utgave nr 3 2006

Installere ny nav-pakke

Publisert Sist oppdatert

Installere ny nav-pakke

Båten blir som ny

Din gamle, gode båt kan bli så god som ny med moderne navigasjonsutstyr. Mer utfordrende blir den også. Vær forberedt på full gjennomgang av båtens elektriske anlegg.

TEKST: AMUND RICH. LØKEN

Det koster langt mindre å drømme om det enn å bytte til nyere og større båt. Kanskje tanken har slått deg at den gode gamle fungerer bra, men at den fortjener en oppgradering med nytt elektronisk utstyr. Det kan også bli dyrt, men uansett ikke i nærheten av hva det koster å skifte hele båten. Prisene på utstyr har falt dramatisk, i alle fall hvis du utmerket kan leve med ”midt på treet”-utstyr fremfor det råeste på markedet.
”Guttegreier”, var kommentaren vi fikk hjemme ved frokostbordet da ideen om installasjon av en komplett navigasjonspakke ble fremsatt i plenum. Kanskje er det et snev av sannhet i det, men så lenge båten er den store hobby og fritidsinteresse må det fra tid annen skje noe ekstra. Ikke minst vinterstid. Vinteren er en utmerket tid for installasjoner, om jobben er planlagt i det båten går på land om høsten og forholdene er lagt til rette for en mest mulig behagelig arbeidsinnsats uten neglesprett og rim i skjegget.
Det er ikke bare ”guttegreier” heller. Vi har ikke tatt oss råd til en liten radar om bord, for det har vært dyrt og gjerne forebeholdt de over 40 (fot, ikke år…). En radar kan føre oss lengre av gårde og gjøre oss mindre bekymret for natt og tåke.

Opprydding

Tiden er overmoden for en real opprydding på førerplassen. Vi er i ferd med å miste oversikten blant instrumentene og det noe tilfeldig plasserte ekstrautstyret. Plass til å ettermontere enda mer elektronikk er ikke-eksisterende, enda det er så mye mer vi ønsker oss. Etter mange år med lapping og mer eller mindre vellykkede utvidelser har tanken slått oss at tiden er inne for en total gjennomgang av det elektriske anlegget, kablene, gjennomføringene, festene og batteriene. Tidens tann tærer. Langvarig vibrasjon kan gjøre stor skade.
- Begynn akkurat der! Det er den klare meldingen fra spisskompetansen. Vi har tatt med oss Knut Furuheim og Trond Krag hos Elektro Elite i Sandefjord. De mener det er viktigere at alt det man ikke ser skal være tipp topp enn det som skal pryde bordet foran rattet.
- Vi har dessverre sett flere branner og forlis som følge av dårlig vedlikehold og underdimensjonerte elektriske anlegg om bord i båter. Det er ikke bare å koble på nye ting og late som alt er i sin skjønneste orden, selv om det tilsynelatende fungerer. Du må forvisse deg om at det er nok strøm om bord til å drifte alt utstyret, at ladingen er optimal og at systemet er dimensjonert til å tåle påkjenningene, sier Knut Furuheim.
Skal du renovere instrumentpanelet må du først ta deg en skikkelig tur langs skottene, under dørken og i motorrommet for å forvisse deg om at alt ligger til rette for nytenkning. Den turen bør du ta sammen med fagfolk. Nettopp på grunn av branner og forlis har Direktoratet for Sikkerhet og Brann kommet med strenge krav til faglige kvalifikasjoner for den som skal utføre elektriske installasjoner med spenning under 50 v i maritime elektriske anlegg, dette er anlegg for selve berøringsfaren ikke er så stor, men det kan være fare for brann, korrosjon eller eksplosjon.

Nødvendig gjennomgang

En grundig inspeksjon er nødvendig. Det kan være støykilder i anlegget som påvirker utstyret, f. eks. VHF-signaler. Viktig er det å forvisse seg om at det elektriske anlegget er isolasjonsmessig tett og ikke forårsaker korrosjon. I det daglige tenker vi kanskje ikke på om tilførselsanlegget fra landstikk (230 v) og båthavnen er korrekt utført. Det er nemlig slik at deling av landstrøm med andre båter og marinaen øker faren for elektrolytisk tæring på propell, propellaksel, propellhylse, drev, motor/gir og styringssystemer. Feil på jordingen kan koste deg flere tusen kroner i løpet av få dager.
Når først det elektriske anlegget skal gjennomgås i detalj, kan det kanskje være riktig å vurdere å montere en elektrolyseblokker for å redusere faren for tæring. Det er ofte store forbedringspotensialer i båter på dette området, og det er relativt enkelt å sikre at det kun går strøm fra anoden og over mot det nærmeste edle metallet i konstruksjonen.

