Hekta på trebåter

Det er sesongstart for trebåtentusiast Asbjørn Østerholt i Risør. Det betyr at i løpet av én uke skal alle fire båtene på sjøen.

Vi møter Asbjørn på båtverkstedet ved Lindstøl nedenfor huset til familien, hvor han er i ferd med å klargjøre 12,5-metern «Linnea» og spissgatteren «Bragd» for sesongen.

Som førtidspensjonert lærer bruker han det meste av tiden på båtene sine, i tillegg til at han også gir andre trebåteiere en hjelpende hånd. Det var olderfaren til Asbjørn som  startet «Lindstøl Skipsbyggeri» i 1870-årene, hvor blant annet redningsskøyta «Kragerø» ble bygget. Og regelen er klar; skal man leie opplag hos Asbjørn Østerholt må man ha trebåt. Her finnes nemlig ikke en kvadratcentimeter plast eller glassfiber.

For Asbjørn Østerholt er drift, vedlikehold og bruk, eller forvaltning, som han selv kaller det, av trebåter blitt en livsstil. Spesielt er det å bruke båtene slik de var tiltenkt en del av bevaringen, uten å konvertere dem til noe annet og mer moderne enn de opprinnelige var.

Tjære og linolje

Av de fire båtene er to motorbåter.  Asbjørn inviterer oss med på båttur i den 23 fots lange fiskesjekta «Tone», som er oppkalt etter kona og har sin faste plass årets rundt på bryggen utenfor Risør trebåtbyggeri.

– Det er viktig å beholde fartøyene slik de var da de ble laget, og ikke tulle med dem for å få dem til å bli lysere og «penere», understreker han og tenker spesielt på fiskesjekta som ligger på sjøen året rundt. Enkelte har i beste mening foreslått å fjerne det mørke tjærelaget. Men dengang ei. Med tjære og linolje er båten med sin enkle innredning perfekt som bruksbåt året rundt. Dessuten krever den lite stell, kun en liten tur på land og et strøk med linolje per år.

Sjekta ble kjøpt i Mandal for fire år siden, men bygget i 1982 i Kroken i Grimstad. Båten er laget for ett formål;  hummerfiske. Dette synes godt på bordgangen, hvor tegnerne er trukket om bord. I tillegg har den en tett fiskekum under midtre tofte, som kan åpnes slik at kummen fylles med vann og fisken eller hummeren kan svømme fritt inntil man når land. Båten har også en lang rorpinne for at føreren skal kunne stå ved motoren å navigere. Motoren, som er plassert midt i båten, er en fire hesters Marna fra 1952. Den er med andre ord langt eldre en båten, og ble ifølge båtbyggeren nyoverhalt i 1982 da den ble satt inn i båten.

Finner plass under Trebåtfestivalen

Den tidligere læreren har deltatt aktivt i organiseringen av båter under Trebåtfestivalen i mange år. Som medlem av seilforeningen og frivillig festival-havnesjef har han hatt ansvar for at alle de påmeldte båtene får en plass de er fornøyd med i havnen.

– Det er litt av en logistikk som skal på plass, kan jeg love dere. Vi planlegger alltid utfra de som er påmeldt før fristen har gått ut. Men det kommer alltid noen etternølere, gi de skal også ha plass, sier Asbjørn. Hans motto er at alle skal i havn.

Ikke tilfeldig

– Vi forsøker å finne forskjellige tema eller kategorier når vi plasserer båtene, slik som å ha meterbåter på ett sted, båter av samme konstruktør på et annet sted og så videre. Altså å finne noe spesielt som gjør at flere båter passer sammen, og å sørge for at alle båter er synlige, helst med hekken eller baugen mot land. Plasseringen av båtene i havnen er med andre ord langt fra tilfeldig, for den som måtte tro det. 

I fjor ble skøytene plassert der hvor motorbåtene tidligere har vært, noe som bød på større utfordringer på grunn av dybde. Det viktigste for Asbjørn er likevel til syvende og sist at båteierne har en trygg plass. Han er også veldig fornøyd med at masteskogen er tilbake i Risørs største festival.

Samtidig har han lagt merke til en endring i dette med å holde klassiske trebåter også her i Norge.

– Det koster penger, og dugnadsånden er ikke hva den en gang var, desverre.