakten på mer kompakte kikkerter har ført til et rettesystem med takkantprismer. De er betydelig mindre og gjør det mulig å lage rette kikkertrør. Kikkerten blir derfor slankere. Systemet gir mindre innvendig lystap, men det er vanskelig å få stor nok lysstyrke uten at det fører til strølys. Leica var blant de første med takkantprismer og lager i dag bare slike kikkerter. Mens for eksempel Zwarovski har klart å lage takkantprismekikkerter med lysstyrke 7 x 50 holder Leica tilbake med 7 x 42 (og 8 x 50). Den optiske kvaliteten er likevel så god at kikkerten i praksis blir nesten like lyssterk, men de mangler jo litt på den viktige utgangspulpillen, da.

Vær nøye når du handler

Regelen om at kvalitet koster er aldri riktigere enn når det gjelder kikkerter. Verdens beste kikkerter blir til hos de fire store i Tyskland: Zeis, Docter, Leica og Steiner, samt én i Østerrike, nemlig Zwarovski, som er i samme klasse. Dette er instrumenter med svært høy optisk og mekanisk kvalitet, som varer livet ut og som gjerne dekkes av lang garanti. Med de koster flesk – fra rundt kr 7000 og oppover. Den dyreste rene 7 x 50-kikkerten (uten kompass eller andre dikkedarer) kommer fra Zeis og koster rundt 15 000 kroner.
Under alt dette finner du mange kikkerter som varierer i kvalitet fra tett oppunder tyskerne til det som optikerne kaller "ovnsrør". Det meste blir kjøpt inn her og der og markedsført under ansette handelsnavn som for eksempel Bausch & Lomb (de med Ray Ban solbriller) Bushnel, Tasco osv.
De fleste store kameramerker som Nikon, Canon, Pentax, Olympus osv. har egen fabrikk for kikkerter. Herfra kommer det mange bra modeller, som blir vesentlig rimeligere, men også de kjøper rimeligere kikkerter fra store spesialfabrikker og markedsfører dem under eget navn, så her er du ikke like trygg.

Slik tester du kikkerten

Forstørrelse og lysstyrke
7 x 50 er den beste "nattkikkerten", og den er ikke større enn at du klarer å holde den forholdsvis rolig. Det er en fordel at kikkerten er stor og tung, men blir det for mye å ha om halsen, kan du skaffe deg en rimelig "cockpit-kikkert" på for eksempel 6 x 35 eller 8 x 40 i tillegg, for bruk underveis i godt lys og til å ta med i land.
Mekanikk
En båtkikkert må være solid, for den går lett i dørken. Se inn i objektivet og finn ut om linsene er skrudd på plass, eller bare presset inn med plastringer. Har kikkerten midtfokusering, skru okularbroen så langt ut den kommer og se hvor mye den vakler når du trykker og trekker i okularene. Ta tak i de to kikkertrørene og vri for å teste hvor stabilt midtleddet er. Vekten forteller ofte noe om mekanisk kvalitet. Hvis ikke kikkerten er svært sofisti-kert, med bruk av moderne, høyfaste plasttyper, gjelder regelen stort sett at jo tyngre, desto bedre.
Randskarphet
Bildet skal være skarpt over så stor del av synsfeltet som mulig. Skarpstill på en plan flate med mange detaljer og se hvor langt ut i kanten bildet er skarpt. En teglsteinsvegg er perfekt til dette formålet. Hold kikkerten på samme sted og skarpstill til bildet blir skarpt i randen. Er det nå skikkelig uskarpt i midten, er den såkalte aberrasjonen for stor.
Distorsjon eller forvrengning
Rette linjer skal være rettest mulig i kantene av synsfeltet også. Skarpstill på en telefonstolpe og beveg kikkerten så stolpen blir liggende ute i synsfeltet. Den vil da krumme seg i større eller mindre grad. Det samme gjelder med horisontale linjer. Distorsjonen har særlig betydning når du sveiper langs en kystlinje. Er den stor, vil bildet "vrenge på seg" mens det glir forbi. Det er sjenerende og trettende i lengden.
Fargefeil
Mindreverdig optikk bryter ikke alle farger i lyset til samme brennpunkt. Dette ser du hvis du betrakter en skarp overgang mellom hvitt og sort. Når du ser lenge på den, og beveger kikkerten såvidt på tvers av skillet, vil det oppstå farger i overgangen.
Parallelle optiske akser
Bildene fra de to okularene må falle nøyaktig sammen. I motsatt fall må du blingse for å se med begge øyne samti-dig. Selv små avvik har betydning; en liten feil i parallelli-teten gjør at du fort blir trett av å bruke kikkerten, og du kan bli svimmel etter lengre tids bruk. Test parallelliteten ved å skarpstille grundig og se konsentrert på et eller annet i et par minutter. Når du nå tar kikkerten fra øynene, skal synet ditt gli rett på plass igjen. Hvis du blingser et øyeblikk, og må blunke et par ganger før du ser normalt, er aksene ikke parallelle. En test som bekrefter dette består i å sette kikkerten på stativ og fokusere på en skarp horisontal linje. Hold øynene 10 - 20 centimeter fra okularene. Du ser nå to bilder ved siden av hverandre, og de to rette linjene skal ligge fullstendig i plan, uansett om du vrir rørene nærmere eller fra hverandre.
Utgangspupillen
Hold kikkerten mot en lyskilde og se på utgangspupillen. Den skal være sirkelrund og ha helt skarpe kanter. Ser du reflekser av delene inne i kikkerten, er det tap i form av "strølys". Det skal heller ikke være skygger i utgangspupillen. De opptrer ofte som sektorer ute i kantene og danner et lysere kvadrat i midten.
Briljans og skilleevne
Kikkertens optiske oppløsning tester du ved å fokusere på en flate med ørsmå detaljer. En mursteinsvegg på litt avstand er bra, særlig hvis solen skinner skrått mot den. Løvverk på lang avstand er også brukbart. Jo flere fine detaljer du kan skjelne, desto bedre.
Nattsyn
De fleste kikkerter gir et brukbart bilde i dagslys. Kjøp ikke kikkert til båten før du har prøvet den i både skumring og mørke. Her faller de dårlige fort av lasset. Forsøk for eksempel å skimte detaljer i løvverk på langt hold. Rett også kikkerten mot en fjern lyskilde og se hvor mye eventuelle reflekser i bilder forstyrrer evnen til å skille detaljer i den mørke delen.