Nr 7. 2012

Båtjus:Ulovlig importert båtmotor

Jeg har sett på en på en bruktbåt med Volvo Penta motor fra 2003. Ved nærmere undersøkelse kan det vise seg at det ikke er betalt mva og HK-avgift ved innførsel av motor til Norge.

Publisert Sist oppdatert

Ulovlig importert båtmotor

Jeg har sett på en på en bruktbåt med Volvo Penta motor fra 2003. Ved nærmere undersøkelse kan det vise seg at det ikke er betalt mva og HK-avgift ved innførsel av motor til Norge. 

I ettertid har båt og motor hatt to eiere. Hvem er ansvarlig for å betale avgiftene dersom dette ikke er betalt ved innførsel? Kan jeg få problemer viss dette ikke er ordna opp i før jeg eventuelt overtar båten?

Svar:

Avgiftsmyndighetene vil i tilfelle holde seg til eieren av båten – eventuelt deg om du kjøper denne. Manglende avgifter kan imidlertid utgjøre en mangel ved båten. En som i god tro kjøper en slik båt vil kunne kreve regress hos selgeren. Men i ditt tilfelle forutsetter dette naturligvis at du ikke kjøper båten vitende om at motorene ikke lovlig er innført. I så fall utgjør ikke dette noen mangel, men noe du tar risikoen for med «åpne øyne».

Erstatningskrav ved slep

I sommer assisterte jeg en båt som hadde motorstans og foretok et slep over seks timer inn til nærmeste havn. Etter dette fikk jeg selv problemer med motoren, som for øvrig er fra 1998, og som da måtte repareres for 21 000 kr etter slepet. Jeg har krevd erstatning fra båteierens forsikringsselskap da jeg mener det er slepet som forårsaket min motorskade. Forsikringsselskapets takstmann uttaler at han ”ikke kan se at det er sannsynliggjort at feil med dysespiss har noe med sleping i 6 timer å gjøre. Årsaken kan være fabrikasjonsfeil, eller at det har kommet vann i diesel.” Kan selskapet avslå mitt erstatningskrav, og kan jeg eventuelt rette kravet mot båteieren?

 

Svar:

Det er i prinsippet uten betydning om du har rettet kravet dit mot båteieren eller hans forsikringsselskap. Vilkårene for erstatning er de samme, og selskapet vil ikke være erstatningsansvarlige i noen større utstrekning enn båteieren. I denne saken virker det heller ikke som om det motsatte da båteierens ansvarsforsikring vil dekke skaden og vilkårene for erstatningsansvar foreligger. Det er tre slike grunnvilkår som alle må være tilstede for at båteieren og selskapet skal bli erstatningsansvarlig. Det må foreligge 1) et ansvarsgrunnlag, for eksempel uaktsomhet, skadelidte må være påført et 2) økonomisk tap, og det må foreligge 3) årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og tapet. Slik jeg oppfatter forsikringsselskapet, basert på takstmannens uttalelser, er det siste vilkåret; årsakssammenhengen de bestrider. Sagt med andre ord; skaden på din motor ville ha oppstått uavhengig av slepet. Dette spørsmålet er ikke et juridisk, men faktisk spørsmål – et bevisspørsmål. Dette er altså et teknisk spørsmål som jeg ikke har forutsetninger for å mene noe om. Det blir derfor opp til deg å sannsynliggjøre det motsatte, det vil si at takstmannen tar feil og at det er sannsynlig at feilen med dysespissen nettopp har noe med slepingen å gjøre.  For eksempel kan du få en uttalelse fra et verksted eller Volvo Penta sentralt. I motsatt fall har selskapet sitt ”på det tørre” når de avviser ditt erstatningskrav i forhold til motorskaden.

Man kunne også stilt spørsmålstegn ved om slepet kunne karakteriseres som berging som gir krav på bergelønn etter sjøloven kap. 16. Berging er i sjøloven § 441 bokstav a definert som ”enhver handling som har til formål å yte hjelp til et skip eller annen gjenstand som er forulykket eller i fare i hvilket som helst farvann”. Spørsmålet i denne saken er om båten du hadde på slep kan sies å ha vært ”i fare” i relasjon til denne bestemmelsen. I fare innebærer ikke at faren må være overhengende, men i den må være "noe mer markert enn de ordinære farer som til stadighet truer skipsfarten". Dersom redningsoperasjonen kunne vært utført av havaristens eget mannskap vil skipet gjennomgående sies å ikke ha vært ”i fare”, men det er neppe situasjonen i ditt tilfelle. Liten faregrad vil for øvrig få betydning ved den skjønnsmessige utmålingen av bergelønn, jf. § 446 bokstav e. Fare vil også anses å foreligge selv om havaristen ville ha blitt berget av andre bergere på et senere tidspunkt. Dersom din slepeassistanse kan karakteriseres som berging etter sjøloven – og det har jeg litt for få opplysninger til å ta stilling til – vil du ha krav på bergelønn etter sjøloven § 446. Etter denne skal bergelønn fastsettes med sikte på å oppmuntre til berging, og ved utmålingen skal følgende forhold tillegges vekt: Det bergedes verdi; bergernes dyktighet og innsats for å berge skipet, andre gjenstander og menneskeliv; bergernes dyktighet og innsats for å forhindre eller begrense miljøskade; i hvilken grad bergeren har lykkes; arten av faren og faregraden; den tid bergerne har brukt, samt hvilke utgifter og tap de er påført; hvor raskt hjelpen ble ytet; risikoen for at bergerne pådrar seg erstatningsansvar, samt annen risiko som bergerne eller deres utstyr ble utsatt for; at skip og annet utstyr har vært brukt eller holdt tilgjengelig under bergingen; graden av beredskap og effektivitet ved bergernes utstyr, samt verdien av utstyret. Dersom din innsats kan karakteriseres som berging vil bergelønnen etter mitt syn overstige det erstatningskravet du har fremsatt. Jeg foreslår derfor at du alternativt fremsetter et krav om bergelønn overfor selskapet. under enhver omstendighet bør du få dekket dine økonomiske tap (drivstoff mv.) og en rimelig godtgjørelse for jobben – som tross alt må ha tatt deg en dag eller mer.

 

Garanti etter reparasjon

I sommer havarerte min innenbords dieselmotor fra 2006. Merkeverksted på vegne av importøren oppgir at de har foretatt full motoroverhaling, skiftet stempler med mer. Jeg lurer nå på hvilken garantitid som gjelder?

Svar:

Hvilken garanti som gjelder etter dette må verkstedet eller importøren svare for da dette er en avtale som utstedes nettopp fra en produsent og/eller en importør. En garanti skal også gi deg rettigheter utover det som følger av forbrukerkjøpsloven, ellers er det ingen garanti. Men etter forbrukerkjøpsloven har du ny reklamasjonsfrist på deler som er utbedret/skiftet. Det vil si at du vil ha fem års reklamasjonsrett på det som nå ble reparert. Dersom dette var en full motoroverhaling vil det i praksis si at du får en ny reklamasjonsfrist for i hvert fall hovedkomponentene. 

 

Powered by Labrador CMS