utgave nr 3 2006

Båtjuss - mars 2006

Publisert Sist oppdatert

Kollisjon med steinbrygge

En kveld tidligere i vinter kjørte jeg min hurtiggående båt hjem etter et middagsbesøk. Under middagen hadde jeg også drukket et par pils. Etter årstiden var det mørkt og jeg holdt en hastighet på 25-30 knop. For øvrig er jeg godt kjent i farvannet, men kom i skade for å renne på ei steinbrygge som går langt ut i sjøen og som ikke var markert med lys eller annet – noe jeg derimot trodde brygga hadde (markeringslys). Som følge av dette ble det politietterforskning og blodprøven viste at jeg hadde en promille på 0,7, det vil si under grensen etter småbåtloven. Derimot mot fikk jeg et forelegg for påstått uaktsom navigering, men dette nektet jeg å vedta og saken ble da henlagt. Problemet er imidlertid at min forsikringsselskap vil redusere erstatningen med 25 prosent. Har de rett til det?

Svar:
Etter forsikringsavtaleloven § 4-9 andre ledd kan selskapets ansvar ”settes ned eller falle bort” dersom forsikringstakeren ”grovt uaktsomt” har fremkalt forsikringstilfellet. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på ”skyldgraden, skadeforløpet, om sikrede var i selvforskyldt rus, og forholdene ellers”. Derimot kan ikke selskapet påberope seg at sikrede har fremkalt forsikringstilfellet ved en uaktsomhet som ikke er grov. Spørsmålet er således om du har utvist en uaktsomhet som må karakteriseres som grov. Høyesterett har i denne forbindelsen uttalt at en opptreden som representerer ”et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte” skal karakteriseres som grovt uaktsom. Som det da følger direkte av forsikringsavtaleloven, er selvforskyldt rus et av momentene det skal legges vekt på. Selv om en promille på 0,7 ikke er spesielt høy, og heller ikke straffbar etter småbåtloven, hvoretter grensen er 0,8 promille, jf. § 33 andre ledd, vil en slik promille bidra til å redusere oppmerksomhet og reaksjonsevne. Dette tilsier igjen at hastigheten burde vært redusert.
En hastighet på mellom 25 og 30 knop krever stor grad av oppmerksomhet, og naturligvis særlig når seilasen foregår i mørket. At du var kjent i området er etter mitt syn ikke avgjørende. Du var således kjent med steinbrygga som stakk langt ut i sjøen, noe som kunne tilsi at hastigheten ble redusert inntil du var forbi brygga. Kombinasjonen av alkoholpåvirkning, høy hastighet og seilas i mørket medfører en så vidt stor risiko – som også materialiserte seg i dette tilfellet – at jeg nok heller til at det må anses som grovt uaktsomt. Dette synes også å være i tråd med nemndspraksis på dette området. Selskapet kan da foreta avkortning under hensyn til skyldgrad, skadeforløpet, om sikrede var i selvforskyldt rus og omstendighetene for øvrig. En avkortning på 25 prosent er da relativt beskjedent, og etter mitt syn har selskapet sitt på det tørre.

Skade på sluregir

Jeg kjøpte i juli 2004 en ny båt fra en forhandler hvor jeg bor. Båten er utstyrt med hydraulisk sluregir og etter en tid fikk jeg problemer med at propellakslingen ikke stoppet, men gikk sakte rundt når giret var satt i fri. Det viste seg at det var varmgang i dette som forårsaket defekt. Produsenten hevdet at dette skyldes feil bruk av sluregir da giret ikke må kobles inn med motor turtall over 1.200 omdreininger. Det er ingen varsling ved dette og det har vært mange havarier grunnet dette.
En annen sak er jo at produsenten selger et system som er veldig lett å ødelegge ved feil bruk. Ingen varsling eller automatisk utkobling av sluregir ved for høyt turtall. På marinaen som skrudde ut girkassa ble det funnet at wireoverføring fra operatørhendel til sluring ikke var korrekt justert. Det manglet da 5-6 mm før sluring var helt av. Jeg mener det var dette som har forårsaket defekter over tid. Jeg har videre kontaktet produsenten av sluregirsystemet og fikk melding tilbake at en slik feiljustering kan ha forårsaket slike defekter. Dette har jeg på e-post. Båtprodusenten har etter dette vært i kontakt med produsenten av sluregirsystemet, og båtprodusenten er denne girleverandørens største kunde i Norge. Ifølge båtprodusenten har de uttalt at det manglende 5-6 mm feiljusteringer – som er gjort av båtprodusenten i forbindelse med installasjonen - ikke har noen betydning for skaden. Hvordan bør jeg ta saken videre?

