Guide til båtmesse American style

Fort Lauderdale, Florida, USA

Reidar Kjelsrud blogger for Båtliv fra verdens største flytende båtmesse. Den finner sted hver høst i Fort Lauderdale, som ligger en halvtimes biltur (45km) nord for Miami i Florida. Byen har i underkant av 200 000 innbyggere, snitt-temperaturen her over hele året er ca 24,5gr og man har ca 3000 timer med sol pr år, og blir tidvis kalt verdens «yacht-hovedstad».

 Årets båtmesse fant sted fra første til femte november, og er med andre ord nettopp avsluttet. Utstillingen talte over 1200 utstillere, syv lokasjoner med over 300.000m2 utstillingsareal, så det  ble litt gåing. Det er shuttleferger mellom de forskjellige lokasjonene, hvorav en stor innendørs hall. Billettprisen er 29 dollar (ca 250 kroner). Verdien på de utstilte båtene er over tre milliarder dollar (25 milliarder kroner). For de store yacht-meglerhusene er messen en salgsmesse for brukte og nye yachter, og messen preges av det.

Med så mye «båtporno» på et sted må man velge, skal ha med seg absolutt alt, må man sette av minst to dager. Jeg velger som regel å ta en rask titt på yachter (man kommer ikke om bord allikevel) og deretter konsentrere meg om mer normale båter, i norsk skala.

 Ettersom man er i tropene, må man belage seg på høye dagtemperaturer, 30-35 grader. Utstillingene utendørs preges av at det er «lunt og godt». Det er for så vidt greit at Budweiser har vannhull betjent av glamourmodeller med få meters mellomrom på hele messeområdet. Enkelte besøkende blir ganske høyrøstede etter å ha gått rundt og kikket på båter i varmen, og etterfylt væske ved behov.

 Utstillingens «episenter» er Bahia Mar på Ft. Lauderdale Beach. Dette er til daglig en stor båthavn, liggende i «The Intracoastal Waterway», en av verdens lengste kanaler (ca 4800km). Man kan faktisk seile med ganske store fritidsbåter på kanal, fra Miami og nesten til New York, med noen få passasjer i åpent hav.

Her er noe av det vi så på av båter, motorer og elektronikk på Fort Lauderdale International Boat Show(FLIBS) i år:

Nimbus

Nimbus viste frem tre modeller. I forhold til det amerikanerne viser fram, er Nimbus herlig annerledes. Håndverk, detaljer og trearbeider er i særklasse og en fryd for øyet. Og… ingen fiskestangholdere og annet ræl til havfiske.

Språket på standen var preget av mange nordiske besøkende.

Blackfin

var et velrennomert Floridabasert båtbyggeri på 70 og 80-tallet, men som tørket helt inn. De har startet opp igjen i år og viser frem 4 helt nykonstruerte fiskebåter fra 21 til 33 fot med mange flotte og gjennomtenkte detaljer. Båtene er bygget i karbonforsterket glassfiber og har livstidsgaranti på skrogstrukturen. Man reklamerer med at båtene egner seg godt både til familiebruk og profesjonelt fiske.

Disse går rett i strupen på Boston Whaler, med lavere pris og ellers ganske sammenlignbare. De skal ikke markedsføres i Europa med det første.

Boston Whaler

«The Unsinkable Legend» ble konstruert av Richard Fisher på midten av -50-tallet. Ideen til Fisher var å erstatte balsa med polyurethan skum som kjernemateriale i en glassfiberbåt. Det resulterte i 13-foters trimaran-liknende jolle hvor tomrommet mellom skrog og innerliner var fylt med skum. I 1958 ble den første 13-foteren med den karakteristiske, noe firkantede baugen, og med navnet Boston Whaler satt i produksjon i Massachusetts. Under en presentasjon for pressen saget Fisher båten i to og begge delene fløt videre. The Unsinkable Legend var født.

