utgave nr 10 2006

Båtjuss

Publisert Sist oppdatert

Båtjuss


Forelegg i båtsaker

Kan Båtmagasinet opplyse hva som er gjeldende bøtesatser til sjøs?
Svar:
Størrelsen på de såkalte forenklete forelegg i fritids- og småbåtsaker, det vil si forelegg som utstedes på stedet (på sjøen) av vedkommende polititjenestemann, har stått uendret siden 15. juni 2001. Satsene er:

Manglende rednings-/flyteutstyr (pr. person)kr 500
Påbudte lanterner helt eller delvis ikke montert (etter solnedgang eller i nedsatt sikt)kr 2.000
En eller flere monterte lanterner virker ikke, eller ikke er tent (etter solnedgang eller i nedsatt sikt)kr 1.500
Person under 16 år som fører båt med større motor enn 10 hk. eller båt som kan oppnå større fart enn 10 knop eller som har større lengde enn 8 meterkr 500
Båteier eller annen rådighetshaver som lar person under 16 år føre båt som nevnt overkr 1.500
Føring eller ankring av båt (herunder seilbrett) innenfor merkebøyer utlagt ved offentlige badeplasser, samt fortøyning i slike bøyer kr 2.000
Føring av båt (herunder seilbrett) med større fart enn 5 knop, innenfor en avstand av 50 meter fra steder hvor bading pågårkr 1.500
Føring av båt (herunder seilbrett) med større fart enn den hastighet som er fastsatt ved lokale forskrifter kr 1.500

En kan merke seg at ved føring av båt i strid med minstealder er bøtesatsen fastsatt til kr. 500. I disse tilfellene må også vergen vedta det forenklede forelegget. I et flertall av disse tilfellene vil foreldre eller andre foresatte også ha medvirket til lovbruddet ved å overlate båten til den mindreårige. Også dette er straffbart og det er derfor forutsatt at det også skal reageres mot denne ”overlatelsesmedvirkningen” – hvor bøtesatsen er fastsatt til kr 1.500.
Forenklet forelegg kan ikke utferdiges dersom overtredelsen fremtrer som særlig graverende eller har fremkalt betydelig fare, eller om overtrederen nekter å vedta forelegget. Dersom det foreligger flere overtredelser som alle kan avgjøres med forenklet forelegg, kan disse avgjøres ved en fellesbot. Den høyeste enkeltboten gis da fullt ut, og summen av de øvrige bøter reduseres med 50 prosent. Forenklet forelegg skal likevel ikke utferdiges om fellesboten vil overstige kr 5.000.
For øvrig kan det naturligvis være rom for ulike meninger om slike bøtesatser, men det slår meg at det kan virke noe pussig at det å fortøye innenfor et merket badeområde er mer straffverdig (kr 2.000) enn å ha mer enn 5 knops hastighet i nærheten av badende (kr 1.500). For meg fremstår det siste som klart mest farlig – og straffverdig, slik at forholdet burde ha vært omvendt.

Barn og hastighetsbegrensninger

Jeg leste i et annet båtblad at en aluminiumsjolle med 9,9 hk. motor var ”barnevennlig” fordi den kunne kjøres av barn under 16 år. Jeg mener imidlertid å ha fått med meg at det også er visse fartsbegrensninger når båten skal føres av barn, eller er det fritt fram så lenge motoren er på under 10 hk?

Svar:
Nei, det er ikke fritt fram så lenge motoren er på under 10 hk. Skal barn under 16 år føre båt, er det for det første er det krav om at motoren ikke kan ha mer enn 10 hk ytelse. For det andre må båten være mindre enn åtte meters lengde. For det tredje – og den viktigste begrensningen i praksis – må ikke båten kunne oppnå høyere hastighet enn 10 knop. Det er viktig å merke seg at ingen av disse grensene må overskrides, og det er uten betydning om barnet bare kjører i mindre enn 10 knop så lenge båten kan oppnå høyere fart enn 10 knop. Dersom aluminiumsjolla du nevner således kan oppnå en høyere hastighet enn 10 knop, er det ulovlig for barn under 16 år å føre den – og da er den kanskje ikke så ”barnevennlig” likevel.

Sammenstøt og erstatningsansvar

Forleden ble vi påkjørt av en båt mens vi selv lå fortøyd ved kai. Skadene ble ikke så veldig store, men noen tusenlapper vil det fort bli. Båteieren som kjørte på oss hevder at vi selv må dekke skadene. Dette til tross for at årsaken var at han var uoppmerksom idet han selv skulle legge til. Enkelte vi har rådført oss med sier at dette er riktig, men det føles ikke særlig rimelig. Hva sier dere?

