utgave nr 3 2007

Amble: EU tar båtlivet på alvor

Publisert Sist oppdatert

Amble: EU tar båtlivet på alvor



”FP7”? Et nokså kryptisk begrep. Det dreier seg om ”EU’s syvende rammeprogram” (Framework Programme). Et program for utvikling av konkurranseevne. Denne gangen er det store gevinster å hente for dem som vil delta i forskning og utvikling til gagn for fremtidens båtliv.

Av sivilingeniør Eivind Amble

Under forrige rammeprogram – navnet var selvsagt ”FP6” - tok Agderforskning i Kristiansand på seg jobben med å utforme et prosjektforslag for en gruppe båtbransjeaktører. Det var nytt den gangen at båtindustrien meldte seg på i slik konkurranse. I prosjektgruppen hadde vi med oss bransjeorganisasjonen EURMIG (”underbruk” av ICOMIA), det europeiske båtforbundet EBA, det store finske forskningssenteret VTT, båtbrukerforbundet og universitetet GMU i Ungarn, fra Frankrike stilte teknologisenteret Rescoll og firmaet Ciron (med råmaterialer til båtindustrien som én av flere spesialiteter), fra England Walcon Marine som er markedsleder innenfor planlegging og konstruksjon av marinaer, en Nederlandsk marina, foruten båtprodusenter fra Ungarn og Norge.
Windy tenker fremover
Stjernebedriften Windy Boats tenker fremover! En bra blanding, men slik skal det være i prosjekter som konkurrerer om EU-midler. Og vi fikk fine plusspoeng for å ha satt sammen et konsortium med deltagere også fra de sist ankomne EU-landene. Men vi hadde spredd oss på for mange temaer, og dommerne i første vurderingsrunde ga oss 10 poeng av de 12 som var nødvendige for å gå videre til neste heat. Vi ble anbefalt å ”spisse” søknaden mer og ikke ha så ulike temaer som ”havnebygging” og ”båtproduksjon” under én og samme paraply.
Vi kan alltids spørre oss selv om hva vitsen er med å delta i slike konkurranser. Men vi vet at hvis vi ikke har snøret ute, får vi heller ingen fisk. Vil vi ha noe på kroken, må vi melde oss på til fisketuren. Og vi vet at hvis det først napper i Brussel, kan fangsten bli skikkelig bra.
Det var i og for seg OK at vi ikke kom i mål i FP6. Gjennomføringen ville ha vært steintøff. Men vi lærte en masse. Og jeg for min part fikk et bredere syn på EU-systemet der skarpe hjerner jobber intenst med å produsere heftige dokumenter. I dette spillet skal det godt gjøres å få ”fullt brett” ved første forsøk.
PF7 alvorlige greier
Nå er den europeiske båtbransjen tilbake på startlinjen for en ny runde. Og FP7 er alvorlige greier. Siden FP6, har vi fått etablert Teknologiplattform WATERBORNE (TPW) som jeg nevnte i marsnummeret i fjor. Samtidig skrev jeg om et gammelt tema: Jeg stilte på nytt spørsmål om hvor utrangerte båter skal gjøre av seg når de er utgått på dato. Mens våre egne myndigheter har vegret seg for å ta tak i problemstillingen, er man mer oppegående i EU-systemet. Og utfordringene omkring utrangerte båter er et spesifikt tema i FP7.
EU’s rammeprogrammer har altså som formål å styrke EØS’ konkurranseevne i forhold til resten av verden. Og det satses på mange områder. De store pengene som er bevilget for FP7, skal i gå til blant annet informasjons- og kommunikasjonsteknologi, til helse, til transport, til utvikling av nanoteknologi og energiressurser - for å nevnte de største områdene. Totalbudsjettet for FP7 er på ikke mindre enn drøye 400 milliarder norske kroner. Av denne summen er noe over tre milliarder kroner øremerket ”maritim transport”. Og det er her TP WATERBORNE hører hjemme. Men TPW-milliardene skal deles på både fritidsbåt, skipsbyggingsindustrien, rederivirksomhet, utvikling av skipsutstyr, og havneanlegg. Likevel kan fritidsbåtbransjen ende opp med ikke mindre enn 600 millioner blanke EU-kroner i støtte fordelt på de 7 årene som programmet skal strekke seg over.
I EU-systemet fokuseres det sterkt på betydning av de mer enn 23 millioner ”Små og Mellomstore Bedrifter” (SMB) i EØS-området. SMB’er står for 99% av alle registrerte virksomheter, og innenfor enkelte industrisektorer (eksempelvis tekstilindustrien) er opp til 80% av alle arbeidstakere å finne i SMB’er.
Hva er så en SMB (eller ”SME” som er den engelske betegnelsen: ”Small and Medium sized Enterprise”)? Definisjonen er klar og litt omstendelig. Men holder vi oss bare til antall medarbeidere (og ser bort fra ”turnover” og ”balance sheet”), skal en ”mellomstor” bedrift ha mindre enn 250 ansatte, en ”liten” bedrift skal ha mindre enn 50 ansatte, og er det mindre enn 10 ansatte i virksomheten, er betegnelsen ”mikro”. Alle kategoriene er i gruppen SME i forhold til FP7 - også mikrovirksomheter. Ut fra definisjonen er det ikke mange bedrifter i Norge som faller utenfor SME-betegnelsen!
Samarbeid over landegrensene
EUs rammeprogram forutsetter at det samarbeides over landegrenser i EØS-området. Og i SME-prosjekter under FP7, skal en prosjektgruppe bestå av minst tre bedrifter fra tre forskjellige land. Minst to forskningsinstitusjoner skal være knyttet til prosjektet. Avhengig av prosjekttypen, åpner FP7 også for å gi støtte til SME-organisasjoner og SME grupperinger for løsning av felles utfordringer som er typiske for et større antall SME’er. Millionene skal sikkert få ben å gå på.
