utgave nr 4 2008

Båtjuss mars 2008

Publisert Sist oppdatert

Båtjuss mars 2008


Ny tvistelov


I januar i år trådte den nye tvisteloven i kraft. For den som har en båtrelatert tvist innebærer dette en del endringer.

Ser man bort fra enkelte private tvisteløsningsorganer, som for eksempel Forbrukertvistutvalget og Forsikringsskadenemnda, er hovedregelen at en tvist først må anlegges for, eller starte i, forliksrådet. Her kan det være verdt å merke seg at man i svært liten grad vil få erstattet sine advokatutgifter – selv om man vinner saken. For forliksrådet vil man kun få erstattet gebyret for å bringe saken inn for forliksrådet, reiseutgiftene samt maksimalt fire ganger rettsgebyret for advokat- og rettshjelp. Rettsgebyret er for tiden 860 kroner slik at dette maksimalt dekkes med 3 440 kroner eks. mva. Det er ikke mye advokathjelp man får for dette. Et praktisk unntak fra påkrevd forliksrådsbehandling er tvister hvor tvistesummen overstiger 125 000 kroner og hvor begge parter har vært bistått av advokat. Når man er uenige om beløp som overstiger dette er det nokså uvanlig at man etter hvert ikke oppsøker advokat.
Eget system for mindre saker
I praksis kan derfor de fleste tvister fortsatt anlegges direkte for tingretten. Og det er etter mitt syn bra. Forliksrådsbehandling vil i slike tilfeller normalt bare innebære en lengre saksbehandlingstid og økte kostnader. Den nye loven innfører også et eget system for mindre saker, såkalt småkravsprosess. Småkrav er etter loven saker hvor tvistesummen er under 125 000 kroner. Denne prosessen skal være noe forenklet i forhold til allmennprosessen, men det viktigste er at man i slike tilfeller ikke får dekket mer enn 20 % av tvistesummen eks. mva. Gjelder tvisten heving av et kjøp av en båt til 50 000 kroner, vil man altså bare få dekket 12 500 kroner i saksomkostninger (10 000 kroner + mva. på 2 500 kroner). Dette innebærer at dersom man ikke enten gjennomfører saken alene eller finner en veldig billig advokat, så vil man sitte igjen med en advokatregning i tillegg – altså selv om man vinner saken fullt ut. Etter mitt syn er dette uheldig. Samtidig vil slike småkrav som hovedregel ikke kunne ankes til lagmannsretten.
Gode resultater med megling
Loven viderefører for øvrig at man tilstreber å gjennomføre en mekling før hovedforhandlingen. Flere år med mekling som forsøksordning har vist gode resultater. Den nye loven tar ellers sikte på at prosessen skal være preget av effektivitet og proporsjonalitet. Stikkordet i denne forbindelsen er aktiv saksstyring fra dommerens side. Dette innebærer blant annet at dommeren skal sørge for at det hurtig avholdes et saksbehandlingsmøte, i praksis en telefonkonferanse, med parter og/eller advokater. Her skal tvistespørsmålene vedrørende behandlingen klarlegges. Det skal gis frister og legges et løp for å få dem løst. Megling skal tas opp og tidspunktet for eventuell hovedforhandling skal fastsettes. Hovedforhandlingen skal for øvrig begynne senest seks måneder etter at saken ble reist. Dommeren er dessuten gitt større muligheter til å beskjære en uforholdsmessig omfattende bevisføring, og også til å bestemme måten bevisføringen skal skje på. Det er også forutsatt at de nye reglene skal håndheves strengt og konsekvent fra rettens side, og den nye loven åpner også for at advokater som forsømmer seg vil kunne komme i ansvar. Naturligvis er det tidlig å se hvordan endringene med den nye tvisteloven vil slå ut i praksis, men det er viktig å være klar over de viktigste endringene.

Powered by Labrador CMS