utgave nr 8 201

Praktisk: Ryddesjau i sikringsskapet

Med årene monterer vi stadig mer utstyr i båten. Alt trenger strøm. Det blir gjerne kaotisk i sikringsskapet. Slik kan du rydde opp i lednings-spagettien.

Publisert Sist oppdatert

TEKST OG FOTO: TROND J. HANSEN

 Som regel er det noen ledige strømkurser i sikringsskapet når båten blir levert fra fabrikken. Vanligvis tar det ikke lang tid før disse er brukt. For de fleste av oss monterer stadig mer utstyr i båten. Når det ikke lenger er ledige kurser blir det lett til at vi kobler oss på kurser for annet elektrisk utstyr. Kanskje bruker vi sikringer i sikringsholder på ledningen. I verste fall er ikke nymontert utstyr sikret i det hele tatt. Eller man lager en provisorisk kobling, som har en tendens til å bli permanent. Ikke bare mister vi oversikten over det elektriske anlegget, det kan også være farlig. Enda mindre kontroll har vi om vi kjøper en bruktbåt. At usikrete kurser kan være farlig opplevde vi da vi overtok en eldre båt for noen år siden. Feil på utstyret førte til kortslutning og brann i det elektriske anlegget.

 

Hvorfor sikringer?

Navnet sikring forteller egentlig ganske mye. Vi kan enkelt si at sikringen er en innlagt svakhet i det elektriske systemet. Det gjør at sikringen ryker i stedet for ledninger eller utstyr. Det fordrer imidlertid at sikringene er dimensjonert i forhold til kvadratet (tykkelsen) på ledninger og i forhold til belastning. Egentlig har sikringene to funksjoner. Den ene er å sikre ved kortslutning, mens den andre er for å hindre overbelastning. Vi kan trekke en sammenligning til hvordan vi har det hjemme. Oppstår det feil på et elektrisk apparat vil sikringen ryke. Har vi en kurs på 10 ampére (A) tåler den en maksimal belastning på 2200 watt (W)*. Da brukes det ledninger som har et kvadrat på 1,5 mm². Belaster vi denne kursen med en ovn på 3000 watt vil følgelig sikringen ryke på grunn av overbelastning. Om man derimot hadde brukt feil sikring, for eksempel 16 ampére, ville ikke sikringen ryke. Derimot ville det oppstå varmgang i ledningene, og i verste fall kunne det oppstå brann. For å kunne bruke omtalte ovn må vi følgelig legge opp ledninger med større kvadrat. Bruker vi ledninger på 2,5 mm² kan den sikres med 16 ampére og vil dermed tåle en maksimal belastning på drøyt 3500 watt. I dag bruker de fleste automatsikringer hjemme, og disse er dimensjonert riktig i forhold til kvadratet på ledninger. Tidligere brukte vi skrusikringer, som måtte skiftes. Her var det en innretning i bunnet av sikringsholderen som gjorde at det ikke skulle være mulig å sette i for store sikringer. For 12/24 volt anlegg er det ikke et slikt system. Det gjør at det er lett for å bruke for store sikringer.

 

Mange typer sikringer

Det finnes det en rekke forskjellige typer sikringer for 12 volts anlegg: glassikringer, flatstiftsikringer, mini flatstiftsikringer og porselenssikringer. De brukes litt ulike navn på de forskjellige. I tillegg finnes det forskjellige typer automatsikringer som virker på samme måte som automatsikringer du har hjemme. De kan altså resettes om de går. Noen sikringer kan leveres som ”trege”. Det innebærer at de tåler en høy belastning en liten stund, men ryker ved varig overbelastning. Det kan være aktuelt ved apparater som trekker mye strøm akkurat i det de starter opp. Alle sikringer er merket med hvor mye belastning de tåler: 5A, 10A og så videre. For glassikringer kan det være vanskelig å se hvor mye de tåler. Andre sikringer, som flatstiftsikringer, er i tillegg merket med farger. Da er det lett å finne riktig sikring.