Men FP7 skisserer også hva for satsningsområder som det skal fokuseres på i programmet. Og denne gangen er fritidsbåtbransjen virkelig kommet i rampelyset. Selv om ”Fritidsbåt” i noen grad nød godt av tilskudd under FP6 for å finne løsninger på håndtering av det reviderte fritidsbåtdirektivets krav til støy, er bransjen en opplagt nykommer i FP-sammenhengen. Derfor vil EU-systemet holde et spesielt øye med hvordan båtindustrien nytter sjansene som nå er gitt den. Alt tyder på at dersom vi ikke kjenner vår besøkelsestid ved denne anledningen, vil det gå atskillige vintre og vårer før vi igjen kan slåss oss til en plass på EU’s dagsorden for rammeprogrammene.
Hva er det så for typiske prosjekter som systemet vil støtte?
Tilfeldighetene har altså villet at jeg har fått visse anledninger til å påvirke. Som jeg vel har nevnt tidligere, har jeg bestemt meg for at mitt ettermæle (når den tiden kommer) i ethvert fall skal gjøre det klart at jeg har jobbet for at kommende generasjoner skal kunne glede seg over båtlivet på samme måte som vi som dyrker båtlivet i dag, har hatt anledning til å gjøre. Dét forutsetter at vi etablerer ”bærekraftig båtliv” som en overordnet målsetning - uansett hvor utopisk det måtte synes (ref. januarnummeret 2005). Av den grunn har jeg kanskje bidratt til at de fleste forslagene til fritidsbåtrelaterte FP7-prosjekter fremstår mot et tydelig grønt bakteppe. Og her kommer noen eksempler:
Et grønt bakteppe
1. ”Utvikling av bedre metoder for modellering av mer effektive skrog for blant annet minimering av motstand og bølgedannelse.” Bølgedannelse og motstand henger som regel sammen med ressursbruk, og etter hvert som båtene er blitt større og tyngre og har fått mer motorkraft, er plagsomme og tildels farlige kjølvannsbølger (”wake-wash”) blitt et alvorlig problem i mange farvann. Generering av båtskapte bølger koster energi, og EU vil oppmuntre til innsats i energisparingens navn.
2. ”Utvikling av systemer for bruk av elektrisitet ombord i fritidsbåter, herunder elektrisk fremdrift”. En hovedhensikt med prosjekter under denne overskriften er selvsagt å redusere miljøbelastingene som bruken av fossile brennstoff betyr. Men det er klart at overgang til elektrisk drift har liten positiv miljøeffekt dersom energien i utgangspunktet er produsert ved forurensende kullkraftverk. Elektrisitet som lagres i akkumulatorer og batterier, er ikke nødvendigvis så ren og pen. Elektrisitet er ikke lenger ensbetydende med ikke-forurensende og evigvarende vannkraft. Elektrisitet er i dag et produkt som transporteres over landegrensene som en handelsvare, og denne ”varen” kan ha mange opprinnelser. Hvilken forbruker kan vite hvor kilowattene kommer fra? Derfor må ”elektrisitetsprosjektet” i FP7 fokusere på blant annet bruk av brenselceller og solceller hvis det skal ha noen mening i miljøsammenheng.
3. ”Reduksjon av avfall fra båtproduksjon og utvikling av konstruksjoner for bruk av resirkulerbare materialer som eksempelvis termoplaster og biokompositter.” Mye kan sies om temaet, og vi må se for oss en videreutvikling av lukkede støpeprosesser. Bruk av alternative materialer til dem som dominerer i dag, vil komme i skarpere fokus.
4. ”Utvikling av strategier for håndtering av utrangerte båter ved blant annet gjennomføring av konsekvensanalyser for alternative løsninger.” Her burde Norge vært skikkelig på hjemmebane. Jeg ser frem til tung og effektiv drahjelp fra FP7 for å komme videre i den norske båtbransjens arbeid for miljøforsvarlig vrakhåndtering. Flere land enn Norge ser behovet for aldri så lite pro-aktivitet for å unngå at båter som er utgått på dato, blir til skjemmende problemer i naturen.
5. ”Utvikling av systemer for mer effektiv avfallsbehandling, så som gråvann, spill av smøreolje og brennstoff, avfall fra bunnbehandling med begroingshindrende stoffer osv.” Europeiske miljøvernmyndigheter har et skarpt søkelys på blant annet håndtering av gråvann ombord i båter som brukes på vannveier og innsjøer. Det bør være mulig å tilpasse og videreutvikle systemer som i dag anvendes ombord i avanserte, ”grønne” skip, slik at fremtidens fritidsbåter kan bli like ”grønne”.
6. ”Utvikling av metoder og verktøy for utførelse av livsløpsanalyser og tilpassede konstruksjoner”. Her er igjen målet å minimere negative miljøeffekter og samtidig å gjøre båtlivet mer kostnadseffektivt. Dette er et tema som båtindustrien på sikt må forholde seg til. Men det kan gjøres så omfattende som helst, og ”metoder og verktøy” må bransjetilpasses.
I disse seks punktene har jeg nevnt noen eksempler på prosjektforslag som foreløpig er på bordet. Det kommer flere.
I og med det syvende rammeprogrammet har den europeiske båtindustrien og båtlivet generelt styrket sin posisjon i EU systemet. Vi må håpe og tro at FP7 vil bidra til å sikre vår fremtid på sjøen, og gi et tungt bidrag til en utvikling mot et stadig mer bærekraftig båtliv.


Powered by Labrador CMS