Full pakke

Grunnlaget for installasjon av en navigasjonspakke burde nå være lagt. Nå er det økonomien som avgjør omfang og kvalitet på utstyret. "Full pakke" vil minimum koste 50.000 kroner, men kommer lett opp i det dobbelte. Det er ikke sikkert du skal skifte ut alt, men heller supplere. Det er fullt ut mulig å få gammelt og nytt til å fungere sammen, selv utstyr fra forskjellige leverandører.
De forskjellige leverandørene har egne navn på sine nettverksløsninger. Furuno, f. eks. har sitt Nav Net, Simrad sitt Sim Net og Raymarine sitt hsb, (high speed bus). Der grensesnittet ikke passer sammen ved sammenkobling av forskjellige fabrikanter, er det som regel fullt ut mulig å gjøre løsninger med egne interfacebokser som sørger for konvertering av dataformater.
Sammenkobling av utstyr om bord foregår som regel med det internasjonale grensesnittet NMEA. I dag er det flere som har IP-baserte løsninger på datasignalene mellom instrumentene. Dette gjøres spesielt i løsninger hvor GPS, plotter, ekkolodd, autopilot og radar er integrert i et felles system, med mulighet for presentasjon av sensordataene på felles skjerm, gjerne både i cockpit og eventuelt på flybridge.
- Dette er ofte black box-løsninger. Det betyr at de forskjellige funksjoner - for eksempel ekkolodd, GPS eller radar - befinner seg i små bokser som alle har en forbindelse til en felles skjerm ved førerplassen. På den måten opptar ikke alle enhetene synlig plass. Det er med på å rydde opp, sier Trond Krag.

La behovet avgjøre

Først og fremst må behovet avgjøre valg av utstyr. En GPS, for eksempel, kan være fastmontert, håndholdt eller bare en sensortype. Valgmulighetene er enorme. Når det gjelder plottere er det først og fremst skjermstørrelsen som avgjør prisen. Jo større, jo dyrere. En stor og god kartplotter er klart å foretrekke, så sant du har plass nok om bord. Det er heller ikke uvanlig å rydde plass til den bærbare PC-en, men den løsningen er etter vår smak mer upraktisk, både i forhold til plassering og PCens begrensede muligheter.
Når det gjelder kart, står som oftest valget mellom de tre toneangivende; C-map, Naviopnics eller Bluechart. Det viktigste her er å velge vektoriserte kart, ikke scannede.
Det blir mer og mer vanlig å installere AIS også i mindre båter. AIS, eller Automatic Identification System, er et system som alle fartøyer over en viss størrelse er pålagt å ha. Fartøyene har i praksis en radiosender som sender signaler om hvor de befinner seg, samtidig som de selv mottar signal fra alle fartøy i en omkrets av 30 nautiske mil. Fartøyene opplyser hvem de er, hvor de er og hvor fort de går. Et instrument som kan være kjent for båter uten radar i tåka. Elite Elektro opplever at eiere også av mindre fartøyer ønsker denne relativt rimelige, enkle sikkerhetsløsningen.
VHF-en er en selvfølge om bord. Etter vår oppfatning er det første prioritet når utstyr skal velges. En VHF med DSC (Digital Selectiv Call) koblet til en GPS, sender din posisjon automatisk dersom du bruker nødknappen.

Strålevidde

Og så radaren, da. Helst med stor skjerm og ARPA. I følge Trond Krag er det underordnet om radaren har 8 eller 16 mils rekkevidde, det er strålebredden som er viktigst. ARPA-løsning betyr automatisk radarplotting. Det betinger et godt kompass om bord, ikke magnetkompass men en gyrovariant.
Med både VHS, GPS og radar om bord skal du være nøye med montering av antennene. GPS-antennen må plasseres høyt og fritt, slik at radaren ikke kan slå den ut. Autopilot er også en del av den komplette navigasjonspakken. Vi kommer tilbake med en egen reportasje om installasjon av autopilot i neste nummer av båtmagasinet.
Mye kan du gjøre selv, men et samarbeid med kompetent installatør er å anbefale. Det er lite å spare på å overlate selve monteringen til fagfolk. Alle timene med kabelstrekk og alt praktisk arbeid i skott og under dekk ordner du selv, men også det fortrinnsvis etter veiledning fra fagfolk. Undersøk mulighetene for å få laget et kabeltrekkskjema. Det er greit å ha en teknisk håndbok ombord, ikke minst er den god å ha den dagen du bestemmer deg for å selge båten.