BW har i dag en helt ny fabrikk i Edgewater, Florida. De har en omfattende modellportefølje, med noe for enhver smak. En ny produktserie som ble vist, som heter REALM har jeg ikke sett før. Kun en båt i serien foreløpig, en 35 foter som særkjennes av et mer robust styrehus i glassfiber, ikke alu-rør som er BW-standard.

I 1994 ble BW solgt til Brunswick Corporation. Brunswick eier også Mercury. Som resultat så er alle BW utstyrt med Mercury påhengsmotorer. Den største båten til BW, Outrage 42, leveres med 4x300 eller 4x350 Merc Verado som standard.

Det sies at en BW går i arv. I Norge gjør de i hvert fall det. Båtene er relativt dyre, men antagelig verdt hver krone. Annenhåndsverdien på en BW holder seg godt. Salget i Norge har tatt seg opp etter at Kragstad AS tok over agenturet.

BW er etter mitt skjønn en båt som er skreddersydd for norske forhold, godt skjermet førerplass på de større modellene, solid og ordentlig tvers igjennom.

Chris Craft

I min verden er Chris Craft en amerikansk variant av Riva. CC har stort sett hatt innenbordsmotorer, men det er i ferd med å snu. Nydelige båter, flott kvalitet og vanvittig finish. I noen tilfeller kanskje litt for fint til norsk skjærgårdsliv, med sportsbilfinish og lyst kalveskinn. Norsk sand og saltvann setter antagelig en demper på gleden for norske eiere. Den norske importøren, Kragstad, har gjort en kjempejobb med disse båtene i Norge og det seiler mange nydelige Chris Crafts i norske farvann (merkelig nok).

Chris Craft følger trenden med påhengsmotor på stadig flere modeller.

AXOPAR

Forhandleren av Van Dutch(strykejernsbåtene) fikk det amerikanske agenturet for finske Axopar i fjor. De har et salgskontor i en av kanalene ved hovedgaten i Ft.Lauderdale, og har en egen alternativ messe der. Axopar viste fram to varianter av den relativt nye 37-foteren, begge med 2x350 Merc Verado. Jeg har faktisk sett noen Axopar på kanalene her, så den spesielle, finske designen har tydelig slått an.

Van Dutch

Van Dutch er en svært spesiell båt som minner om Fjord 40 Open, eller et strykejern(Van Dutch er antagelig originalen). Jeg har så langt aldri sett en Van Dutch utpå, eller fortøyd noe sted her borte. Firmaet har imidlertid holdt ut i mange år, så noen båter blir vel omsatt.

NORTECH

Nor-Tech lager ekstreme fartsbåter, med fabrikk i Ft.Myers i Florida. Firmaet ble grunnlagt av to nordmenn, Trond Schau fra Drøbak og Nils Johnsen fra Oslo i 1987. Markedet for slike båter i Norden var vel relativt smalt, så gutta fulgte drømmen og startet opp i Fort Myers i 1992. De lager nå helt ekstreme båter til et helt ekstremt marked. Det er få som har kjørt fortere på sjøen enn disse to nordmennene.

Nor-Tech bygger også mer normale dagsturbåter, dog med ultra-amerikansk design. Som det heter på standen: «Let us customize a boat for You». Og det er de gode på, med spesielt fokus på design, detaljer og ekstremt flott lakkarbeide.

Firmaet leverer har en ganske bred produktportefølje, fra ekstreme katamaraner og enkelskrogsbåter, til mer normale dagsturbåter. De har også en daycruiser på 80 fot i sortimentet. Å dra av gårde med en 80-foter i nesten 60 knop må være en spesiell følelse.

Motorvalgene til Nor-Tech har stort sett vært Ilmor innenbords racingmotorer med drev, eller en haug med Mercury Verado på hekken. De har også levert et par katamaraner med gassturbin, tenk 50 fot katamaran med 5000hk gassturbin og overflatedrev. Hastigheter på godt over 100 knop er tilgjengelig på bestilling.

