De fleste drukner fra land
En redningsvest alene er ikke nok til å få ned drukningsstatistikken, all den tid de fleste drukner fra land.
HOVEDBILDE: Fall fra brygge og kai utgjør en større andel drukningsulykker enn fritidsbåtbruken gjør. Mange gjestehavner har også få eller ingen leidere tilgjengelige utenom sesongen. Alle fotos: Arkivbilder Seilas/Båtliv.
Tallene for personer som har druknet etter fall fra land og brygger de to siste årene, er betydelig høyere enn fall og ulykker relatert til bruk av fritidsbåt. I 2013 døde 41 personer etter fall fra land/brygge, mot 31 fra fritidsbåt. For 2014 var tallet 54 i den første kategorien og 21 i den andre. Med andre ord var det dobbelt så mange som druknet etter fall fra land og brygge som fra båt.
Disse tallene bør derfor holdes utenfor statistikken over druknede personer i forbindelse med båtbruk. Ifølge Norsk Folkehjelps (NF) statistikk druknet det i perioden 1998–2008 mellom 148 og 72 personer årlig. Toppåret var 1998, med 148 tilfeller, mens det i 2006 druknet 72 personer. De siste to årene har 114 og 119 personer omkommet som følge av drukning.
Statistikken fra 1998 viser at blant de totalt 148 drukningsulykkene var 55 relatert til drukning i forbindelse med bruk av fritidsbåt. Av disse var 25 fall-overbord-ulykker, mens 13 omkom som følge av kantring, og 17 som følge av havari. Blant disse er det fall-overbord-ulykkene som utgjør det største antallet drukningsulykker.
Sjøfartsdirektoratet viser i sin statistikk for 2013 at 31 av 34 druknede var menn, med en snittalder på 55 år. 27 av de 34 brukte ikke vest. 2012-oversikten viser at kun 7 av 30 drukningsulykker inntraff i vinterhalvåret. Samtlige ulykker fant sted i beskyttet farvann.
Norsk Folkehjelps statistikk tar for seg det totale antallet druknede personer uavhengig av årsak.I det siste ligger ulykker der personer er falt i sjøen fra land, personer som har druknet under bading og biler med personer som er gått gjennom isen.
Når man leser denne statistikken, er det derfor viktig å ha klart for seg årsaken til at de oppgitte drukningstallene kan variere alt etter hva som ligger til grunn for tellingen. Sjøfartsdirektoratets statistikk viser antall personer som har druknet i forbindelse med fritidsbåtulykker fra 2001 til 2013. Ulykkene er registrert på bakgrunn av medieovervåking samt informasjon oversendt av politiet, og tallene kvalitetssikres mot politiets register to ganger årlig.
NFs oversikt viser at i seks av årene i perioden 1998–2008 toppet Hordaland fylke drukningsstatistikken, fulgt av Troms og Rogaland. Båtfylkene i Ytre Oslofjord, som Agder-fylkene, Vestfold, Telemark og Østfold markerer seg også negativt i denne sammenheng. Ikke overraskende er det sommermånedene som tar flest liv, selv om alle årets måneder er godt representert. Antallet omkomne menn er imidlertid mellom 5 og 10 ganger så høyt som antallet druknede kvinner i disse årene.
Andre loggførte drukningsårsaker er fall gjennom is, fall i brønn/dam, fall fra land i vann, fall fra kai, drukning under bading, under fritidsdykking, under yrkesdykking, seilbrettkjøring, rafting, kano/kajakkpadling, seiling, under yrkesfiske, ved yrkesfartsulykke og ved bil havnet i sjø/vann. I tillegg til dette er «andre årsaker» og «ukjente årsaker» de to siste kategoriene.
Gjennomgående fra hele perioden utgjør drukningsulykker uten kjent årsak eller andre årsaker enn de ovennevnte mellom 1/3 og 1/4 av det totale antallet.
– Dette er kategorier vi har vært nødt til å opprette for å få plassert alle ulykkene i vår statistikk. Alle våre statistikkføringer baserer seg på elektronisk overvåking av oppslag i norske medier. Mange av reportasjene om drukningsulykker mangler detaljer om hva som er årsaken til ulykken, eller de har en årsak som ikke dekkes av våre kategorier, forklarer kommunikasjonsrådgiver Ivar Christiansen i Norsk Folkehjelp.
Både NF og SD skiller mellom ulykker fra motoriserte fritidsbåter og kajakk/kano-ulykker.
I 2012 var seks av de 30 omkomne kajakk- eller kanopadlere, og seks av disse var i elver eller stryk.Delta i debatten om vestpåbudet! Klikk her for å si din mening på Båtlivs facebookside.
Les hele saken i Båtliv 3 2015, som er kommer i salg neste uke.