utgave nr 5 2005

Båtfolk i fokus: Egil Nylund

Publisert Sist oppdatert

Båtfolk i fokus: Egil Nylund

Diagnose: Nautomani

Trefotsyke og stempelsjau

Han har et utall båter. Minst èn av dem utenfor ekteskap. Norge har 1.300 papirskippere takket være kursene hans. Fritiden tilbringes ofte i tøy gjennomtrukket av fossilt brensel. I ledige stunder er Egil Nylund sjef for Stavangerske Dampskipsselskap.

TEKST: ATLE KNUTSEN

Et utdrag fra Egil Nylunds journal ville avdekket et sjeldent sykdomsbilde. Flere ganger har han fått dressen ødelagt under stempelsjau. Trefotsyken påviste legen allerede i ungdommen, og fra tidlig voksenalder har han slitt med grodde knær. Akseltrekk har han gjennomgått mange ganger, og han plages stadig av nattsyn. Han lever med lidelsene døgnet rundt, men smiler fra øre til øre. Tar han seg "en skarpen", er det i stevnen på en båt med et glass Owatrol D2 i hånda. Mannen lider av langt fremskredet nautomani.

Båtgrossist

- Hvor mange båter har du egentlig?
- Sju-åtte stykker. Den vi sitter i nå, er en gammel passasjerbåt på 18 meter bygget hos Em. Moen og Sønn i Risør i 1976. Jeg har en Bayliner på 45 fot, en Nimbus Nova på 19-20 fot, og så har jeg restaurert en 18 fots sørlandssnekke med 5 hk Marna. Jeg har både en BB 11 og en BB 17, foruten en 26 fots Kummedal med panserhekk som jeg holder på å bygge aluminiumsdekk og overbygg på, som en sjark altså. Den siste vet ikke kona om. Men det spiller ingen rolle. Jeg får ikke lov å ha mer enn tre båter på hytta likevel, humrer Nylund.
- Jeg hadde en tresjark akkurat lik denne Kummedalen, men den sank på første langturen. Den var bygd opp originalt. På bakken var annethvert bord teak og furu. Det var messingbeslag rundt hele båten, kraftblokk og 30 hk Sabb diesel. Men så var den gissen over vannlinjen og tok inn vann på en tur til Tananger. Det var litt synd for jeg hadde brukt 500 timer på den og 70.000 kroner. Vi fant den aldri igjen. Men det har blitt ei flott krabbeteine. Den fineste krabbene har hatt på lenge, tror jeg. Ti lag med Ravilakk og mye teak og messing, forteller Egil og slår an tonen. Det er ingen blåruss vi sitter overfor.
Helt siden han vokste opp på Rennesøy i Ryfylke har han hatt båtdilla. Og bildilla. Og litt flydilla. Han har prøvd seg i F16 simulator og vært oppe i jagerfly, uten å spy til tross for pilotens iherdige forsøk. Foruten å være maskiningeniør og økonom, har han både kystskippereksamen og styrmannsskole. Og så har han sertifikat for alt som ruller på veien, inkludert trailer og buss. Det siste kommer godt med når han to ganger i året setter seg bak rattet og tar med seg alle pensjonistene i rederiet på busstur. Selv er jeg forundret over hvor svett det går an å bli ved tanken.

Engasjerte jenter

De siste 10 årene har Egil Nylund brukt deler av sin allerede velfylte fritid til å undervise folk som tar fritidsbåtskippersertifikatet (D5L). Kursene holder han om bord i den største båten sin, Sjøtroll. Motivasjonen er å gjøre gleden ved å være på sjøen større, også for andre.
- Hvordan står det til med kunnskapen blant fritidsbåtfolket, slik du ser det?
- Generelt bra. Stadig flere går på kurs uten å ha båt, og stadig oftere går folk på kurs før de kjøper seg båt. Jentene har også kommet på banen. Jeg arrangerer noen kurs under tittelen Jenter Kan. Mange av jentene som deltar har alltid vært de som må hoppe uten tilløp, vært fenderholder og fått kjeft. Det blir feil. Hvis du skal ha trivsel på sjøen, må hele familien trives. På Jenter Kan-kursene legger de for dagen en enorm motivasjon når de behersker en båt som Sjøtroll. Min erfaring med jentene er at de har mer respekt for ting. De tenker mer på konsekvensene. Mannfolk har noe å lære der. Det burde være like naturlig at begge partene kjører båten - det handler både om sikkerhet og trivsel. Trives hele familien om bord, får man gode timer på sjøen, mener Nylund.

Fokus på sikkerhet

- Sikkerhetsutstyret må være i orden. Ikke at du skal gå rundt og være mørkemann som ser farer overalt, men i hodet skal du være veldig sikkerhetsbevisst. Vi må ikke ha det så travelt at vi glemmer redningsvester eller å sjekke båten før avgang. En skal være oppmerksom på det ansvaret en påtar seg når man har folk med seg. Det kan alltid skje noe, og da må du ha en alternativ løsning - en utvei. Vi må ha respekt for dårlig vær eller nedsatt sikt. Det nytter ikke å begynne å rote i kartet midtfjords og lure på hvor du er når du har mistet retningssansen, sier Egil.
- Jeg bruker mye tid på å snakke om holdninger på kursene mine. Når uhellet er ute, drar vi gjerne et lettelsens sukk dersom det skyldtes en teknisk svikt. Ta et parallelt eksempel fra landeveien. 8-9 prosent av uhellene på veiene klassifiseres som tekniske. De andre 91 prosentene er menneskelig svikt. Og så bruker Staten all energi på å teste bilene våre annethvert år for tekniske mangler. Jeg mener det er feil å bruke nesten all energi der, og nesten ingen på holdningsendringer. Tenk hvor mange færre skader og uhell vi hadde hatt om vi kunne redusere denne 91-prosenten. Det samme gjelder på sjøen, mener Nylund.

Ferge og fritid

- Hvordan ser du som fritidsbåtbruker og yrkesbåtmann på forholdet mellom nytte- og fritidssjøen?
- Uansett hvilken side du sitter på vil det være feil å si at ting er godt nok. For da har du ingenting å strekke deg etter. Her i Ryfylke tror jeg vi har kommet et stykke lenger enn mange andre plasser i landet fordi vi har vært bevisste på dette. Folk som ikke har kjennskap til nyttetrafikken blir lett irritert når det kommer noen sjøer fra en hurtigbåt. Men snu på flisa. Hvis du finner det for godt å campere ved en motorvei, kan du ikke forarge deg over at teltet fyker over ende hver gang det går en trailer forbi. Det finnes noen definerte motorveilinjer på sjøen også. Hvis man ligger der, er det ikke til å unngå at kaffekoppen velter mange ganger. Men det er fullt mulig for begge parter å ha det trivelig på sjøen samtidig. I rederiet har vi laget en brosjyre sammen med Politiet og Friluftsrådet, der vi henvender oss til fritidsflåten og sier at her er vi. Kunnskaper er nøkkelen til økt sikkerhet. Men hva kan man forvente så lenge det ikke er noe offentlig krav om kompetanse? Det fritar oss imidlertid ikke fra å føle et samfunnsansvar når vi er på sjøen. Strekk ut en hånd, eller gi et råd når du ser at noe kan gå riktig galt. Så får det være opp til den andre å forholde seg til det, avslutter Egil Nylund.

Powered by Labrador CMS