I år har de på utstilling en fiskebåt med 3x627 Seven Marine og en med 4x Mercury Verado 400R påhengs.

Midnight Express

Et verft som lager powerboats i samme klasse som Nor-Tech. De lager powerboats fra 34 til 60 fot. Fart er stikkord her også. På årets messe vinner de nok prisen for å kunne stable flest påhengere på en båt. 5xMerc R400 custom lakkert, tar kaka, også i år.

Intrepid

Intrepid er også en stor amerikansk produsent av dyre sportsfiskebåter, modeller fra 24,5 til 47,5 fot.

Produsenten hadde med seg en Intrepid Panacea 475 med 4x627hk Seven Marine på hekken. Det er imponerende hva man kan få til hvis man har et ubegrenset båtbudsjett.

Hydrasports

Dette er ennå et amerikansk båtmerke som er lite kjent utenfor USA. De har tre modeller av ekstreme sportsfiskebåter. Hydrasports Custom bygges til kundens spesifikasjoner, basert på de tre størrelsene. 53 Suenos er da 53 fot, har to motor-opsjoner; 4x350 Yamaha, eller 4x627 Seven Marine. De hadde med seg en blå en med Seven Marine på messa. Båten er bygget i Kevlar/Vinylester, har ingen maksgrense for motorinstallasjon, standard med 3800 ltr bensintanker(!). Køyeplass til fire.

Grand Banks

Dette er trawlere av høy kvalitet. Nå har de har flere modellserier, og viste ny serie kalt Palm Beach som jeg ikke har sett før. Båten er en hurtiggående bo-båt. I tillegg har GB også Eastbay serien som minner litt om Hinckley. Det ser ut som om GB originaldesignet svekkes og at man gradvis går vekk fra det tradisjonelle trawler designet, og mot renere halvplanende skrogtyper.

Marlow

Dette er den amerikanske Grand Banks varianten. Trawlertype båter med mye luksus og skikkelig håndtverk. Trawlere/langtursbåter opp til 97 fot av svært høy kvalitet.

Fleming

Dette er antagelig trawlerens Rolls Royce. Tony Fleming som startet firmaet, jobbet for en annen stor trawler-produsent og fant ut at han hadde ideer som han ville sette ut i livet, i en egen båtmodell. Har hatt gleden av å kikke om bord i et par båter, og dette er helt rått med hensyn til håndverk og kvalitet.

Hinckley

Hinckley er ur-amerikansk, familieid verft i Maine som lager kun ca 50 båter i året. Modellene spenner fra seilbåter, Runabouts(daycruisere) og Talarias(cabincruisere) opp til 58 fot. De hurtiggående båtene er stort sett halvplanere.

Dette må være den klassiske halvplanerens Rolls-Royce. Båtene er stort sett mørkeblå, med glatte, elegante klassiske skrog og …vannjet. Hinckleys egenutviklede vannjet fremdrift er standard på alle båtene.

Båtene er bare dritlekre, helt enkelt. Trearbeidene under dekk er hinsides all fornuft fint på presisjon, montering, design og lakk. Får dere en mulighet, gå om bord i en og ta en titt på en Hinckley!

Princess

Engelske Princess har en stooor stand på FLIBS. Kjølestue med forfriskninger og veldresset personell som alltid på messer. De hadde premiere i Nord-Amerika på nye V40, S60 og en ny Princess 62. Største båten de hadde med seg var 88 Motor Yacht.

Sunseeker

Engelske Sunseeker har i likhet med Princess en overdådig stand her. Ikke så mye nytt så det ut til.

Floe Craft

Er et nytt fabrikat som stiller ut en merkelig 39-foter, Afina 3950. Det er en katamaran, men med et overbygg som gir folk nakkesleng. Her har plasshensyn gått foran all sunn fornuft og estetikk.

På en måte har jeg sansen for avansert utnyttelse av plass, men når det går så til de grader på bekostning av utseende melder jeg pass.

