utgave nr 4 2007

Kysten rundt april 2007

Publisert Sist oppdatert

Kysten rundt april 2007

Tok storkveite med nevene

Akkarvik: Kveita på over 200 kilo la selv til kai i Akkarvik. Tommy Nilsen og Stein Andreassen fra Skjervøy har satt en solid rekord i håndfanget kveite. De fanget en rugg på over 200 kilo med bare nevene.
Sammen med en kollega Stein Andreassen hadde Tommy Nilsen stukket innom kaia i Akkarvik på Arnøya utenfor Skjervøy i Troms, skriver Nordlys.
Da oppdaget Andreassen kveita et stykke ut fra kaia. De hoppet ombord i en 17 fots åpen båt og padlet 15 meter ut til ruggen.
– Om bord hadde vi en langkrok, og jeg fikk satt den i sporden på kveita. Deretter gikk Stein frem og slo et tau rundt sporden. Da var den i boks, forteller Tommy Nilsen til avisen. De fikk buksert den til land.
Kveita veide 171 kilo sløyd. Kveite er fredet for garnfiske på denne tiden, men det står ingenting i forskriftene om å ta den for hånd. For å ha sitt på det tørre ringte de til Råfisklaget som kunne berolige med at de var rettmessige eiere av en kjempefisk. Sannsynligvis er de også norgesmestre i nevefisking av storkveite.

Kanaljubileum i Telemark

TELEMARKSKANALEN: I år er det 100 år siden kanalbåten M/S Henrik Ibsen så dagens lys. Kanaldronningen M/S Victoria feirer sitt 125 års jubileum og selve Telemarkskanalen, som stod ferdig i 1892, har blitt 115 år.
Da Telemarkskanalen stod ferdig i 1892 ble den betegnet som den mest spektakulære vannveien i Europa. For å fullføre byggingen av kanalanleggene måtte 500 mann arbeide natt og dag i 5 år.
Rederiet Skien Dalen Skipsselskap er i ferd med å gjøre en betydelig renovering av de to kanalbåtene sine. Når kanalsesongen starter den 19. mai skal begge båtene fremstå som to staselige skip, blant annet med nytt interiør, inspirert fra dampskipenes dager.
100-åringen M/s Henrik Ibsen men må likevel regnes som en nykommer på kanalen. Båten ble bygget i 1907 og trafikkerte den svenske skjærgården før den kom til Telemarkskanalen i 1992.
Selve kanaldronningen m/s Victoria runder 125 år i 2007. Den har siden den ble bygget på Akers Mek. i 1882 gått i trafikk på Telemarkskanalen. I 1953 ble den ombygget til motorskip. I dag er båten restaurert utvendig og ført tilbake slik den så ut som da den var ny. I tillegg til en interiørmessig totalrenovering vil båten i år få en ny motor slik at den kan følge i samme ruteplan som den noe raskere M/S Henrik Ibsen.
Ta båten over fjellet
Båtfolk som benytter egen båt i det spektakulære kanalsystmet kan utvide sine opplevelser ved å ta båten videre, tvers over landet. Båter inntil 32 fot kan transporteres over Haukelifjell mellom Telemarkskanalen (Dalen) og Rosendal i Hardanger. Det gir en fin mulighet til å oppleve Vestlandet uten å kjøre den lange veien på havet rundt. Båttransport kan arrangeres mellom Skien – Dalen eller omvendt. For nærmere informasjon kan Tokke turistinformasjon kontaktes på tlf 35 07 70 65 eller 909 12 325.

Nevlunghavns tresjekter

Tekst og foto: Svein E. Børresen
NEVLUNGHAVN: Her i Nevlunghavn i Brunlanes ligger flere tresjekter på vannet innerst i kanalen. Det har de gjort hele vinteren, for mange båteiere koster seg med vinterfiske.
De fleste tresjektene har allerede mange års fartstid. De har vært med på litt av hvert. Og når de er så velholdte, vitner det om ekte interesse fra stolte eiere. Det krever litt å holde båter i orden generelt, men tresjekter er spesielt. Det må gjøres en solid innsats for å holde båtene så fine. Og eierne er med rette stolte av sjektene sine. Derfor er det godt å stå på bryggekanten å beundre dem.