Vi anbefaler, i den grad det er mulig, å bruke samme type sikringer til alle kurser i båten. For eksempel standard flatstiftsikringer. Da slipper du å ha så mange typer i elektroskrinet. Om du skal utvide med nye kurser er det følgelig greit å bruke den type sikringer som allerede er brukt i båten. Dog er en ny båt ofte utstyrt med automatsikringer som sitter i bryterpanelet. Ha alltid et godt utvalg sikringer liggende. Du får kjøpt skrin med assortert utvalg, for eksempel hos Biltema

 

Alt skal sikres

Absolutt alt elektrisk utstyr om bord skal være sikret. Som nevnt skal sikringene være dimensjonert riktig i forhold til ledningenes kvadrat og i forhold til hvor mye utstyret bruker av strøm. Dess mer utstyret bruker av strøm, dess større tverrsnitt på ledningene. Det er klart at for eksempel ledningene til ankervinsj eller baugtruster må være tykkere enn ledninger til lamper eller en VHF. I brukermanualen for det meste av elektrisk utstyr er det beskrevet hvilke sikringer som skal brukes. En del utstyr har allerede montert en sikringsholder på pluss-ledningen (vanligvis rød). Vi synes det er bedre å ha egne, dedikerte sikringer i sikringsskapet. Da er det mye lettere å holde oversikt. Det er ikke alltid lett å huske hvor disse sikringene på ledningen er. Eventuelt kan du sikre ledningen til aktuelt utstyr med riktig sikring i sikringsskapet, og så sette en sikring som er for stor i holderen på ledningen. Noe annet du bør ha i tankene er det som kalles spenningsfall. Skal du trekke ledningene over lange avstander bør du gå opp et hakk på ledningstverrsnittet. Om ikke risikerer du at spenningen blir for lav. Et typisk eksempel på dette er til baugtruster, hvor man risikerer lav effekt på grunn av spenningsfall. De mest brukte tverrsnitt er 1,5 mm², 2,5 mm², 4 mm², 6 mm² og 10 mm². Disse ledningene kan sikres med henholdsvis 10A, 15/16A, 20A, 25A og 35A. Til utstyr med spesielt høyt strømforbruk (som ankervinsj) benyttes ledninger med større tverrsnitt. Det finnes en egen formel for beregning av ledningstverrsnitt.

 

Enkel test

Egentlig er det veldig uvanlig at sikringene i en båt ryker. Som regel er det en klar indikasjon på at noe er galt. Om for eksempel sikringene til lensepumpen stadig ryker kan det tyde på at det er feil på pumpen. Eventuelt kan det være at du har byttet til en kraftigere pumpe uten å gå opp i ledningstverrsnittet og skiftet til større sikringer. Et annet eksempel kan være at sikringene til dieselvarmeren ryker. Da er det stor fare for at det er feil på utstyret. Eller det kan være kommet vann i for eksempel lanterner, noe som kan medføre kortslutning. Siden det er så uvanlig at sikringene ryker mener vi at det ikke er nødvendig å bruke automatsikringer, som er mye dyrere enn for eksempel flatstiftsikringer. Ofte kan det være vanskelig å se om sikringene er røket. Det kan enkelt testes med et multiinstrument (voltmeter) eller med en enkel spenningstester. Bruker du et voltmeter holder du den ene ledningen fra instrumentet mot jord (en svart ledning) og den andre mot ut-siden av sikringene. Om du da har spenning er sikringen i orden, og feilen må ligge et annet sted. Biltema har en veldig grei sak: en tester for flatstiftsikringer. Den holdes over sikringen, og en lysdiode indikerer om sikringen er hel. På baksiden av testeren er det verktøy som gjør det lett å sette flatsikringen på plass.

 

Nye kurser

Mens alle kurser i hjemmet har to sikringer (doble), sikrer man bare den ene ledningen ved likestrøm - slik vi har i båten. Da er det alltid pluss-ledningen som sikres. Minus ledningen kalles også jordingsledning. Vanligvis er pluss ledningen rød og minus-ledningen svart. Det hender imidlertid at andre farger er brukt. Prøv likevel å ha et system som du bruker i hele båten.