Volvo

Volvo viser som vanlig fram sine IPS-drev, en ny innenbords V8 bensinmotor for aksel/drev samt en av de nye store dieslene i D13-serien. Som en kuriositet kan nevnes at Volvo-Penta innenbords diesler er hvitmalte i USA.

I et marked hvor alt dreier seg om påhengsmotor, har Volvo tatt grep og nettopp kjøpt Seven Marine, produsenten av verdens største og kraftigste påhengsmotor. Merkelig nok snakkes det ikke noe om dette her borte, hverken hos Volvo eller på standen til Seven Marine.

Det er merkelig få båter her som er utstyrt med Volvos IPS, til tross for argumentene om manøvrerbarhet, driftsøkonomi osv. En årsak kan være at de fleste båter i markedet er konstruert for innenbords- eller påhengsmotor. En IPS-båt må styrkeberegnes og konstrueres annerledes enn de andre, konvensjonelle designene. Det vil si i praksis at alle eksisterende design utelukkes. Med denne tanken i bakhodet, vil det nok ta litt tid før IPS benyttes «overalt».

Caterpillar

Cat viser fram en POD(Propulsion Omni Directional) jeg ikke har sett før: Cat Three60 POD. Den ligner på ZEUS, solid, ordentlig og med en duo-prop «den riktige» veien. En POD kan dreies 360 grader og gir uante muligheter for manøvrering. Har tidligere bare vært benyttet på store skip, f.eks. store cruisebåter, men med elektrisk fremdrift. I praksis kan man kople på hva man vil på disse små POD-ene også. Åpner for mange muligheter for motorisering av deplasement- og semideplasementsbåter. Dog med samme problemet som Volvo IPS, båten må bygges om først.

Mercury

Det går i Verado 350 og 400R hele veien, i mengder. Mercury er desidert størst på påhengsmotor her borte. På innendørsmessen, som jeg ikke rakk å besøke, vises antagelig hele modellutvalget.

Racingvarianten Verado 400R er blitt mer eller mindre standard, da denne har mest krefter.

De største motorene kan fås i en haug med forskjellige farger, noe som åpner for å fargelegge motoren i båtens egen farge.

Evinrude

Jeg så ikke en eneste Evinrude på messa. E-Tech G2 var vist tidligere, men jeg så ikke en motor i år. Skyldes det at modellutvalget stopper på 300hk? Er det noe jeg ikke har fått med meg?

En merkelig observasjon, uansett.

Yamaha

Yamaha er nok en god nummer to på store påhengsmotorer her i USA, og har vært det lenge.

Yamaha 350 sitter på veldig mange nye båter og er et populært motorfabrikat, og har et spesielt godt grep om markedet på østkysten av USA.

Suzuki

Suzuki viste sin nye 350 hk påhengsmotor og viser med det at de har tenkt å være med i denne dansen om de store installasjonene. Suzuki har et godt renommé på kvalitet etter det jeg skjønner, og en fast fanskare. DF350 er en V-6, big block på 4,4 liter. Den vant innovasjonsprisen på IBEX 2017.

Seven Marine

Dette er fabrikken som tok en liten V8 bilmotor på 6,2ltr, en ZF girkasse og konstruerte en svæær påhengsmotor. Den første modellen hadde 527 hk og ble fort ettertraktet på større båter. Årets variant er på 627hk og er et beist av en motor. Design og detaljer er utrolig. Årets nyhet er LED-lys i kantingene på motoren bak. Da det er mørkt er det artig, og veldig amerikansk.

Som nevnt over har Volvo nettopp kjøpt aksjemajoriteten i firmaet, og da har man vel sikret driften til Seven Marine?

På standen til Seven Marine lå en 47’ Hydrasports med 4x627 Seven Marine. Vinneren av klassen for mest-påhengsmotor-hestekrefter på en båt sammen med Intrepid Panacea 475 med samme motorpakke!

