Eldre menn i åpne båter dominerer statistikken

Vi får stadig høre det, at mange drukner fra båt - og mange av disse hadde ikke redningsvest. Men hvor kommer egentlig disse tallene fra? Sjøfartsdirektoratet la fram noe av deres bakgrunn for deres statistikk på Fritidsbåtkonferansen i Haugesund for en tid tilbake.

Les også: Vil ta grep for å øke sikkerheten

Supleres av politiet

Sjøfartsdirektoratet har registrert dødsulykker med fritidsfartøy i norsk farvann siden 2001. Fra 2013 gikk direktoratet over til å registrere fritidsfartøyulykker i direktoratets ulykkesdatabase. Også hendelsesforløp ble da også registrert, noe som også bidrar til å gjøre årsaksforhold lettere tilgjengelig. Man skulle tro at et direktorat kunne hente tall fra redningsetater som for eksempel politi og Hovedredningssentralen. Men tallene hentes fra hva mediene dekker av ulykker, hva som skrives.

– Direktoratets ulykkesregistrering baserer seg i utgangspunktet på medieovervåkning. To ganger i året blir de registrerte hendelsene oversendt til politiet, for å supplere og kontrollere hendelsene, sier Vegar Berntsen hos Sjøfartsdirektoratet.

Tvil blir fritidsbåtulykke

Hva relateres til fritidsåbt når det registres dødsulykker? Noen ganger blir for eksempel en person funnet ved siden av båten. Det har ikke vært noen vitner til hendelsen. Det kan i slike tilfeller dreise seg om selvmord. Sjøfartsdirektoratet har valgt å ta med slike tvilstilfeller i statistikken, registrert som en ulykke med fritidsbåt.

I tillegg til Sjøfartsdirektoratet lager også Norsk folkehjelp drukningsstatistikk som jevnlig publiseres.

– Det kan skapes litt forvirring når direktoratets tall sammenlignes med Norsk folkehjelps drukningsstatistikk, som registrerer alle drukningsulykker, uavhengig av hvorvidt ulykken involverte et fritidsfartøy, påpeker Berntsen.

Eldre dominerer

Han trekker også fram en sammenligning mellom dødsulykker med fritidsfartøy og næringsfartøy i Norge. Grafen viser betydelig forskjell, der fritidsfartøy dominerer. Og går man inn på aldersgrupper er det fra 50 til 89 år som dominerer. I fjor var det spesielt økning i aldersgruppen fra 70 til 89 år, om man sammenligner med snittet tilbake til 2006.

Tall som Sjøfartsdirektoratet har hentet fra politiet viser at 1,5 prosent av kontrollerte i fjor fikk pålegg for manglende flytevestpåbud.

– Av 37 omkomne i 2015 var det kun åtte tilfeller hvor det ble registrert bruk av flytesvest, og 23 tilfeller hvor den omkomne ikke hadde benyttet flytevest, sier Berntsen.

På forespørsel fra salen kunne det ikke opplyses om hvor mange av disse som var båter i fart, og hva som dreide seg om fall fra båter som ligger stille. Men statistikken viser at det var en sterk økning av dødsulykker i havneområder, og at det nesten har tatt igjen tilfeller i trangt kystfarvann. 

– Ofte vet vi ikke årsaken til hendelsene fordi vi mangler vitner. Men i de tilfellene det er kjent er det fall til sjø og kantring som tar flest liv. I tillegg ser vi også dødsulykker som følge av grunnstøtninger og sammenstøt, sier Berntsen.

Statistikken viser at det er åpne motorbåter som er mest utsatt for ulykker, men gummibåt/RIB og vannscooter er på bunnen av statistikken, og har langt færre dødsulykker enn kano/kajakk og joller.

Seks tiltak mot drukning

Ut fra statistikken har Berntsen forslag til følgende tiltak som hver enkelt kan ta tak i for å redusere faren for alvorlige ulykker:

– Det kan være lurt å ferdes i godt selskap, slik at du har en venn i nøden.

– Godt fottøy reduserer sjansen for å skli og falle over rekka.

– Det er en fordel å være svømmedyktig.

– Unngå bruk av alkohol.

– Ofte kan det være vanskelig å komme om bord om man først havner i vannet. Vær føre var med leidere og trinn for å gjøre ombordstigning lettere.

– Bruk vest selv om du kan svømme. Det er ofte kaldt i vannet.