Båtjuss mars 2007

Båtjuss mars 2007

Minstealder for å føre jolle

Vi vurderer å kjøpe ei jolle til barna til sommeren, og vet at for å føre visse båter må du ha fylt 16 år. Men hva kravet til minstealder om vi kjøper ei saktegående jolle på maks 10 fot – som vi har hørt er maks. lengde for de minste? Kan minstemann på 8 år få bruke jolla under vårt oppsyn?

Svar:
Det er ingen direkte aldersgrense i lovverket. Barn under 16 år har lov til å føre små, saktegående båter. Det betyr at båten ikke må kunne oppnå høyere hastighet enn 10 knop (18,5 km/t), ikke ha større motor enn 10 hestekrefter og ikke ha større lengde enn 8 meter. Ingen av disse grensene må overskrides. I prinsippet kan altså en åtteåring føre en båt som tilfredsstiller disse vilkårene. Det er heller ikke noen regel som sier at jolla ikke kan være mer enn 10 fot. Tvert imot kan båten altså være mer enn dobbelt så lang. Men uansett hvilken båt du eller barna deres fører, må føreren ha nødvendig ferdighet og kunnskap om sjøveisreglene. Hva som menes med nødvendig ferdighet blir mer et skjønnsmessig spørsmål, men i dette ligger det at ferdselen må være trygg for barnet selv og andre sjøveisfarende. Dersom det oppstår skade vil det raskt stilles spørsmål om dette var forsvarlig, og hvilken båttype og så videre dere overlater til barna innenfor de kravene som er nevnt ovenfor, må dere altså selv vurdere. Dersom dere har gitt minstemann nødvendig opplæring og har et forsvarlig tilsyn, er det tillatt å la ham eller henne føre jolla på 10 fot – såfremt den ikke kan gjøre mer en 10 knop.

Etter viltloven er det forbudt å skyte fra motordrevet båt. Jeg har imidlertid fått opplyst at dette ikke gjelder ved seljakt. Er det riktig?

Svar:
Det er riktig at viltloven § 21 andre ledd i utgangspunktet oppstiller forbud mot å, innenfor en avstand av to kilometer fra land, herunder holmer og skjær, å drive jakt fra motorbåt. Utenfor denne ”to-kilometersgrensen” er det derimot fullt lovlig å jakte fra motorbåt. Når jeg skriver i utgangspunktet skyldes dette at fylkesmannen for bestemte områder og tidsrom kan øke eller minske avstanden. Skal du være helt trygg bør du derfor sjekke ditt jaktområde med fylkesmannens miljøvernavdeling. Du spør imidlertid om dette også gjelder ved seljakt, og svaret på det er klart nok; nei. Viltloven gjelder bare vilt som er definert som ”viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr”. Sel tilhører ingen av disse kategoriene og seljakt reguleres ikke av viltloven, men av fiskerilovgivningen. Sel kan derfor i utgangspunktet lovlig felles fra motorbåt uavhengig av avstanden til land.

I vår båtforening har styret nå bestemt at prisen for leie av båtplasser skal økes vesentlig for å kunne sette av mer midler til et vedlikeholdsfond. Mitt inntrykk er at dette ikke er overensstemmende med hva de fleste medlemmene i foreningen ønsker og at det ikke er behov for et slikt stort vedlikeholdsfond. Kan vi angripe styrets vedtak om dette?

