utgave nr 5 2001

Kanaltur i fortiden

Publisert Sist oppdatert

Kanaltur i fortiden

Mecklenburg i det tidligere Øst-Tyskland byr på stille vannveier med skogkledte bredder. Smale kanaler forbinder tallrike innsjøer hvor fotturister og syklister utforsker ensomheten i dette uberørte området nord for Berlin. Båt er også et rimelig og velegnet transportmiddel for den som ønsker å utforske alle sider ved dette landskapet.

TEKST OG FOTO: CEES VAN DIJK NORSK TILRETTELEGGELSE: ATLE KNUTSEN

Inntil for bare drøye ti år siden var det tynt befolkede området Mecklenburg-Vorpommeren et utilgjengelig område for utenlandske turister. Etter Berlinmurens fall i 1989, forlot dessuten mange av områdets 1,7 millioner innbyggere denne økonomisk sett svake regionen og satte kursen mot industriområdene i Vest-Tyskland. Der fantes, om ikke annet, håp om arbeid og velstand. Etter at de siste gjenværende sovjetiske militærstyrkene hadde forlatt området, begynte innbyggerne å se seg om etter nye inntektskilder. Men til tross for økt tilstrømning av turister, forblir stillhet og åpenhet viktige kvaliteter ved Mecklenburg-landskapet.

Lave broer

Båtliv i den forstand vi kjenner det i Vesten er et ungt fenomen på vannveiene i Mecklenburg, som består av et stort antall sjøer bundet sammen av kanal- og slusesystemer. Her kan man leie kajakker, kanoer og seilbåter, men de fleste velger å utforske dette store området med motorbåter, noe vi gjorde. Lave broer setter dessuten begrensinger for båthøyden.
Turister kan leies i Müritzufer, et lite ferieområde ved den smale Bolter-kanalen på den søndre bredden av Müritz-sjøen. Kanalen ligner en bekk og er blokkert for motorbåter ved den gamle ”Bolter Mühle”, en nedlagt mølle. Her gjør vi en forsiktig sving og viser representanten fra båtutleieren at vi kan manøvrere båten. Deretter bærer det videre ut på Müritz-sjøen som har en overflate på 120 kvadratkilometer og er Tysklands største innsjø etter Bodensee.
I motsetning til på noen av kanalene, er det uproblematisk å ferdes for båter med høye master på de større sjøene, som for eksempel Kölpin-sjøen og Feessens-sjøen. Turer til steder som Malchow eller Waren byr på gode fasciliteter for de vannveisfarende – med en atmosfære av riktig gamle dager til tross for intensiv modernisering og restaurering. Avstikkere fra den åpne Müritz-sjøen inviterer til møter med stillhet og beroligende landskap.

Kjærlighetsøya

Skal man dømme etter antall besøkende i disse områdene, kreves det et visst mot for å tørre ta turen inn i disse skogene som gir en følelse av å være avsondret fra verden utenfor. Langs bredden står små båthus fra tiden før revolusjonen, noen husklynger i forbindelse med sluseanleggene, en og annen restaurant eller en kiosk – eller noen telt gjemt mellom trærne som vitner om en liten campingplass. Ellers er her ikke annet enn trær, buskas og svaiende siv. Sjelden møter man andre motorbåter.
Mirrow er en av de få landsbyene i dette tynt befolkede området. Stedets kirke dateres tilbake til 1227 og er restaurert innvendig. Men som med mange historiske bygninger i denne delen av Europa, skriker fasaden etter en grundig ansiktsløftning.
Like inntil kirken ligger et slott som er under restaurering. Flere enn hundre slike ble bygget her i det syttende og attende århundre. Den nærliggende ”Liebesinsel”, eller Kjærlighetsøya, er allerede brakt tilbake til fordums storhet. Adolf Friedrich, den siste storhertugen som regjerte i Mecklenburg-Strelitz, begikk selvmord her i 1918. Ryktet vil ha det til at ulykkelig kjærlighet var årsaken, mens historikerne anser det like plausibelt at det var depresjonen som fulgte første verdenskrig som drev storhertugen i døden.