Sørfebølge i ”Pisserenna”

FARSUND: Med enkle grep mener Per Chr. Brodschöll at man kan tilrettelegge for en unik surfebølge i den såkalte «Pisserenna» utenfor Listamoloen på Borhaug.
Surfeentusiasten Per Chr. Brodschöll har vært i kontakt med både SINTEF og Kystverket Sørøst i forbindelse med det planlagte forsterkningsarbeidet av «molja», melder Farsunds Avis. Han mener enkle justeringer av disse planene vil kunne skape en skikkelig surfebølge. Begge de nevnte instanser skal i utgangspunktet være positive til idéen.
SINTEFs har gitt uttrykk for at endringer i forsterkningsarbeidet for å få til en surfebølge ikke er i konflikt med selve formålet med forsterkningen av moloen.
Overingeniør Ketil B. Johnsen i Kystverket Sørøst, som står ansvarlig for forsterkningsarbeidene, sier til Farsunds Avis at man i utgangspunktet er positive til idéen, men at man ikke vil komme til å legge noe midler i prosjektet fra Kystverkets side.
– Hvis man med enkle grep kan gjøre små endringer som ikke ødelegger våre planer, vil vi ta hensyn til ønsket fra Brodschöll og surferne, sier Ketil B. Johnsen. Også daglig leder i Farsund Næringsselskap, Almar Friestad, er begeistret for planene.
- Dette kan bli et eldorado for surfere, sier han.
Landets beste bølgesurfere har på dager med det riktige bølgeværet valfartet til Lista og «Pisserenna» for å prøve seg i bølgene. Det er sågar kjent at kronprins Haakon Magnus har prøvd seg på brettet samme sted.
– Kan vi få tilrettelagt dette og skape flotte surfeforhold, er det klart at dette kan bli en turistattraksjon, mener Almar Friestad.

Oljevasken skal dekkes

FEDJE: Oljen fra M/S Server har ikke bare lagt seg på strendene på Vestlandet. Langs hele kysten har yrkes- og fritidsbåter blitt griset til. Bølger og vind har ført oljesølet langt av gårde.
Rundt 100 kilometer nord for Fedje, ute fra øya Reksta utenfor Florø, melder en båteier via sin nettblogg dette: Dritt til ripen!
- Men fortvil ikke. Arbeidet med å rense båten din dekkes av Assuranceforeningen Gard, lover Gunvald Isaksen, aksjonsleder for IUA Bergen region, Interkommunal beredskap mot akutt forurensing. De har fått ansvaret for å ivareta strandaksjonen av Kystverkets aksjonsledelse. Telefonnummer for å melde inn krav til Gard er 37019100. Gard har også vaskestasjon for store båter ute på Hanøytangen og to mobile vaskestasjoner for småbåter.
Bare ved den vesle øya Åra vest for Byrknesøy er det til nå tatt opp tolv tonn olje etter Server-forliset. Til nå har vi konsentrert innsatsen om øya Åra mellom Byrknesøy og Røytijnga, fordi den har fått det mest omfattende oljesølet her i kommunen, seier teknisk sjef Magne Instefjord i Gulen kommune til Strilen.
Åra er ei øy med fine badeområder, og er et populært utfartsområde i sommerhalvåret. Her er mange områder sterkt forurenset av olje, og personell fra Kystverket og frivillige fra kommunen er i full gang med å fjerna olje.
Men det er flere steder i kommunen som er tilgriset av olje, om ikke i slikt omfang som på Åra. Det er opprettet et depot
i Dingja, med utstyr til mannskap som skal delta i opprensingen i dette området av kommunen, sier Instefjord.
Åtte millionar
Instefjord har kommet fram til at opprensingen etter Server-forliset ved Fedje kan koste kommunen opp mot åtte millioner kroner.
– Det er så langt vanskelig å si hvor mye det blir, men det kan være så mye, seier Instefjord. I første omgang er det kommunen som betaler, men regningen går videre til staten gjennom Kystverket. Men til syvende og sist er det forsikringsselskapa til båten som skal betale.
Ulykken ved Fedje i januar 2007 viser behovet for en bedre oljevernberedskap langs norskekysten. Store oljeulykker kan ha alvorlige konsekvenser for landets unike biologiske verdier.

Vil heve likbåtene

FALSTAD: Allerede til sommeren kan arbeidet med å få lokalisert båten med over 20 ofre for tyskernes grusomheter på Falstad under 2. verdenskrig starte. Tyskerne senket en likbåt utenfor Falstad i mai 1945 for å slette spor.
Det er Falstassenteret som jobber med prosjektet. Under 2. verdenskrig opprettet tyskerne en fangeleir på Falstad. Over 220 fanger ble henrettet, 43 av dem nordmenn. I0 av disse igjen var fremtredende Trondheimsmenn som ble skutt i en hevnaksjon i oktober 1942 etter flere sabotasjeaksjoner mot tyskerne i Midt-Norge. Når oppgjørets time nærmet seg i 1945, skjulte tyskerne sine krigsforbrytelser ved å senke båten med 20 døde personer.
Levanger kommune har bevilget 20,000 kroner til et forprosjekt for leting etter likbåten. Marinarkeologer fra NTNU skal legge frem en plan for letearbeidet i løpet av våren.