utgave nr 12 1994

Nefertiti

Publisert Sist oppdatert
Hydroplan-dronningen Nefertiti:

20-årenes jappebåt

AV ANNE MARIT KLOKK

Nefertiti er en vin-og dram-båt fra de glade 20-årene i Stockholm. Type hydroplan, skapt av legendariske Ruben Østlund, den svenske konstruktøren som kom i skyggen av C. G. Petterson. Nefertiti, oppkalt etter en egyptisk dronning, har fått et nytt liv. Hos Nils-Jørgen Gundersen i Tvedestrand.

Hun er en sjelden klassiker. Av hydroplan-båtene fra 20-årene er det få igjen. Du har kanskje hørt om båter som "Svalan" som gjorde over 50 knop, den aller første "Sea Song" fra 1924 , "Budde II" og "Marara". De to sistnevnte er de eneste av Ruben Østlunds store mahogniracere av typen hydroplan fra 20-årene som eksisterer i Sverige i dag. I Norge, nærmere bestemt i Tvedestrand, har vi "Nefertiti", takket være en glødende interesse og en kjempeinnsats av Nils-Jørgen Gundersen, som kjøpte Nefertiti fra Sverige i 1992 og som siden har brukt utallige arbeidstimer og kroner til å restaurere, eller om du heller vil kalle det, gjenoppbygge båten.
Båtmagasinet har fulgt gjenskapelsen av den gamle dronningen. Vi hørte at hun var kommet til Norge, visste at Sandøya Båtbyggeri la nytt dekk og at West System var sterkt inne i bildet. Spenningen var stor da vi så henne under trebåtfestivalen i Risør i august. Blant hundrevis av norskkonstruerte skøyter, snekker, plattgattere og klassiske seilbåter lå hun der som en ensom svale. Skinnende i finishen, lekker i setene og innredningen, men annerledes i linjene.

Fyldige linjer

Et hydroplan fra Ruben Østlunds tegnebrett er ikke vakker ved stilleligge. Båten må ses i fart. Dette fikk vi anledning til ved et besøk i Tvedestrand senere på høsten. I motsetning til 20-og 30-årenes mange langsmale skrog, har Østlunds hydroplanbåter brede akterender som peker i været og en baug som stikker nesa i sjøen, som om den var fylt med vann. I fart retter hydroplanbåtene seg opp og det fyldige akterskipet graver seg ikke ned i sjøen, noe som ofte var tilfelle med de langsmale. Båten planer og løfter seg opp av vannet. Logisk egentlig, i og med at Østlunds lengde-breddeforhold var beregnet etter de samme prisipper som vår tids konstruktører av planende båter benytter.
Østlunds båter preges av høyde og god fylde i linjene. De hadde gjerne ståhøyde under dekk og salonger med store vindusflater. Etter at Østlund i perioden 1915 til 1920 hadde arbeidet hos C.G.Petterson og selvfølgelig lært svært mye, ønsket han å frigjøre seg fra Pettersons lange smale skrogform og eksperimentere videre på egen hånd. Hans ide var å utvikle en raskere, tørrere, sikrere og mer lettdreven båttype ved å øke bredden i forhold til lengden. Han flyttet tyngdepunktet akterover og la inn et skarpt stepp i et ellers svakt V-bunnsskrog. Båten er 4 cm lenger på babord side, noe Østlund tegnet inn av hensyn til rotasjonskreftene. Steppet gir båten en effektiv plassering i vannet under høye hastigheter og dette var helt klart begynnelsen til det planende skroget.