Svar:
Ettersom jeg forstår er det noe uklart hva som er årsaken til denne skaden; enten feil bruk fra din side eller feiljusteringen fra båtprodusentens side. Det siste vil i så fall være en klar mangel som gir deg rett til kostnadsfri retting (reparasjon). Dersom det imidlertid er din skyld at skaden har oppstått, det vil si at du har koblet til giret med motorturtall over 1.200 omdreininger, så stiller det seg noe annerledes. At det ikke er varsling, utkobling eller en sperre som forhindrer slik feilbruk er naturligvis uheldig, men ikke avgjørende. Det som for meg er noe uklart, er om båtprodusenten informerer om dette. Står dette omtalt i noen instruksjonsbok eller lignende? Om svaret her er ja, vil dette neppe kunne anses som noen mangel, men en brukerfeil du må ”ta på din egen kappe”. Dersom det derimot ikke er advart mot dette på en relativt tydelig måte, heller jeg til at skaden må anses som en mangel etter forbrukerkjøpsloven § 16. Etter denne bestemmelsen skal båten anses mangelfull blant annet om ”nødvendige opplysninger om … bruk [og] stell … ikke følger med tingen”. I så fall må også rettingen/reparasjonen skje på selgers regning. Prosessen videre er da avhengig av dette, og saken kan enten forfølges gjennom Forbrukerrådet og Forbrukertvistutvalget, eller ved bruk av advokat.

Forsinket verkstedreparasjon

Jeg har en Draco 25 fot som jeg satte på verksted i midten av juli på grunn av toppen på motoren var gått i stykker. Verkstedet har enda ikke blitt ferdig med den, og siden det er så sent på året, lurte jeg på om jeg kunne forlange garanti på den jobben fra neste år når jeg skal sette den på sjøen igjen. Nå er det så sent på året at den blir hentet med kranbil direkte fra verksted og til vinterlagringen.

Svar:
En slik motorreparasjon mellom et verksted og en forbruker er regulert av håndverkertjenesteloven. Med mindre dere har avtalt noe spesielt skal reparasjonstjenesten være avsluttet innen den tiden som er ”rimelig, særlig i forhold til det som er vanlig ved utføring av tilsvarende tjenester”, jf. håndverkertjenesteloven § 10. Dersom det foreligger en forsinkelse kan du kreve erstatning for det eventuelle økonomiske tapet du lider. Et spørsmål er imidlertid om du er påført noe økonomisk tap. Det er noe annet enn ulempe og uleilighet. Når båten nå må hentes med kranbil direkte fra verkstedet og til vinterlagringen, vil dette derimot kunne bli et slik økonomisk tap. Spørsmålet om hvem som må dekke denne kostnaden, blir et spørsmål om hvorvidt dette – den sene reparasjonen – er i strid med hva som er avtalt eller urimelig lenge, jf. § 10. Dersom svaret her er bekreftende, kan du kreve at verkstedet dekker utgiftene i denne forbindelsen. Annerledes stiller det seg om verkstedet har gjort deg oppmerksom på at reparasjonen ikke kan utføres raskere. Da vil en ikke stå overfor en forsinkelse etter loven og du må selv dekke transporten.
Når du imidlertid etterspør en ”garanti”, er det noe uklart hva du mener. Allerede etter håndverkertjenesteloven er verkstedet pliktig til å gi deg en tjeneste som skal føre til det avtalte resultatet. Forøvrig skal verkstedet etter lovens § 5, utføre tjenesten fagmessig og ellers vareta forbrukerens interesser med tilbørlig omsorg. I den utstrekning forholdene tilsier det skal tjenesteyteren veilede eller samrå seg med forbrukeren. Dersom verkstedet leverer i strid med dette kan du reklamere i inntil fem år fra overleveringen. Men dersom verkstedet har dårlig samvittighet for den lange tiden som har gått, kan du naturligvis gjerne forlange en garanti på jobben fra neste år når du skal sette båten på sjøen igjen.

Powered by Labrador CMS