COX

Med en ny bestemmelse i NATO om at marinefartøy ikke fikk ha bensin om bord, begynte påhengsmotor-produsentene å se på mulighetene for å lage en kraftig, liten og lett diesel påhengsmotor. Det militære markedet er tross alt betydelig. Vi så den svenske OX se dagens lys, og vi hørte rykter om at både Yanmar og Suzuki hadde større diesel påhengsmotorer på tegnebordet.

Lite skjedde etterpå…

Men… COX presenterer sin nye diesel påhengsmotor på messa. CXO300 er modellbetegnelsen. Engelsk påhengsmotorfabrikat? Hva er spesielt? Det påstås fra representanten at dette er banebrytende ny teknologi. Den engelske ingeniøren David Cox har tatt motorteknologi fra krigen med motgående stempler i samme sylinder, videreutviklet ideen til noe man kaller OPD(Opposed Piston Diesel). Motoren er en 4-sylindret totaktsmotor med 8 stempler, kompressormatet. Leverer 550Nm og 300Hk på propellen. OPD-design gir nesten vibrasjonsfri gange. Motoren er designet for kommersielt og militært bruk.

Hr. Cox, designeren, sier at han benytter teknologi fra krigens dager. Jeg avtjente verneplikt på norsk marinefartøy bygget i 1964 med to stk. Napier Deltic diesler om bord. Disse motorene var også delvis engelske, og benyttet den samme teknologien med motgående stempler i samme sylinder.

Å kalle OPD for en banebrytende nyhet, blir vel som da Volvo Penta «oppfant» Duo-Prop’en. Motroterende propellere ble benyttet på torpedoer allerede på 1800-tallet, 150 år før Volvo fant den opp på nytt.

Er da COX en banebrytende nyhet? Jeg er litt usikker. Nyheten består vel i å se om den blir satt i ordinær produksjon og kan selges. Tidligere produserte totaktsdiesler sliter med stadig strengere utslippskrav.

Det er kanskje derfor man satser på forsvaret?

Det som er fint, er at OPD-designen krever færre bevegelige deler, og bør gi større driftssikkerhet. Fordi man bare trenger under halve slaglengden pr stempel for å oppnå samme kompresjonstrykk, blir motoren svært liten og lett, og krabber over den magiske grensen for 100hk pr liter sylindervolum. For noen få år siden var dette uoppnåelig.

Er det ingen haker ved dette prosjektet? Joda: Motoren er ikke i normal produksjon og salg ennå.

Raymarine

Raymarine profilerer sine plottere i AXIOM-serien på sin stand, samt selvfølgelig alt annet de har å by på. Noen «sneak-peaks» for 2018 viste de ikke fram, så vidt jeg kunne se.

GARMIN

Garmin vil ha større biter av plottermarkedet til fritidsbåt, og viser muskler med en mengde nye skjermer til GPS-Map serien. Nyheten om at de nettopp har kjøpt Navionics, produsenten av elektroniske sjøkart, forsterker dette bildet. Hovedkonkurrenten, Raymarine, har Navionics som hovedleverandør av kart. Det blir spennende å se hva dette fører til.

Trenden på elektronikk er integrasjon av alt om bord, og apper til telefonen som snakker med plotteren.

En liten oppsummering

Hva gjorde så mest inntrykk på undertegnede på årets messe?

1.     Mere påhengsmotorinstallasjoner enn noensinne, på stadig større båter

Mindre vekt og støy, og mer plass er argumentene for påhengs.

2.     Evinrude glimrer med sitt fravær

3.     Caterpillar lanserer en liten POD for fritidsfartøy

4.     COX’ diesel påhengsmotor, håper den blir satt i produksjon

5.     En diger katamaran i superyachtklassen til salgs, har ikke sett det før.

6.     Stadig nye båtprodusenter dukker opp, tyder vel på at bransjen er friskmeldt, i alle fall her borte?