20-årenes jappebåt

Båttypen kalte han for hydroplan. Nefertiti ble bygget hos Gustavsson og Anderssons Båtbyggeri på Lidingø i 1926. Målene hennes var 7,45 meters lengde og bredden 1,95. Materialet var hondurasmahogni og opprinnelig satt det en Gray Phantom-motor i båten som ga en maksfart på 36 knop. Da båten var ny, kostet den 25.000 kroner. Det var mye penger den gangen.
Nefertiti var et uttrykk for de nyrikes livsstil i de glade 20-årene, både i USA, Mellom-Europa og Nordens hovedsteder. Datidens japper ville også ha "hotte" biler og båter, silketørkler og kjørehansker, sprudlende champagne i høye glass, lekre langbente pin-ups og et arsenal med originale vin og brennevinsflasker innen rekkevidde. Derfor hadde disse båtene utallige rom og utsparinger for flasker og glass og ble betegnende kalt for vin og dram-båter.
-Det meste av disse barskapsarrangementene har jeg fjernet, men det er da fremdeles plass til en kald hvitvin og noen stettglass, sier Nefertitis eier Nils-Jørgen Gundersen fornøyd. Han er lykkelig over å være ferdig med restaureringen og glad for at resultatet er blitt så bra.
-Selv min datter Sissel på 13 år har nå innrømmet at hun liker familiens nye "kaffebåt", som vi har valgt å kalle den, sier han og forklarer bakgrunnen for en viss disputt innenfor familien.

Familiestrid

-Jeg var lenge på jakt etter en gammel hurtiggående motorbåt og fulgte intenst med i dette markedet. Jeg meldte meg inn i Motor Yacht Society (MYS) i Sverige for å få informasjon. Da jeg hørte om Nefertiti, dro jeg til Stockholm med bil og henger. Da jeg kom hjem med det som en gang hadde vært et møbel av en båt, var det bare å brette opp ermene og selvsagt selge den Skilsø 620 vi hadde. Dette var så tøft for min datter at hun ikke ville gå inn i garasjen og se på "vrakert" en gang. Jeg lovet henne at hun også ville bli glad i Nefertiti en dag, noe som heldigvis ordnet seg i sommer. Min kone derimot gledet seg til å få en så staselig "kaffebåt". Hun liker ikke så godt å overnatte ombord og synes det er veldig moro med den gamle dronningen.
For en dronning er hun blitt. Hun var lealaus i hele seg etter mange års beliggenhet i et skjul i de svenske skogene. Den nederste bordgangen og kjølen var så dårlig at dette måtte skiftes. -Jeg hadde bestemt meg for å bruke West-systemet for å slippe en omfattende vårpuss hvert år. Skroget ble slipt ned fra 10 mm til 8 mm og alle skruer og propper (ca. 2000) i skutesidene ble skiftet. Til proppene brukte vi materialene i det gamle dekket. Båten måtte definitivt ha nytt dekk, og dette ble lagt og natet hos Sandøya Båtbyggeri. Alle skruer i spantene ble dessuten skiftet til syrefaste, forteller Nils-Jørgen Gundersen.

Garasjejobbing

Hvor mange timer og kroner som er gått med, vil ikke Nils-Jørgen ut med. I og med at han jobber på oljerigg i Nordsjøen, har han lange friperioder som de siste par årene stort sett ble tilbrakt i garasjen. Det er gått med 90 liter epoksy fordelt på syv strøk og 18 liter lakk som ble sprøytet på hos en ekspert i Risør. Motoren han har satt i, en Volvo Penta V-åtter på 200 hk er mye lettere enn den originale. Den brummer og bråker litt for mye og motorrommet skal isoleres i løpet av vinteren.
Båtmagasinet målte 34 knop på radaren under prøvekjøring innaskjærs. Det krever mye av skipperen å manøvrere denne spesielle båten. Hun er vrien å svinge på og liker ikke skvalpesjø, men i dønning har hun ingen problemer. Nils-Jørgen regner med at han skal få båten opp i over 40 knop etter hvert, men det er begrenset hvor mye den type kjøring det blir. Han regner med å tømme bensintanken som er på 350 liter, i løpet av fem timers kjøring på full pinne.
-Vi hadde en uke i Tvedestrandsskjærgården med Nefertiti denne sommeren og det var verdt alt slitet og kostnadene, sier Nils-Jørgen Gundersen. -Folk stråler opp og blir i godt humør når den gamle dronningen nærmer seg. En guttedrøm er gått i oppfyllelse, en drøm jeg har hatt fra jeg var liten da far fikset opp en gammel staselig Skilsø som vi hygget oss med for 30-40 år siden.

Powered by Labrador CMS