utgave nr 3 2

Eivind Amble: Dreper prisnivået rekrutteringen?

Publisert Sist oppdatert

Dreper prisnivået rekrutteringen?

Båter og motorer vokser, prisene akselererer, luksus og komfort er et krav og statusjaget plagsomt. Hvem har råd til å kjøpe en ny bobåt i dag? Er båtlivet fortsatt tilgjengelig for alle? Viktige spørsmål for ønsket rekruttering til båtlivet.

AV SIVILINGENIØR EIVIND AMBLE

Man "anser båtlivet for å være en positiv fritidsaktivitet som alle grupper i befolkningen skal kunne ta del i uten at båtlivet pålegges unødige restriksjoner."
"-båtlivet er en av de mest familievennlige og samtidig minst ressurskrevende ferie- og fritidsaktiviteter."
Er det noen som protesterer? Nei, jeg tror ikke vi kunne ha skrevet det bedre selv. Og når vi vet at det første sitatet stammer fra stortingsmelding nr. 83 (1980-81), og at det andre sitatet er hentet fra NOU (Norges offentlige utredninger) 1978:32, kan noen hver bli varm om hjertet.
Og for å gjøre tingene helt klare, understreker tilrådningen som i 1982 fulgte i kjølvannet av stortingsmeldingen båtlivets betydning som
"* en særdeles familievennlig fritidsaktivitet
* en viktig rekreasjonsressurs som i tillegg til dens egenverdi også kan tjene som en betydningsfull avlastning for friluftslivet på land
* en viktig kilde for og bærer av maritim kunnskap og sjømannsskap og som middel til å ivareta verdifulle trekk i kystkulturen
* gjenstand for frivillige organisasjoners og enkeltpersoners verdifulle egeninnsats."
Dette forteller altså noe om det offentliges erklærte syn på båtlivet. Så kan vi jo gjøre oss noen tanker om hvordan myndighetene følger opp det som gjennom årene er sagt og skrevet om alt som er positivt ved båtlivet.

For ekslusivt?

Til tross for mange spennende spådommer, ser det ikke ut til at år 2000 blir særlig spesielt. Foreløpig. I hvert fall følger de internasjonale båtutstillingene vanlige tidsskjemaer. Og i Europa var London Boat Show som vanlig først i løypa, tett fulgt av Boot Düsseldorf. Jeg fikk noen timer i Earls Court den siste utstillingsdagen. På de fleste stands forberedte folket rydding og hjemreise. Og fra skrankene mellom de velpolerte statussymbolene, ble de siste besøkende tildelt brosjyrer med stor gavmildhet. Skjønt "brosjyrer"? De mest fornemme tynget kufferten med over kiloen per stykk. Påkostede bøker som forteller noe om økonomien i de mest avanserte markedssegmentene der en norsk million ikke rekker lenger enn til en minimums inngangsbillett.
Og her er vi ved dagens tema: Hvor eksklusivt skal egentlig båtlivet bli? Vi bifaller vel alle myndighetenes presisering av at båtlivet er noe som "alle grupper i befolkningen skal kunne ta del i". Dét kan det neppe være uenighet om. Men legger båtindustrien - og båtfolket - selv til rette for at båtlivet også skal være tilgjengelig for "alle grupper av befolkningen"?
Det er ikke mange generasjoner siden lystbåter var forbeholdt de ganske få. Selvom noen entusiaster alltids maktet å skaffe seg en enkel snekke eller sjekte ved stenhård prioritering i familiebudsjettet, krevde investering i båt normalt en inntekt som lå en smule over gjennomsnittet.
Da "plasten" entret scenen, trodde vi at båt og båtliv med tiden skulle kunne tilpasses de flestes familieøkonomi. Det så egentlig lovende ut etterhvert som enkle båter med spartansk utrustning så dagens lys.

Prisene akselererer

Ferdigbåtmarkedet drives i dag tydeligvis av krefter som hele tiden ønsker mer finurlig design, flottere utstyr, større motorer, og - er jeg redd - mer status. Og hva er det denne utviklingen i realiteten innebærer? Mine egne observasjoner forteller om nedprioritering av bruksverdi og robusthet til fordel for kostbare overflødigheter som sjelden kan reflekteres i andrehåndsverdien. Dette er opplagt interessant for mange båtprodusenter som kalkulerer etter "dekningsbidragsmetoden" (Palle Hansen: "Lønsomhedsmetoden i grundtræk"). Men jeg er ikke overbevist om at filosofien er så klok på sikt. Jeg er redd båtlivet igjen er i ferd med å bli en aktivitet som blir stadig vanskeligere tilgjengelig for folk flest, simpelthen på grunn av prisen på inngangsbilletten.
Hører du med til dem som løper på båtutstillinger og studerer brosjyrer og prislister, finner du snart ut at tusenlappene blir udrøye. Klarer du ikke å legge halvmillionen på bordet, er selv den minste "overnighter" av siste modell fort utenfor rekkevidde. Selvsagt går det an å finne ny-båt for lavere beløp, men da fjerner vi oss fra det "moteriktige". Og i utstillingslokalene blir båten fort sidrumpet og uspennende om den ikke reflekterer de siste "trendene" i design og utrustning.
Både for båtbransjen og for båtfolket selv, er det nødvendig med en stadig tilvekst av nye båtbrukere. Og jeg undrer meg på hvorledes førstegangskjøperen reagerer på dagens markedstilbud, på prisnivået, og på hva som egentlig tilbys for pengene.

