Varsler været i sanntid i Lofoten

Det er Kystverket som står bak den høyteknologiske bøya, som skal plasseres i Vestfjorden i begynnelsen av mars.

Den første prototypen ble satt ut ved Fausken på Mørekysten i 2018 for en testperiode. Begge bøyene er utrustet med avansert sensorteknologi for å måle og registrere de faktiske meteorologiske forholdene på stedet, som vind, bølger, strøm og temperatur – i sanntid. Dataene vil gjøres tilgjengelig for alle.

Den første bøya ga både verdifulle data og nyttige erfaringer til videreutvikling av flere slike bøyer.

– Bøyene har en spesiell tilpasset fortøyningsløsning som gir mer realistiske værdata. Den første bøya registrerte kraftigste vindkast på hele 28 m/s, som tilsvarer sterk storm – og største bølgehøyde på 18,9 meter. Det er veldig interessant å følge med «live» og lese av reelle data når det virkelig er uvær, mener Iversen.

Vestfjorden – et bevisst valg

I løpet av vinteren skal den andre bøya settes ut nær Tranøy losbordingsfelt i Nordland, i området vest for Hammerøygrunnen i Vestfjorden. Dette er et værutsatt område og Kystverket opplyser at stedet ikke er tilfeldig.

– Vi kan i teorien sette ut bøya hvor som helst, og vi har også vurdert en rekke ulike steder langs norskekysten. En viktig grunn til at denne lokasjonen er valgt, er at det går mange fartøy forbi her, og lokale værdata ute ved Tranøy vil også kunne ha stor sikkerhetsmessig og økonomisk verdi for Kystverket, sier Ruben.

Viktige data for Kystverket

Dette er et svært trafikkert havområde som kan by på en del utfordringer for blant andre Kystverkets lostjeneste, som årlig har 7-800 bordinger der ute.

– Denne viktige bordingsposisjonen har ofte svært vanskelige værforhold, spesielt vintertid. Mangel på vindmålere for dette området skaper utfordringer knyttet til bording og kvitting av los fra Lødingen losstasjon. Med tilgang til slike værdata ser vi for oss at losen kan spare seg mange bomturer – vi kan planlegge på en helt annen måte, slik at både fartøy og los er bedre forberedt på hva som skal skje, forteller losoldermann Andor Antonsen i Nordland losoldermannskap.

Ikke et vest-kardinalmerke

Den nye smartbøya er gul med et svart felt på midten, som er solcellepaneler. Disse kan lett tenkes å være en del av fargen på selve bøyen.

– Bøya kan til forveksling minne om et vest-kardinalmerke. Vi understreker at denne bøya KUN er satt ut for å registrere værdata, den er ikke et sjømerke som sjøfarende skal navigere etter. Dette er viktig for oss å gjøre folk oppmerksom på, understreker Iversen. Lyskarakteren og spesielt fargen på lyset (gult) skal tydelig markere at dette er et spesialmerke, også i mørket.

Andre typer sensorer

Kystverket vil også bruke bøyen til å verifisere bølgemodellen som varsler bølger i området, og om denne type bøye kan brukes som et hjelpemiddel som kan gi økt trygghet for sjøfarende på steder hvor vind og vær skaper utfordringer.

– Hovedpoenget i prosjektet er sjøsikkerhet, og bøya måler vindstyrke- og retning, bølgehøyde- og periode, samt strøm, både fart og retning. Samtidig ser vi mange flere muligheter med ei slik bøye. Kanskje kan man teste andre typer samfunnsnyttige sensorer på samme bøye - for eksempel registrering av giftige alger, plast og marint avfall, oljeutslipp eller andre miljøgifter, sier Ruben, og legger til at han er åpen for innspill fra næringsliv eller andre som ser slike behov.

Kystverket opplyser i sin pressemelding at den meteorologiske informasjonen fra smartbøya er åpen og tilgjengelig for alle. Data fra bøya kan følges «live» her:

Vestfjordbøya: Vestfjorden Smart Buoy - AADI (aanderaa.com) og Bølgevarsel - BarentsWatch