utgave nr 9 2009

Kystens voktere

Indre Kystvakt, til glede og irritasjon. Hva er egentlig hverdagen til kystens voktere? Båtmagasinet har fulgt KV Nornen på tokt langs sørlandskysten.

Publisert Sist oppdatert

TEKST OG FOTO: AMUND RICH. LØKEN

”Se pappa, et krigsskip”. Smågutten peker og vinker fra brygga der KV Nornen siger inn mot havn i Arendal. ”Nå ja, krigsskip og krigsskip”, svarer pappa og forklarer at det nok bare er Kystvakten, og de er slett ikke så krigerske. ”Men litt militært er det jo”, kommenterer faren, mest til seg selv, mens gutten speider etter kanonene på dekk - som ikke er der.
Båtmagasinet mønstrer på i Arendal for tokt med KV Nornen. Vi kan ikke dy oss veldig lenge før vi stiller akkurat det spørsmålet til skipssjefen, løytnant Walter Ahlgreen og hans nestkommanderende, løytnant Asbjørn Slettom som tar oss vel i mot i briefingrommet på det bare fire år gamle skipet.

Bare håndvåpen
-Kystvakten er noe for seg selv, selv om vi er underlagt Sjøforsvarets kommando, men i fredstid er vi ikke bestyrket med annet enn mannskapets håndvåpen. Vi er underlagt ”Lov om kystvakt” som pålegger oss både militære og sivile oppgaver, sier de to.

Men guttungen på brygga har jo et poeng, mener vi. Som gammel marinemann har vi jo fulgt tidenes debatter mellom Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet om kompetanse og ansvar, og ikke minst partienes diskusjon om militarisering og bruk av militært mannskap og utstyr i oppdrag mot sin egen sivilbefolkning. For mannen i gata, eller skal vi holde oss på sjøen, virker unektelig de gråmalte, råtøffe skipene å ha et militært tilsnitt. Hvilken hobbyfisker eller vannscooterkjører har begreper om norske jurisdiksjonsområder og balansegang mellom sivile og militære gjøremål? Kanskje er det der konfliktområdet ligger, at lettbåtene på små sekunder låres fra moderskipet og med vannjetkraft så det holder legger etter tjuvfiskere, umerkede tegner og fritidsbåter med uorden i papirene?

- De har jo så mange gjøremål, forsvarte en gammel hobbyfisker på Mærdø som vi snakket med dagen før toktet vårt. Han hadde ikke annet enn godord å komme med til mannskapet på KV Nornen, men han visste aldri om det var fiskerioppsyn, tollmyndighet, redningsenhet eller politi han hadde med å gjøre. KV Nornen er faktisk et colombi egg med mer eller mindre myndighet til å håndheve alt som har med sjøen å gjøre.
- Det er der styrken ligger, mente vår hobbyfisker, men klokelig til; ”Der ligger også svakheten”.

Den er ikke veldig godt markedsført som sjøfolket venn og velgjører. De som bokstavlig talt sitter i garnet har nok et mer anstrengt forhold til tjenesten, enn alle oss som er lut lei fyllekjøring, tjuvfiskere som rydder havet for hummer eller de som kanskje kamuflerer narkotika under dekk på sjøvei hjem fra Europa. Han nevnte for øvrig ikke spritsmuglerne, vår venn hobbyfiskeren. ”Noen forbrytelser er større enn andre”, sa han bare, helt på generell basis. ”Men faren for å bli tatt er ikke så stor”, sa han også, for han hadde fått med seg at Indre Kystvakts KV Nornen har strekningen fra svenskegrensen til Egersund som sitt nedslagsfelt. Men derimot slo han fast at båten var synlig som en vegg når den ført kom inn i farvannet. Så en stor preventiv virkning, det har den, mente han.

Ruver i Galtesund
KV Normen er på vei ut Galtesund en vakker forsommerdag. Hun ruver voldsomt med sine 50 meters lengde og 10 meters bredde. Dette er det første fartøyet i en serie på fem som er produsert i Stettin i Polen. Nornenklassen er innovativ og spesielt konstruert for indre kysttjeneste, men de deltar også i Ytre Kystvakt ved behov. Selv om alt ser så militær ut, er båtene faktisk sivile, eid av Remøy Shipping og utleid til Forsvaret for en 15 års periode. I tillegg til Forsvarets offiserer og menige har fartøyet også sivilt mannskap.
Skipssjefen står på broen med utsyn i 360 graders vinkel. Han beordrer styrmannen til å senke farten, samtidig som har over høyttaleren melder fra at han vil ha sin nestkommanderende og en menig forberedt til klargjøring og ombordstigning i lettbåten Sjøbjørn. KV Nornen er utstyrt med to hurtiggående lettbåter, den ene en FRDC (Fast Patrol Rescue Daughter Craft) med overbygg og avansert navigasjonsutstyr, i tillegg til en MOB-båt (Mann over bord). Begge kan sjøsettes i løpet av sekunder. Alt skjer rolig og behersket. Med ett er båten på vannet og på vei mot Hisøysiden i Galtesundet. En fisker med teiner var observert og han skulle kontrolleres.

- Fiskerioppsyn er en av kystvaktens viktigste oppgaver, sier skipssjefen mens han følger scenen i kikkert. Fiskeritilsyn er vår primæroppgave, vi har total myndighet over håndhevelse av Saltvannsloven, i tillegg til myndighet over alle ikke militære fartøyer som anløper norsk farvann. Men vi har mange tilsynsoppgaver og begrenset politimyndigheter innfor de fleste av tilsynsoppgavene som berører sjøen.
- Vi vil ikke provosere med dette store fartøyet, derfor seiler vi litt unna og overlater oppdraget til patruljebåten, sier han. Omtrent samtidig kom en menig opp på broen med en telefonbeskjed fra havnesjefen i Arendal. Det var rapportert en tynn oljefilm i vannet akkurat i dette området av Galtesund. Beskjeden ble raskt videreformidlet over VHF-en til NK om bord i lettbåten. Men ingenting unormalt ble oppdaget.