Svar:
Som det klare utgangspunktet er dette ikke riktig. Etter hovedregelen i sjøloven § 161 første ledd, skal skade forårsaket av sammenstøt mellom skip, og hvor skylden ligger på den ene siden alene, erstattes av skadevolderen. Skyld, det vil si uaktsomhet, foreligger kort og noe upresist om noen burde ha handlet annerledes i den situasjonen han eller hun var. Har man for eksempel overtrådt sjøveisreglene, vil man raskt konkludere med uaktsomhet. Som utgangspunkt må det også kunne sies at det normalt ikke oppstår sammenstøt uten at noen kan bebreides for dette. Den praktiske hovedregel vil derfor være at man kan kreve erstatning hos skadevolderen. Dette gjelder også uavhengig av om denne er forsikret eller ikke, men dersom det foreligger ansvarsforsikring kan man også kreve erstatning direkte av forsikringsselskapet. I ditt tilfelle – hvor du nevner at båtføreren var uoppmerksom – vil nok ikke skadevolderen kunne bli hørt med at han var uten skyld. Som den klare hovedregel må en naturligvis være oppmerksom og påpasselig når man skal legge til – slik at skade ikke oppstår. I motsatt fall vil en ha opptrådt uaktsomt. I denne forbindelsen kan det vises til sjøveisreglene nr. 5 og 6, som gjelder henholdsvis utkikk og fart. Etter disse reglene skal ethvert fartøy ”alltid holde ordentlig utkikk ved syn og hørsel så vel som ved alle tilgjengelige midler som er brukbare under de rådende omstendigheter og forhold for å kunne foreta en fullstendig vurdering av situasjonen og faren for sammenstøt”. Videre skal ethvert fartøy ”alltid gå med sikker fart slik at det kan manøvrere riktig og effektivt for å unngå sammenstøt og kan stoppes på en distanse som passer til de rådende omstendigheter og forhold”. Det nærliggende å konkludere med at disse reglene er overtrådt når du ble pårent og at båtføreren var uaktsom. Du kan dermed også kreve at han erstatter skadene på din båt.
Det kan imidlertid virke som en utbredt misforståelse at man på sjøen er rettsløs om en skulle bli pårent, men slik er det altså ikke. Rett nok følger det av sjøloven § 162 at man selv må bære sin skade om ”sammenstøtet er en følge av en ulykkeshendelse” eller om det ikke kan påvises ”skyld” på noen av sidene. Dersom hver båt selv må dekke sine skader, forutsetter dette altså at det ikke er utvist skyld (uaktsomhet). Som påpekt ovenfor vil dette i praksis høre dette til sjeldenhetene. En annen sak er at det sikkert ville vært en fordel med en tvungen ansvarsforsikring og et objektivt ansvar, slik det er for biler. Da ville man alltid hatt et forsikringsselskap å forholde seg til. Visstnok foreligger det ingen konkrete planer hos myndighetene om å innføre noe slikt, og vi er også bundet av visse internasjonale avtaler på dette området som vanskeliggjør en slik lovgivning.

Kravet til flyteutstyr

Det har etter hvert kommet krav om at man skal ha redningsplagg til de som er om bord. Mitt spørsmål er da om det kreves redningsvest, som vil snu en bevisstløs person rundt, eller om det er tilstrekkelig med for eksempel en seilvest?

Svar:
Det loven – eller rettere forskriften – krever, er ikke redningsvest eller -plagg, men ”flyteutstyr”. Flyteutstyr er i forskriften definert slik: ”Redningsvest, flytevest, flyteplagg, oppstigningsvest og annet personlig utstyr til å holde en person flytende”. Det kreves dermed ikke nødvendigvis en redningsvest. Det er imidlertid et krav at flyteutstyret skal være ”godkjent av Sjøfartsdirektoratet eller annen navngitt offentlig myndighet, typegodkjent i henhold til Sjøsikkerhetskonvensjonen, eller produsert og varedeklarert av produsent eller importør etter anerkjente normer fastsatt i samsvar med CEN eller NS/ISO-standard”. Flyteutstyret skal også være merket, slik at godkjenningen, typegodkjenningen eller varedeklarasjonen vises på flyteutstyret. Dersom seilervesten er godkjent/produsert i henhold til dette, oppfyller den således kravene.
Påbudet retter seg ellers mot alle fritidsbåter, det vil si: ”Seil-, motor- og robåt eller liknende som ikke benyttes i næring, samt seil-, motor- og robåt eller liknende som leies eller lånes ut for å benyttes i fritidsøyemed”. Slike fritidsbåter skal ha under seilas være utstyrt med flyteutstyr til alle personer om bord, og flyteutstyret skal oppbevares lett tilgjengelig. Det kan også være verdt å merke seg at både eier og fører av fritidsbåten er ansvarlig for at forskriften overholdes.

Powered by Labrador CMS