utgave nr 10 2001

Båtjuss: Ødelagt toppakning på bruktbåt

Publisert Sist oppdatert

Båtjuss

Pål Jensen er båtmann og jurist med erfaring fra bl.a. advokatvirksomhet. For tiden er han dommerfullmektig og han vil i denne spalten svare på båtrelaterte jusspørsmål. Spørsmålene sendes via post, mail:

anne.marit.klokk@afj.no

eller på fax (66 77 40 61) til Båtmagasinets redaksjon, merket BÅTJUSS.

Ødelagt toppakning på bruktbåt – mulig mangelkrav mot selger eller tidligere salgsledd
For en måned siden solgte jeg min Joda 290 Sport 1998 modell med en Volvo Penta KAD 44. Motoren hadde gått 160 timer og kjøpesummen var 690.000 kroner – noe som må sies å være meget rimelig. Under kjøpers besiktigelse ble det kommenterte av kjøper at det var noe kjølevæske i dørken. Jeg bekreftet at motoren brukte litt kjølevæske. Etter ca. to uker ringer kjøperen og sier at han hadde gått tom for kjølevæske og at motoren av den grunn hadde gått varm og han hadde fått signal på varsellampe.
Kjøperen hadde deretter satt båten inn på verksted og fått vite at det var en lekk pakning ved turboen samt at toppakningen er ødelagt. Reparasjonskostnadene var anslått til ca. 10.000 kroner. I vår kjøpekontrakt heter det for øvrig:

"Båten er undersøkt og kontrollert av kjøper. Båten er prøvekjørt. Det kan ikke senere gjøres ansvar eller risiko gjeldende overfor selger for skjulte feil eller mangler som selger ikke kjente til ved overlevering eller som kjøper burde avdekket ved sin undersøkelse. Selger innestår for at han har gitt kjøper opplysning om alle feil og/eller mangler og/eller andre forhold av betydning ved båten som han selv kjenner til. Selger innestår videre for at enhver opplysning han har meddelt kjøper om båten er riktig. Båten er havarifri både når det gjelder skrog og motor."

Det at toppakningen er ødelagt er totalt ukjent for meg. Kanskje kan dette ha sammenheng med den episoden kjøper forteller om, hvor han sannsynligvis varmkjører motoren etter at kjølevæskenivået ble for lavt. Kjøper hevder nå at reparasjonen er mitt ansvar. Hva er deres syn på ansvarsforholdet?