Litt lengre ut i sundet, også det på Hisøysiden, oppdager skipssjefen at noen inne på øya er i fullgang med taktekking på et nytt bygg. Han følger prosjektet med kikkerten i noen sekunder, før han ber om at det blir tatt et bilde.
- Men… starter vi vårt spørsmål. Han vet akkurat hva vi skal spørre om og svarer på direkten.
- Kystvakten er en ressurs for alle myndigheter og etater. Under seilas observerer vi mye, ikke bare på kysten men også langs kysten, sier han. Det er ikke uvanlig at det sendes rapporter til bygningsmyndigheter og andre berørte etater.
- Så får de selv finne ut om det vi ser er lovlig eller ikke, sier han. KV Nornen oppfordrer faktisk statlige og kommunale etater til å slå følge på tokt i eget farvann for å observere. Her om bord her har det vært både politifolk, ligningsfolk, tollere, bygningssjefer og naturforvaltere, har vi blitt fortalt.

Store beslag
Den lokale fiskeren i Galtesund hadde rent mel i posten, men lengre ut i fjorden ble det oppdaget blåser og plastkanner uten merking. Det ble gjort beslag. Hvert år beslaglegges ruser, teiner og utstyr for store pengesummer.
- Det er bare slik vi kan komme ulovlighetene til livs. Vi gjør jo ikke dette for å være infame. Når vi for eksempel vet at hummerbestanden er truet, så må det reageres strengt for å redde den, sier han, uanfektet av sommergjester og fastboende som rister oppgitt på hodet av ressursbruken.
- De kan ikke ha forstått alvoret, sier han.

KV Nornens rolle som miljøets vokter er omfattende. På akterdekket ligger 200 meter oljelense klar til sjøsetting på kort tid. Fartøyet har assistert ved flere forlis hvor olje har truet strender og livet i sjøen. Fartøyet hadde kommandoen i redningsarbeidet da sementskipet Crete Cement forliste utenfor Nesoddlandet med store mengder olje for noen måneder siden.
På akterdekket ligger det 200 meter oljelense og effektivt oppsamlingsutstyr. Miljøvokteren er selv miljøbevisst med sin diesel/elektriske fremdrift. Fire cummins-motorer på til sammen 2500 kw jobber nokså i det stille.

Vi passerer Torungen fyr i sakte fart. Mens vi speider mot fyret og fyrvokterboligen fires plutselig flagget til halv stang, blir værende der i tre sekunder, før det igjen heises. Skipssjefen beordrer en av sine menn til å svare på tilsvarende måte.
Hyggelig å hilse med flagget, sier han fornøyd. Fyrforvalter Knut Mjørland er en havets mann og glad i gode tradisjoner.

Arendal som hjemmeby
-Han jobber jo for å få Arendal til å bli KV Nornens ”adopsjonsby”. Ingen ting er jo hyggeligere enn det, sier skipssjefen. Mjørland er plutselig på mobilen og ønsker god reise, men han har en litt bønn før han legger på;
-Det begynner å minke på ferskvannet her ute, kan dere bunkre litt igjen, en gang ved leilighet? Og det svarer skipssjefen bekreftende på. På sjøen hjelper alle, alle.
Fartøyet har sitt navn fra Norrøn mytologi. Nornene var skjebnevætter. La ikke Kystvakta bli din skjebne. Da er det jo bare å oppføre seg som folk.
-Jeg tror vi har en felles interesse, alle oss som ferdes på sjøen. Det skal være både trygt og hyggelig, sier skipssjefen som alltid står klar til å strekke ut en hjelpende hånd.

En kollega måtte en gang love å ikke kalle Indre Kystvakt for hunmmerpolitiet. Da følger vi den oppfordringen.

Dette er Kystvakten


Kystvakten i Norge dekker et sjøareal tilsvarende syv ganger fastlands-Norge.Tjenesten er delt inn i en ytre og indre kystvakt. Her er oppgavene:
Hevde norsk suverenitet og norske suverene rettigheter
Delta i redningsaksjoner
Yte bistand til syke og skadde
Fiskerioppsyn, fangstoppsyn og ressurskontroll
Tolloppsyn
Miljøoppsyn
Bistå politiet og andre statsetater
Sjødyktighet
Anløpskontroll
Uskadeliggjøre drivende gjenstander.

Hummerfangst


På strekningen svenskegrensen til og med Sogn og Fjordane er det tillatt å fange hummer i perioden 1. Oktober klokken 08.00 til og med 30. November klokken 08.00, mens fisketiden for resten av landet er 1. Oktober kl. 08.00 til og med 31. Desember.
Hummer er bare tillat å fiske med hummerteiner.
Minstemålet er 25 cm totallenge eller 9 cm ryggskjoldlengde.
Det skal være en fluktåpning på minst 60 med mer på hver side av en hummerteine.
Det er forbudt å bruke torskeruser på kyststrekningen fra svenskegrensen til og med Møre og Romsdal fra 1. Mai til 31. Desember, men fritidsfiskere kan benytte torskeruser i hummerfisketiden, men antallet hummer og torsketeiner skal ikke overstige 10.

Powered by Labrador CMS