Når du skal lage til for flere sikringer er det ulike måter vi kan gjøre det på. Vi valgte å montere to sikringspaneler fra BEP Marine. Denne typen monteres normalt inne i sikringsskapet. Hver av dem har uttak for seks kurser, og plass for to reservesikringer. Det benyttes flatstiftsikringer. På disse sikringspanelene er det en felles ledning inn på sikringspanelet. Det vil si at man legger en relativt tykk ledning fra koblingsklemme i sikringsskapet (der strømmen kommer inn fra batteriets hovedbryter) til kontaktskrue på det nye sikringspanelet. To slike sikringspaneler kan kobles sammen med en lask som følger med. Da har man altså 12 ledige kurser, noe som normalt burde være rikelig. Det kan være lurt å sikre ledningen mellom koblingsklemmen fra hovedbryteren og det nye sikringspanelet. Denne ledningen må ha tverrsnitt nok til å tåle samlet belastning til det nye sikringspanelet og sikres i henhold til dette. Fra koblingsklemmen for jord (ledning fra hovedbryteren til minus-polen) i sikringsskapet legger man en svart ledning med tilsvarende tverrsnitt som for pluss-ledningen til en koblingsskinne. Denne ledningen skal ikke sikres. Sikringsholderen fra BEP tåler maksimum 30A per kurs og maksimalt 100A per panel.

Det finnes ulike sikringspaneler på markedet. Dem vi valgte kostet hos Maritim kr 229,- per stykk. Tilsvarende koblingsskinne for jordingsledningene betalte vi kr 129,- for.

 

Ekstra sikringspanel

I vår båt sitter sikringsskapet ganske langt fra batteriene. Av og til føles det derfor litt bakvendt å trekke ledninger fra sikringsskapet, forbi batteriene og til apparater som trenger strøm. For å gjøre det enklere å trekke ledninger og for å minske problemene med spenningsfall har vi derfor også montert et sikringspanel med seks kurser i nærheten av batteribanken. Brukte også her et sikringspanel fra BEP Marine.

 

Tilkobling

Det er nå klart for å strekke ledninger til nye elektriske apparater. La oss si at vi skal legge strøm til to nye lamper på en av lugarene og til en ny lensepumpe. Lampene har innebygget brytere, slik at man da ikke trenger å la den gå via en bryter i panelet. Hver av lampene er på 10 watt, følgelig et samlet strømforbruk på 1,66 ampére*. Da trekker vi ganske enkelt ledninger til lampene. Pluss-ledningen går ut fra det nye sikringspanelet, mens minus-ledningen kobles til den felles koblingsskinnen. Siden strømforbruket er så lavt bruker vi 1,5 mm² ledninger. Ledningen kan sikres med maksimalt 10A sikringer. Den nye lensepumpen har et forbruk på 12 A. Selv om vi også har montert automatisk nivåbryter ønsker vi at pumpen skal ha en egen bryter på panelet. Selv om det egentlig er nok med 2,5 mm² kabel velger vi å bruke 4 mm² kabel for å unngå spenningsfall. Her legger vi først en rød ledning fra det nye sikringspanelet til bryteren.

 

Fra bryteren trekker vi så pluss-ledningen til pumpen, via nivåbryteren. Samtidig trekker vi en svart ledning fra koblingsskinnen/jordingsskinnen til minus på pumpen. Vi sikrer med en 20A sikring. Slik kan man fortsette med nye installasjoner. Har man flere ”småting” som trekker lite strøm kan de ha en felles sikring. Vi har som eksempel brukt felles sikring til lys for instrumenter og til LED-leselamper i akterlugar. Dette bruker svært lite strøm. Det er vanlig å si at alt som bruker mer enn 5A (60 w) skal ha egen kurs. Sikkerhetsutstyr, som VHF, signalhorn, GPS og så videre skal alltid ha sin egen, dedikerte kurs. Navigasjonslanterner kan med fordel sikres i en felles kurs. Generelt kan vi si at feilsøking er mye enklere om alt utstyr har egne kurser.

