utgave nr 16 2008

Leder desember 2008

Publisert Sist oppdatert

Leder desember 2008


Båtførerbevis og vannscooterkjøring


Så var katta sluppet ut av sekken, eller kanskje vi heller skulle si ”Brustad ut av bua”. For nå kommer det obligatoriske båtførerbeviset som skal innføres fra 1. mai 2010, men kun for de som er født etter 1. januar 1980 og som skal føre båt som er 8 meter (26 fot) eller mer og/eller har større motor enn 25 hestekrefter. Det vil si at alle som er mer enn 30 år gamle slipper å ta båtlappen og alle som skal kjøre mindre båt enn 26 fot slipper å ta båtlappen dersom båten også har mindre enn 25 hestekrefter.
Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad har i en pressemelding omtalt ordningen som en milepæl når det gjelder sikkerheten til sjøs. Vi er enige i at det er en milepæl – hvis da ordningen blir gjennomført, for vi har hørt nå i flere år at det skulle innføres et obligatorisk båtførerbevis. Men vi har også hørt at ordningen skulle bli langt mer omfattende enn det som nå er annonsert.
At det blir en milepæl når det gjelder sikkerheten til sjøs tror vi er en vel svulstig uttalelse. Det finnes det ingen holdepunkter for å kunne si så lenge Brustad ikke sørger for at hennes regjeringskolleger utstyrer politiet med tilstrekkelig – og øremerkede – midler til sjøtjenesten slik at de kan kontrollere at lover og regler på sjøen blir overholdt. Kunnskap er bare av det gode, men kunnskap utelukker ikke idiotkjøring. Alle som fører motorkjøretøy på landjorden må ha førerkort. Hvis samme argument skulle vært brukt her, vil det si at det ikke finnes promillekjørere og uvettig kjøring på landjorden. Det gjør det selvsagt, men vi har en politietat med ressurser som skal kontrollere og forhindre at det skjer. Så må også være tilfelle på sjøen – og med spesialutdannede polititjenestemenn. Det tror vi er eneste farbare vei for økt sikkerhet på sjøen.
Reglene tilknyttet ordningen med obligatorisk båtførerbevis er for øvrig meget diffuse. For hvordan det skal gjennomføres og ikke minst hvordan det skal håndheves, er det ikke sagt noe om. Regjeringen har også satt i gang et arbeid som gjør det mulig å frata personer som er født før 1980, retten til å kjøre båt ved overtredelse av regelverket til sjøs, slik det er i veitrafikken. Men hvordan skal de gjøre det når det ikke er noe båtførerbevis å inndra? Og hvem skal kontrollere at det overholdes? Det skal bli spennende å se hva man kommer fram til her, for da må antageligvis hele lovverket omarbeides.
Stjør- og Verdal Tingrett har kommet fram til en oppsiktsvekkende dom i en sak om kjøring med vannscooter. Rettens flertall – som består av de to meddommerne – sier at vannscooterne som de to tiltalte kjørte må betegnes som båter, og frifinner dermed de tiltalte. Retten viser for det første til at vannscooterne er selvflytende. Dette utgjør etter alminnelig språkbruk et kjennetegn på båt. Videre viser retten til at vannscooterne kan ta opp til to personer og at vannscooterne har tre rom for oppbevaring av bagasje. Enn videre viser retten til at de to tiltalte forklarte at de kjørte med vannscooterne fra Trondheim til Åsenfjord, en tur på ca. 30 minutter. Vannscooterne er dermed anvendelig til å frakte personer over forholdsvis store avstander, tilsvarende de egenskapene man etter alminnelig språkbruk tillegger båter.
Vi synes rettens flertall – legdommere med sunt folkevett - har kommet fram til en klok beslutning selv om vi regner med at påtalemyndigheten vil anke saken. For etter vår oppfatning er en vannscooter en båt på lik linje med en hvilken som helst jolle i samme størrelse. Forbudet mot vannscooter er et bomskudd etter at noen har irritert seg over at enkelte har bedrevet villmannskjøring med farkosten. Rekreasjons- og nytteverdien er like stor med en vannscooter som med en jolle med påhengsmotor. Skulle argumentasjonen mot forbudet vært gjennomført konsekvent, skulle både motorsykler, mopeder, snøscootere og gatebiler også vært forbudt fordi enkelte driver villmannskjøring og bruker doningene som leketøy.