Svar:
Det rettslige hovedspørsmålet er om de ødelagte pakningene må bedømmes som kjøpsrettslige mangler, og således kan danne grunnlag for et mangelkrav. Dette må avgjøres i to relasjoner; først overfor deg og dernest overfor tidligere salgsledd.
Hvorvidt det foreligger en mangel som du kan være ansvarlig for, må avgjøres på bakgrunn av kjøpekontrakten og kjøpsloven av 1988. Etter kjøpsloven § 17 første ledd, skal gjenstanden ”være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen”. I denne saken har man tatt et generelt forbehold om at det ikke kan ”gjøres ansvar eller risiko gjeldende overfor selger for skjulte feil eller mangler”. Dette forbeholdet kan ikke tas helt på ordet, da det må utledes av kjøpsloven § 19 at det i slike tilfeller likevel vil foreligge en mangel i tre tilfeller, nemlig hvor:
1)Tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet.
2)Selgeren ved kjøpet har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, såframt unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet.
3)Tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.
I kortform vil det altså bare kunne være en mangel i dette tilfellet om du positivt har gitt uriktige opplysninger, holdt tilbake opplysninger eller om båten er i vesentlig dårligere stand enn det kjøperen hadde grunn til å regne med etter kjøpesummen og forholdene ellers. Basert på din saksfremstilling, er det klart at du ikke har gitt uriktige opplysninger om dette. Heller ikke har du hatt kunnskap om dårlige pakninger. Det du derimot hadde kunnskap om, at motoren brukte mye kjølevæske, gjorde du kjøperen kjent med. Skjulte feil vil da være kjøpers risiko, med mindre mangelen(e) medfører at båten er i ”vesentlig dårligere stand” enn det kjøperen kunne regne med.
Dette er en regel som skal beskytte kjøpere mot å kjøpe ”katta i sekken”, og har et ganske snevert anvendelsesområde. Ellers sagt med andre ord, vesentlighetskravet er relativt strengt. Avgjørelsen skal ellers bero på en helhetsvurdering, men hvor det viktigste kriteriet vil være verdidifferansen i forhold til kjøpesummen. Med andre ord forholdet mellom båtens verdi i mangelfull tilstand og kjøpesummen. Jeg har tidligere i denne spalten antydet at verdiminus sannsynligvis vil måtte utgjøre ca. 20 % for å kunne anses vesentlig. Dette synes å være i samsvar med forarbeidene og en dom fra Tønsberg byrett (RG 1995 s. 381). Her ble selgeren av en ni år gammel plastsnekke frifunnet for et krav på 20.000 kroner som følge av at gearet gikk i stykker. Retten kom da altså til at et verdiminus på 20 % ikke medførte at båten var i vesentlig dårligere stand
Vesentlighetsvurderingen skal som nevnt bero på en samlet bedømmelse av forholdene rundt kjøpet, men det må uten videre være klart at en feil som utgjør snaut 1,5 % av kjøpesummen – som i din sak – ikke kan føre til at båten kan sies å være i vesentlig dårligere stand.
I denne saken kommer det jo også fram at kjøperen var kjent med at noe ikke var som det skulle – siden motoren brukte mye kjølevæske – og han kunne like gjerne selv undersøkt dette nærmere, eventuelt med noen som var særskilt motorkyndige. Videre kunne, og burde, han naturligvis tilby deg en pris som tar høyde for at motoren ikke var uten symptomer. Jeg forstår også at dette synes reflektert i kjøpesummen. Konklusjonen må da bli at de ødelagte motorpakningen ikke kan sies å utgjøre noen kjøpsrettslige mangel overfor deg, og at du heller ikke må svare for reparasjonen.
Når dette er sagt, kan det imidlertid være slik at kjøperen kan gjøre krav gjeldende mot et tidligere salgsledd, for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren (i dette tilfellet deg). Dette følger av kjøpsloven § 84 som åpner for at en kjøper kan rette et direkte krav mot et tidligere salgsledd forutsatt at de ødelagte motorpakningene vil utgjøre en mangel i kontraktsforholdet mellom selgeren (deg) og tidligere salgsledd. Dette er relativt kompliserte regler, men et slikt direkte krav forutsetter for det første at ditt eget kjøp var et såkalt forbrukerkjøp. Med dette menes kjøp fra yrkesselger når båten hovedsakelig er til personlig bruk for kjøperen og hans familie, se kjøpsloven § 4 andre ledd. At kjøp av nye lystbåter er forbrukerkjøp er således den store praktiske hovedregelen. Følgen av dette blir at det vil løpe en absolutt reklamasjonsfrist på fem år (altså fra leveringen i 1998), jf. kjøpsloven § 32 tredje ledd.
Kan det så sannsynliggjøres at pakningene røyk som følge av for eksempel en konstruksjonssvakhet eller annen type produksjonsfeil som forelå ved leveringen i 1998, men som først viste seg ved at pakningene røyk nærmere tre år seinere, vil dette medføre at den opprinnelige levering av båten må anses mangelfull. Enkelte har det med å for sterkt fremheve bevisvanskelighetene i denne forbindelsen, men etter mitt syn bør ikke dette overdrives: Spørsmålet er ikke annet enn hva som er mest (”51 %”) sannsynlig. Dersom det ikke er sannsynlig at feilen skyldes en ytre begivenhet (typisk en skade), feilaktig bruk, herunder mangelfullt vedlikehold eller alminnelig slitasje, vil det ofte fremstille seg som mest sannsynlig at motoren hadde en form for produksjonssvakhet ved leveringen. En båtmotor som vil ha en fem års reklamasjonsfrist må også forventes å vare i dette tidsrommet. Dersom disse pakningene derimot må karakteriseres som slitedeler, og som naturlig må skiftes ved et par hundre motortimer, vil man ikke stå overfor noen kjøpsrettslig mangel. Hvorvidt det i forhold til verftet kan sies å foreligge en mangel, blir således et utpreget teknisk bevisspørsmål som jeg ikke har noen forutsetninger for å mene noe om. Men du i alle fall synes du som selger å være uten mangelsansvar.