 

Merking

Når du trekker ledninger bør du gjøre deg flid, slik at det ser ryddig og ordentlig ut. Da er det også mye lettere å finne frem om du skal feilsøke eller skifte utstyr. Bruk buntebånd for å samle ledninger. Eventuelt kan du bruke kabelkanaler i plast for å holde orden på ledninger. Vi synes det er en stor fordel å merke alle ledninger. Det kan gjøres med moderne Dymo-teip (eller tilsvarende). Eventuelt kan du bruke kabelmerking som er å få kjøpt i forskjellige farger, nummerert med sifrene 0-9. Da kan du lage ditt eget system. Du får slike hos Clas Ohlson og Biltema.

Vi synes også det er smart å nummerere alle sikringskursene med nummer. Da kan eventuelt ledningene få samme nummer som kursene. Merkingen i sikringspanelet kan gjøres på samme måte som man gjør i sikringsskapet hjemme. Her er slik merking lovpålagt. Lag gjerne et skjema hvor du angir hva hver enkel kurs er til, hvilket kvadrat det er på ledningen og hvor stor sikringen skal være. Da er det utrolig mye enklere å feilsøke og jobbe på anlegget. Du vet også hvor stor sikring som skal settes i om den skulle brenne.

Skjemaet kan du henge opp for eksempel på innsiden av sikringsskapet – eller hvor det måtte passe. Et godt alternativ er å ha en egen, liten bok hvor du har en slik oversikt. Her kan du dessuten føre inn hva du har utørt av arbeid på det elektriske, ting som er montert, service som er gjort, problemer som har oppstått og andre merknader. Har du oversikt gjør det alt arbeid med det elektriske mye enklere. Skulle du selge båten gjør du det også greiere for den nye eier. Noe som igjen kanskje kan føre til at du får en bedre pris for båten. Har du orden og system i sikringsskapet vil det være en indikasjon på at det gjelder for alt teknisk i båten.

 

Generelle råd

Gjør deg alltid flid med å gjøre pent og ryddig arbeid. Bruk helst kabelsko på ledninger som skal tilkobles sikringspanelet. Invester gjerne i en kabelskotang som er litt bedre enn de aller enkleste. Ha alltid et godt utvalg i kabelsko, av ulike typer. Du får kjøpt esker med assortert utvalg. Kabelsko er fargekodet etter tverrsnittet de er beregnet for; røde for 1,5 mm² ledning, blå for 2,5 mm² ledning gul for 4-6 mm² ledning. For større tverrsnitt brukes større kabelsko og kraftigere kabelskotang. Når du avisolerer ledningene må du passe på ikke å kutte kobberkordelene. Kutter du for mange av dem kan det oppstå varmgang her. Bruk gjerne en egen avisolasjonstang. Pass på å skru alle koblinger godt til. Du skal likevel ikke overdrive. Da kan du ødelegge skruene. I en båt er det alltid mye rystelser. Sjekk med jevne mellomrom alle koblinger. Bruk egnet kontaktspray (som 5.56) om koblingene er irret.

* Nyttig formel for forhold mellom strøm, spenning og effekt: P = U x I, hvor P er effekt (watt), U er spenning (volt) og I er strøm (ampére). Snur vi på formelen blir den I = P ÷ U. Har vi for eksempel et apparat vi vet bruker 100 watt kan vi enkelt finne ut hvor mange ampére det er: 100 W : 12 V =

 

8,33 A

 

Nyttig verktøy:

Avbitertang

Avisoleringstang

Kabelskotang

Div skrujern

Multiinstrument/voltmeter

Dymo-maskin (eller tilsvarende) for merking av kurser og ledninger

 

Nyttig å ha:

Assortert utvalg sikringer

Assortert utvalg kabelsko

Diverse ledninger

Ledningsmerker

Buntebånd

Kabelkanaler i plast