Svar:
En båtforening er i utgangspunkt underlagt en fri styringsadgang og denne baserer seg gjerne avtalemessig på de vedtekter som foreningens medlemmer har avtalt. Prinsipielt må derfor styrets kompetanse vurderes mot foreningens vedtekter. Det normale er at foreningens øverste myndighet er årsmøtet. Styret er da naturligvis underlagt årsmøtet og noe annet har jeg ikke sett forekommet. I utgangspunktet er det den løpende forvaltningen av foreningen som ligger til styret og det er styret som normalt vil ha ansvaret for en forsvarlig foreningsøkonomi, herunder at kontingenter, leieinntekter, blir oppkrevd og at foreningen har tilstrekkelig med midler til vedlikehold og så videre. Ofte er det vel imidlertid årsmøtet som fastsetter kontingent og leiepriser etter forslag fra styret, og styret som iverksetter vedtakene. Dere bør derfor undersøke mot vedtektene om styret selv har kompetanse (myndighet) til å fastsette det styret har gjort.
I hvilken grad man ønsker et vedlikeholdsfond er ofte også et spørsmål om hvilken standard man ønsker på bryggeanlegg og så videre – og her er det gjerne plass til forskjellige oppfatninger. Flertallets oppfatning må da være avgjørende, men vedtektene kan også kreve et kvalifisert, for eksempel 2/3, flertall. Om styret har bestemt noe man mener er i strid med flertallets ønsker, kan man uansett be om at det innkalles til ekstraordinært årsmøte og forelegge spørsmålet for dette årsmøtet. Dersom styret nekter å innkalle til dette – som vil være litt spesielt om det er flere medlemmer som ønsker dette – må det undersøkes mot vedtektene om medlemmene kan kreve dette. Om et ekstraordinært årsmøte bestemmer en ny kontingent og eller leiepris, må naturligvis styret respektere dette – og eventuelt gå av om de mener dette er uansvarlig i forhold til det fremtidige vedlikeholdsbehovet.

Jeg har en relativt dyr båt som vi dessverre bruker alt for lite. Vi vurderer derfor å selge båten og ser blant annet av denne spalten at det ofte oppstår diskusjoner og problemer i ettertid. Som en følge av dette hadde det kanskje vært en fordel å bruke en båtmegler, eventuelt en advokat, men jeg har hørt litt forskjellig her. Hva anbefaler du?

Svar:
Å selge en båt gir i hvert fall to hovedutfordringer. For det første å markedsføre og selge båten, herunder sørge for en best mulig pris. For det andre må handelen sluttes på en god måte slik at problemer unngås, herunder må det opprettes en god kontrakt og oppgjørsfunksjonen må ivaretas. Med tanke på å unngå problemer etter handelen og sørge for få skrevet en god kontrakt, er ikke dette så enkelt som mange selgere tenker seg. Og det er ikke så enkelt at det bare er å skaffe seg et kontraktsformular, for eksempel fra Forbrukerrådet. Utfordringen ligger i å vite hva som bør, og hva som ikke bør, nedfelles i kontrakten, og være meget bevisst på de formuleringer som brukes. Da dette ofte er komplisert ”skreddersøm” kan en standardkontrakt være lite dekkende. Her er også mine erfaringer med meglere delte og enkelte er opplagt ikke dyktige nok i denne fasen. Naturligvis er heller ikke alle advokater like fortrolige med båter og kjøpekontrakter i denne forbindelsen, men kontraktsutforming og selve oppgjøret, bør en advokat kunne bistå med på en god måte. En advokatvirksomhet er også regulert med blant annet forsikringsordninger og gir deg bedre sikkerhet om noe skulle gå galt, for eksempel ved en konkurs. I et par tilfeller har jeg dessverre også erfart at megleren både har laget en dårlig kontrakt, som igjen har skapt problemer for selgeren, og på en mindre tilfredsstillende måte håndtert reklamasjonssituasjonen. I noen tilfeller sitter man også igjen med et inntrykk av at megleren har skapt for store forventninger hos kjøperen og ”oversolgt” båten, for eksempel ved å være omtrentlig med viktige opplysninger som kjøperen legger til grunn for sin budgiving. Dette gir ofte selgeren reklamasjoner og problemer – i hvert fall om ikke kontrakten er godt gjennomtenkt. Men når det er sagt, skal det også presiseres at mange meglere gjør en førsteklasses jobb og vil være en god medspiller under salget. Mitt svar må være at bruk av megler absolutt kan være verdt pengene, men forhør deg gjerne litt før du velger.