utgave nr 3 2007

Kysten Rundt mars 2007

Publisert Sist oppdatert

Kysten Rundt mars 2007

Vestabøye nr. 27000

Vestas livreddende bøyer har gjort nytten sin i 55 år. Gått ut på dato? Tvert i mot. Nå er bøye nr. 27.000 på plass i Lakseberget Båthavn i Bærum.


TEKST OG FOTO: AMUND RICH. LØKEN

SANDVIKA: Tilsynelatende ser de like ut, gamle som nye. Og det er de jo også. Mange produktforbedringer har skjedd, men prinsippet er akkurat det samme. Den kastes i sjøen med line til land for å redde liv. Og liv er reddet.

Hvor mange, kan ikke informasjonsrådgiver Roald Stigum Olsen i Vesta svare eksakt på, men det er hevet over tvil at bøyene har hatt en medvirkende rolle i minst 1000 livreddende situasjoner, sier han.

Vesta utvider og fornyer bøyeparken kontinuerlig. Derfor oppfordrer forsikringsselskapet både velforeninger, båtforeninger, kommuner, lag og privatpersoner til å ta kontakt dersom de ønsker å få utplassert nye bøyer på utsatte steder.

- Det viktigste er at noe tar ansvar for hver bøye. Derfor har vi knyttet en fadderskapsordning til dette, sier han.

- Det koster oss ca. 1000 kroner å lage en bøye, men det er verdt hver eneste krone i den livredningens tjeneste, sier Stigum Olsen. Sponsing av livbøyer er en av Vestas viktigste markedstiltak i samfunnet.

- Det mest forstemmende er at det begås tyveri og hærverk på 1500 bøyer hvert år, sier han, men Vesta fornyer i høyt tempo. Mer hyggelig er det at tallet på nye bøyer også øker år for år. Sist år er 1500 nye bøyer på plass. Litt feiring ble det da Lakseberget Båtforening i Bærum nylig mottok bøye nummer 27000.

Trysilknut er reddet

OSENSJØEN: Sørlistøa Fløtermuseum i Osen har fått 400.000 kroner fra Sparebankstiftelsen DnBNOR til istandsetting av fløterbåten M/S Trysilknut.
Sørlistøa Fløtermuseum, som hører til Norsk Skogsmuseum på Elverum, har dermed sikret seg omtrent halvparten av det beløpet som er nødvendig for å få den kjente båten i stand igjen. Sliteren fra tømmerfløtingens storhetstid på Hedmark har status som verneverdig. Riksantikvaren vil derfor styre restaureringsarbeidet.
Christiana Tømmerdireksjons dampbåt på Osensjøen ble sjøsatt den 2. mai 1914 under navnet D/S Trysilknut. Båten ble bygd ved Glommen Mekaniske Verksted i Fredrikstad, og ble fraktet opp til Osensjøen i smådeler. Prisen på den 56 fots båten var kr. 30 050. I 1958 ble dampbåten bygd om til maskinskip og fikk navnet M/S Trysilknut.
Glomma Fellesfløteforening kjøpte i 1939 Sørlistøa ved Osensjøen for å ha en egnet opplagsplass til Trysilknut og de nyinnkjøpte varpebåtene. Anlegget er bevart som et autentisk fløtingsmiljø, med fløtebrakker, smie, vinsjhus og slipp for Trysilknut.
Til sommeren skal den stolte fløterbåten igjen sjøsettes. Det er den siste sommeren Sjøfartsdirektoratets sertifisering gjelder, men nå som arbeidet med istandsettingen er godt i gang, er det ingen som tror det skal bli vanskelig å få fornyet godkjenningen av dette flytende museum.

Taklet uværet i åpen båt

BODØ: En åpen gummibåt, lang vei og stiv kuling. Utfordringer i massevis for ingeniørsoldatene som skulle på beredskapsøvelsen Grey Wolf. Men fram kom de – etter 14 timer til sjøs på en tur som skulle ta syv.
Av Karianne Alvilde Gether

- Turen gikk i et forferdelig uvær fra Gratangen til Bodø
Begynnelsen av turen var bra, men det ble raskt verre da det blåste opp og tåka tok oss. Bølgene var til tider så høye at vi ikke kunne se de andre båtene rundt oss. Fjellene forsvant i horisonten, det var tøft, forteller gutta.
Dårlig sikt kombinert med snøvær og kraftig vind er ikke de beste forholdene å manøvrere båt i, da gjelder det å holde tunga rett i munnen og vise overlevelsesinstinkt.