Marinaer

I Rheinsberg ved Grienerichersjøen er man også i ferd med å restaurere stedets slott hvis historie strekker seg tilbake til 1740. Fra sjøsiden fremstår fasaden som i sin storhetstid, men bak murene er det fortsatt svært mye arbeid som gjenstår. Frederick den store residerte i denne bygningen, og siste halvdel av 1900-tallet var slottet i bruk som sanatorium, men det ble investert lite i nødvendig vedlikehold. I dag er slottet i bruk ved ulike typer musikk-arrangementer.
Rett utenfor det opprinnelige sentrum, er det anlagt en marina hvor en vennligsinnet havnesjef hjelper oss å fortøye i Middelhavsstil – med hekken mot kaien slik at flest mulig båter kan få plass i havnen. Vi får tilgang til elektrisitet og drikkevann, og det sanitære anlegget består av ett toalett og en dusj anlagt i en container.
Da vi spaserte gjennom landsbyen, merket vi oss at mange av husene sto tomme. Dette området har aldri hatt en sterk økonomisk stilling eller vært tett befolket. Etter revolusjonen emigrerte derfor mange familier til Vesten i håp om å finne bedre betalt arbeid. Selv om det ikke er slik i dag, kan turisme i dette området bety en ny og innbringende næring for dem som valgte å bli boende, men denne næringen er fortsatt bare i støpeskjeen.
Også i Rheinsbergs naboby Fürstenberg har man etablert et tilbud til gjestende båter, med moloer anlagt nær byens park og med enkle, men rene sanitærtilbud, vann, elektrisitet og septikmottak. Selv i denne lille byen med bare 7.000 innbyggere tar man miljøet på alvor i dette unike og rene landskapet.
Ved sjøens motsatte bredd kan man besøke monumentet over den tidligere konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Under nazi-tiden ble så mange som 150.000 kvinner og barn brakt til denne leiren. Bare 40.000 hadde overlevd fangenskapet da leiren ble frigjort av Den Røde Armé i 1945.

Alene

Tilbake på Bolter-kanalens labyrint av vannveier, er det få båter man støter på. Skal man dømme etter påskriften på skrogsidene, er det hovedsakelig leide motorbåter som tråkler disse farvannene. I den hensikt å stimulere til økt turisme i dette området, har tyske myndigheter som et eksperiment innført ”unntakstilstand” for ferdselen på kanalene og sjøene i Mecklenburg, slik at områder man tidligere ikke hadde lov til å beferde nå er tilgjengelig. Men til tross for myndighetenes markedsføringsfremstøt er det langt mellom andre turister. Det er så å si aldri ventetid ved slusene, de offentlige ankerplassene er i hopetall – langs kanalene og bak skjermende moloer på sjøene. Mat bør man sørge for å ha rikelig av ombord, og byer som Mirow, Fürstenberg eller Rheinsberg gir gode muligheter for proviantering. Dette mener vi er nødvendig nettopp fordi den som ønsker å nyte dette landskapet til fulle bør belage seg på noen netter i uthavnene.
Forhåpentligvis vil ikke myndighetenes satsing på turisme i dette området ruinere denne dvelende idyllen. Betegnende for ånden i dette området er hva tidligere rikskansler Otto von Bismarck skal ha sagt. Når verdens undergang nærmet seg, ville han forsøke å komme seg til Mecklenburg fordi utviklingen når dit først hundre år senere.

Praktisk

Müritz-sjøen er forbundet med et stort antall mindre sjøer via smale kanaler med sluser som er 41 meter lange og 5 meter brede. Slusene er imidlertid ikke spesielt høye. I sommermånedene er slusene betjent mellom klokken syv om morgenen og klokken åtte om kvelden. Mellom 1. november og 1. april er de stengt.
Den gjennomsnittlige garanterte dybden er 1,40 meter, men inne ved breddene kan den selvsagt variere. Brohøyden er 3,50 meter, og kanalene er 5 meter brede.
Elektrisitet, vann og toalettanlegg er ikke utbygd over alt, og begrenser seg til landsbyene og noen campingplasser. Med unntak av noen restauranter og puber er utelivet svært begrenset, og diskoteker finnes praktisk talt ikke.
Veien til Mecklenburg via Belgia og Holland går gjennom Mittelland-kanalen. Om man ønsker å entre området via Østersjøen, må man være oppmerksom på de lave broene. Det er også mulig å transportere båten landeveien, eller ganske enkelt leie en båt.
Mer informasjon om Mecklenburg får du hos Yellow and Bleu Sailing Holidays i Driebergen, Nederland, telefon: 00 31 343 518913, Internett: www.rentaboat.nl

Powered by Labrador CMS