Jus: Skatt på flytebrygger

Eiendomsskatt på flytebrygger

Det har en tid vært spørsmål om flytebrygger skulle medtas i verdsettelsesgrunnlaget ved beregning av eiendomsskatt, og hvilken metode som skulle benyttes ved verdsettelsen. Etter eiendomsskatteloven § 4 skal «bryggjer» medtas og etter en alminnelig språklig forståelse skulle det også omfatte flytebrygger. Spørsmålet var om lovteksten på bakgrunn av andre kilder måtte tolkes innskrenkende. Dette da det også er krav om at anlegg som en del av eiendommen skulle være fast og stedbundet. Ved dom av 10. september 2012 kom Høyesterett til at flytebrygger var omfattet av alternativet, og dermed at slike anlegg skulle medtas i beregningsgrunnlaget for eiendomsskatt. Høyesterett pekte på at flytebryggene var nært knyttet til land og grunnen innenfor, og at de hadde en avgjørende funksjon ved den aktuelle bruken av eiendommene. Bryggeanleggene var en forutsetning for den øvrige driften på eiendommene, slik som parkeringsplasser, båtopplagsplasser og kafévirksomhet. Verdsettelsen av eiendommen skulle etter eiendomsskatteloven § 33 ta utgangspunkt i eiendommens objektiviserte omsetningsverdi, der den aktuelle eiers bruk i prinsippet er uten betydning. Lagmannsretten hadde tatt utgangspunkt i en beregning basert på neddiskontering av objektiviserte fremtidige leieinntekter til nåverdi. Høyesteretts var enig i at dette ga uttrykk for en objektivisert omsetningsverdi. Derimot skulle man se bort fra eierens særskilte bruk av eiendommen, og leieinntekter som var betaling for serviceytelser skulle ikke medtas i verditaksten.

Forskuddsbetaling og konkurs

For en tid tilbake skulle vi kjøpe innbyttebåt fra en produsent, et aksjeselskap, som dessverre gikk konkurs. Etter avtalen skulle 250 000 kr betales som forskudd etter kontraktsigneringen, noe vi også gjorde. Innbyttebåten ble imidlertid aldri levert inn da selskapet heller ikke ferdigstilte den båten som denne eieren skulle kjøpe. Vi kan forsone oss med det siste, men bostyrer nekter nå å tilbakebetale forskuddsbetalingen. Dette da pengene visstnok er innbetalt til selskapets alminnelige driftskonto i banken. Han mener derfor vi ikke har nok såkalt separatistrett til disse pengene. Han forklarer videre at vi neppe kommer til å få noe tilbake fra boet. Hva kan vi gjøre en slik situasjon?

Svar:

Først vil jeg igjen benytte anledningen til sterkt å advare mot forskuddsbetaling, særlig på ikke ferdigproduserte båter eller innbyttebåter som i ditt tilfelle. Skal man forskuddsbetale så må man sørge for at det enten skjer en såkalt individualisering, helst ved at båten registreres på kjøperens navn. Eller så må man sørge for at forskuddsbetalingen innbetales til en klientkonto som er beskyttet mot kreditorbeslag. Med andre ord ikke til selskapets driftskonto som her. Det er høyrisiko. I din sak høres det dessverre ikke ut som om det er mye å hente fra boet. Jeg vil da råde deg til å få vurdert om det kan foreligge et personlig erstatningsansvar hos de som sto bak selskapet, fortrinnsvis styremedlemmer og/eller daglig leder. Dersom daglig leder eller styremedlemmer forsettlig eller uaktsomt har påført deg dette tapet, blir de erstatningsansvarlige etter aksjeloven § 17-1. Dette bør utredes av en advokat som kjenner dette saksområdet.

Rettelse: Registrering i skipsregisteret

I forrige nummer kom vi i skade for å skrive at registrering i skipsregisteret (NOR) frivillig kan gjøres såfremt ”skipet er minst 7 m og merkepliktig etter fiskerilovgivningen”. Her skulle det imidlertid ikke stått ”og”, da dette er alternative vilkår. Med andre ord kan registrering skje uansett om båten, eller skipet, er minst 7 m lang, og uavhengig av merkeplikt etter deltakerloven. Dersom skipet er under 7 m langt, så kreves det for registrering at det enten er merkepliktig etter deltakerloven eller om skipet utelukkende eller hovedsakelig skal brukes i næringsvirksomhet. Rene fritidsbåter på over 7 m kan derfor registreres dersom eieren ønsker det. Har skipet en største lengde på 15 m eller mer, er det som hovedregel pliktig registrering i skipsregisteret (NOR) eller i norsk internasjonalt skipsregister (NIS).