Brukte 14 timer


Det var fire båter av typen Zodiak 730 som dro til Bodø, mannskapet bestod av ti menige, en lagfører og kompanisjefen fra oversettingskompaniet i Ingeniørbataljonen. Etter lang tid med fryktelig dårlig sikt og kraftig vind ville det ikke vært forsvarlig å fortsette. Det var da Kompanisjefen tok avgjørelsen om å bryte toktet på grunn av sikkerhetshensyn og tok seg inn til land. Av de 14 timene soldatene var utpå, måtte de kjøre rundt i sirkel i fem. Vanligvis skal denne turen ta syv timer under normale forhold.

DS Havda på 30 meters dyp

Tekst og foto: Jan Erik Nygaard

For over 60 år siden ble frakteskipet D/S Havda angrepet med kraftig ild fra 10 allierte jagerfly utenfor Vestre Brattholmen ved Lutelandet. Skorsteinen på skipet var forvekslende lik et hakekors. På dekk sto en rekke kister med tyske soldater som var falt i kampene ved Måløy. Kistene var svøpt med det tyske marineflagget. Åtte mennesker mistet livet i angrepet, blant dem flere passasjerer, losen, rormannen og førstestyrmannen og en messepike som ble funnet med rett utenfor sin lugar.
Dykkere fra Øygarden var nylig nede ved vraket som ligger på 30 meters dyp. De ble møtt av et trist syn, rester av mennesker og gods. Vraket var tydelig merket av at det hadde vært en heftig brann om bord. Dykkerne hedret de døde med ett minutts stillhet. Etter dykket ble politiet varslet og Bergen Sjøfartsmuseum ble orientert om funnet.

Følgesvenn

Tekst og Foto: Ronny Trælvik

FØLGESVENN. Noen ganger kan man føle seg ensom ute på havet. Kanskje er det ingen andre båter å se, bare havets bølger og en og annen fjellodde som stikker ut. Da kan det være greit å få besøk av noen som ofte ferdes ute på havet, nemlig måkene. Noen båtfolk hater dem, andre elsker dem. Og her er de — en hel flokk! FOTO: RONNY TRÆLVIK

Ryfylkefjordene hele året

SAUDA: Ryfylkebassenget er et trygt farvann med mange spennende muligheter for båtturistene, sier Dagfrid Vallestad i Reisemål Ryfylke. Ryfylke ønsker så sterkt enda flere båtfolk velkommen at Dagfrid er ansatt som prosjektmedarbeider nettopp for båtturisme.

- I Ryfylkefjordane har vi mykje å by på! Ryfylke Friluftsråd gjer ein kjempejobb med tilrettelegging og vedlikehald av mange uthamner. Dette har gjort Ryfylke sin skjergardspark til eit unikt område, sier Dagfrid Vallestad.
Båtpåske
- Mange landhandlarar driv også små koselege marinaer, det er fleire anlegg i utvikling. For mange lokale landhandlarar er nemleg sommarsesongen med båt- og hytteturistar heilt avgjerande for å overleve økonomisk. Det er også fleire båtforeiningar som gjer ein stor innsats og fungerer som gjestehamner. Særleg kan ein her nemne den enorme innsatsen som blir gjort under den spesielle Båt-påska i Ryfylke. Både i Sauda og på Sand kan ein ”ta båten til fjells” i påska, nokre gjer dette også i vinterferien. Dette er mogleg pga stort sett isfrie fjordar om vinteren. Elles kan ein i Ryfylke by på flott og variert natur, frå snaue øyar til høge fjelltoppar. I tillegg kan ein vere med på mange ulike sjønære festivalar og arrangement i løpet av våren, sommaren og hausten, sier en entusiastisk Dagfrid.

Powered by Labrador CMS