Fortsatt håp for alle?

På hjemmefronten har vi heldigvis fortsatt båtbyggere som holder fast på sin markedsstrategi og som ikke kaster vrak på velprøvede modeller. Med både hel- og halvfabrikater tilbyr de redningen for mange som setter totaløkonomien i høysetet, og som er mer opptatt av å komme seg på sjøen enn å vise seg frem med et eller annet symbol. Men prisutviklingen lar seg ikke isolere. For selvom produksjonsutstyr og utviklingskostnader er godt nedskrevet, og selvom utrustningen er nøktern, er det ikke mulig å løpe fra prisutviklingen.
Priviligert er den som er født inn i en "båtfamilie" - som får vokse opp ombord i hyttesnekka eller i prammen i skjærgården. Som får båtlivet inn med morsmelken, så å si. Det er ikke på dette nivået jeg er bekymret for at markedsutviklingen skal sperre for rekrutteringen. Nei, jeg tenker meg situasjonen for dem som ser på båtlivet som en spennende og annerledes måte å tilbringe fritiden på. Jeg tenker på ungdom og ny-etablerte som allerede har inngått harde kontrakter med banker og låneinstitusjoner. Som ikke har mye til overs når husleie og avdragene på bilen er betalt. Jeg tenker på alle som allerede lever etter et stramt budsjett og som hverken har arvet millioner eller scoret store Lotto-poeng. Men som uansett drømmer om å kunne tilbringe fritiden på sjøen. Sammen med venner og familie i stor eller liten båt. På sommerferie langs kysten i en farkost med bo-muligheter.
Hva møter bransjen disse potensielle båtbrukerne og entusiastene med? Er minimumsbåten til en halv million det eneste tilbudet?
En positiv fritidsaktivitet som "alle grupper i befolkningen skal kunne ta del i" står det i stortingsmeldingen. "Uten at båtlivet pålegges unødige restriksjoner" sier myndighetene. Også høye båtpriser kan ses som en restriksjon. Men på dette området er det vanskelig å legge hovedansvaret på lover og forskrifter. Her er det produksjons- og markedsføringskostnader som teller. Og markedets innvirkning på produktene og produktutviklingen.
Den gang det bare var de utvalgte få som kunne glede seg over lystbåten og dens mange fritidstilbud, var brukerne stort sett genuine båtelskere. Folk med dype røtter i maritimt miljø. Sikkerhet var ikke et problemområde. Brukerhåndboken var unødvendig. Og båtfolket viste hensyn. Til hverandre og til omgivelsene.
Ombord i våre norske fritidsbåter dominerer fortsatt entusiastene - de som dyrker båtlivet simpelthen på grunn av kjærlighet til sjøen og skjærgården. Men om utviklingen mot stadig flottere og dyrere båter etterhvert vil gjøre fritidsbåten tilgjengelig bare for en rastløs generasjon med behov for nye områder å bruke sine børsgevinster på, går bunnen ut av både stortingsmeldinger og offentlige utredninger om båtlivet vårt.

Proft bruktmarked

For førstegangskjøperen er bruktbåtmarkedet det gode alternativet. Fritidsbåtenes faktiske levetid overgår forventningene med store marginer. Og et profesjonelt bruktmarked vil kompensere for effekten av et stadig høyere prisnivå på ny tonnasje. Jeg har tidligere vært inne på bruktmarkedets muligheter etter Norges tilpasning til EU's moms-regulativ. Med gjennomført sikkerhetskontroll og gode garantiordninger vil risikoen som ofte bekymrer ved bruktkjøp, fordampe. Og forskjellen mellom brukt og nytt vil alltid være vesentlig.
For alle som er engasjert i båtliv og båtbransje er rekruttering av nye entusiaster en stor utfordring. Brukere av sjø og kyst vet hva for kvaliteter som fritidsbåten kan tilby. Men øker båtkostnadene til uoverstigelige høyder, vil mange stenges ute. Enkle og nøkterne båter med god andrehåndsverdi, et troverdig bruktmarked, og båter for selvkomplettering innenfor regelverket, vil det alltid være behov for om vi vil sikre rekrutteringen.