Min horisont

URO I SOLNEDGANG: Båtlivet er gjennomgående en kilde til bekymring, mener redaktør Atle Knutsen. (FOTO: ATLE KNUTSEN).
URO I SOLNEDGANG: Båtlivet er gjennomgående en kilde til bekymring, mener redaktør Atle Knutsen. (FOTO: ATLE KNUTSEN).

En båteiers bekymringer

Om man har en rik evne til å forestille seg alt som kan gå til helvete, så er båten en utømmelig kilde til utallige bekymringer.

Min horisont: Det står november på kalenderbladet og den første snøen har falt mange steder i landet. Er vi riktig uheldige, får vi en streng vinter – med enda mer kulde, snø og islagte fjorder i Sør-Norge enn i vinteren vi så vidt har lagt bak oss.

Da isen for alvor begynte å legge seg i fjordene på telemarkskysten på nyåret i 2021, lekte jeg katt og mus med isen i flere uker og flyttet båten fra havn til havn. Hver kveld var jeg ombord for å sjekke frostvakter og landstrømtilkobling. Iblant måtte båten måkes frem etter tunge snøfall. Da gradestokken viste 12-15 minusgrader om kvelden, kunne jeg levende forestille meg hva som kunne skje dersom strømmen gikk i løpet av natta.

Båtmagasinet 10 er nå tilgjengelig

Båtmagasinet 10 er nå tilgjengelig

Denne artikkelen er fra Båtmagasinet nummer 10/2021. Du kan lese hele bladet på nett eller i app. Er du abonnent har du tilgang til bladet på nettbrett/smarttelefon.

Se bladet og arkivet til andre utgivelser her.

Nå før vinteren setter inn igjen, må jeg få åpnet en tett septikslange. Muligens er pumpa defekt. Jeg er ikke redd for å gjøre en drittjobb, jeg, men akkurat den må jeg overlate til andre som både kan bytte pumpe og skrive faktura.

I fjor vinter sluknet begge lyskasterne på taket med 20 minutters mellomrom, som om de var tidsinnstilte fra fabrikken allerede for ti år siden. Halogenpærer er ikke lenger i handelen, så nå har jeg gleden av å kjøpe nye LED-innsatser til 4000 kroner – per stykk.

Da jeg tok meg en tur på flybridgen i høst og skulle bruke baugpropellen, hadde panelet takket for seg. Det panelet bruker jeg nesten aldri, så det er ikke rart at det går i stykker. 4699 kroner, takk. Og en kveld det blåste litt ekstra og jeg måtte kjøre thrusteren ekstra hardt, så fikk jeg varsel om lav spenning på thrusterbatteriet – for første gang siden båten var ny for snart ti år siden. Ikke så rart, med andre ord. Men, det passet jo ikke så bra siden bilen samtidig måtte ha nye bremser for å komme gjennom EU-kontrollen.

Jeg er av natur slik at jeg alltid lytter etter ulyder og kjenner etter vibrasjoner når jeg er ute med båten. Særlig om natta får fantasien rikelig næring

Atle Knutsen

I fjor vinter gikk Eberspächeren ut av tiden. Det hadde min modell også gjort hos produsenten, så det umiddelbare alternativet var å bytte alt, inkludert paneler og kabler strukket på kryss og tvers - til 800 kroner i timen pluss moms. Pluss varmer, naturligvis.

Jeg er av natur slik at jeg alltid lytter etter ulyder og kjenner etter vibrasjoner når jeg er ute med båten. Særlig om natta får fantasien rikelig næring. «Hva var det? Ei teinvøle jeg ikke så? En stokk i vannet?». Duoprop-propellene til Volvo Penta pleier som regel å komme litt ut av balanse etter cirka 400 timer. Så nå forteller min finkalibrerte bekymringssensor meg at det rister litt mer enn det pleier. Det kan noen fikse for gode 3000 kroner. Hvis de har tid. Pluss moms.

I over 2000 timer har jeg ventet på at mitt trofaste DPH-drev skal takke for seg – når det passer aller minst. Og ser jeg en oljefilm på sjøen bak båten, så tenker jeg umiddelbart at jeg må ringe til banken. Hvis det nå overhodet er mulig å få tak i et nytt drev, eller et nytt panel til thrusteren. For alt jeg vet så er det leveringskrise på halvledere til septikpumpa også. Og da står jeg der i dritten, da, med hånda på frostvakta for å være sikker på at ingenting fryser i stykker mens jeg venter på landstrømregninga.

Men båten blir på sjøen hele vinteren i år også. Fordi den gir meg og mine uendelig mye mer glede enn bekymring. Tross alt.

Powered by Labrador CMS