Nr 3 2013

Kaikanten: Hole på skjæret mm

Den store vinterbåtkjærligheten

Publisert Sist oppdatert

Egentlig lurer jeg litt på hvorfor jeg kjører nedom båthavnen midt på vinteren. Det hadde riktignok snødd ti centimeter noen dager i forveien, men så hadde det vært tre dager med mildvær og presenningen kunne umulig være tynget av snø?

Det viste seg selvsagt å stemme. Og selv om det ikke hadde vært mildvær, hva kunne ti centimeter snø ha gjort av skade? Ingen ting, selvfølgelig. Men det er noen av oss som må sjekke likevel. Det er vel det som kalles kjærlighet til båten? Eller er det bare hysteri?

Hva kan egentlig hende med en frossen båt på en frossen opplagsplass midt inne imellom andre frosne båter når det ikke har vært storm, tsunami, jordskjelv, regjeringsskifte, snøkaos eller atomsprengning ved Dyna fyr? Svært lite.

Er vi litt engstelig for at omreisende, kriminelle østeuropeere skal ha utvidet sesongen og løftet ut Fleksnes med heisekran? OK, det er kanskje litt stigmatiserende å mistenke bortimot en halv verdensdel, men de som føler seg støtt får ringe venninnen min i Tingretten og få seg forelagt statistikken over innsatte...

Det er nok ikke bare ønsket om å sjekke at båten ligger trygt som gjør at noen av oss svinger nedom båthavnen mens skiføret er på sitt beste. Det skal drømmes litt også. Vi skal drømme om de tropenettene vi ikke fikk i fjor, 23 grader i vannet og 7 i kjøleskapet. Vi skal drømme om varme svaberg, lune havner og rekepriser under 200 kroner.  Og de mest infame skal drømme om at den hersens naboen får like mye trøbbel med påhengeren som han hadde i fjor.

En Syden-tur midt på vinteren gjør godt for kropp og sjel, men ikke for båtlengselen. Enten du er i Miami, Puerto Banus, Thailand eller Cape Town, så ligger båtene og dupper og erter en frossen nordbo. For så vidt trenger du ikke å være et annet sted enn i Stavanger for å se en båt som ligger i vannet i januar, men kombinert med korte bukser er de fire andre nevnte stedene å foretrekke.

Det går selvfølgelig an å snu litt på flisa: Hadde det vært like stor stas med båt hvis vi hadde hatt 25 grader og medvind hele året? Er det ikke disse bitende kalde vinterdagene som gjør at nordmenn elsker båtlivet så intenst mens det pågår? I svært avansert overført betydning er sommeren som å dyrke det hyggelige vorspielet før festen, der noen går på dunken, andre ut av sitt gode skinn og de resterende hver til sitt.

Januar og februar er egentlig fine båtmåneder.

Best å stikke ned i havnen og sjekke at alt er som det skal!  

 

Hole

 

Vel i havn = en dram

Vi er en båtgjeng fra Arendal som har seilt sammen mer eller mindre siden 2003. Til sammen er det syv båtfamilier. Når ferien kommer er Dannmark målet. I 2012 var vi faktisk helt ned til Flensburg.

   Alltid når båtene er fortøyd i ny havn, samles voksne til en ankerdram. Før drammen synger vi selvfølgelig av full hals vår egen ankerdramsang. Det er jo som et kor, så det blir jo lagt merke til, og ikke så sjeldent applaudert. Kommentar fra en nordlending vi traff på Ramsö på svenskekysten en gang; ”Er det kor i helvete som er på tur?”. I de danske havnene vanker det ofte en ankerdram også til havnesjefen, som tar oss vel i mot.

 

Her er ankerdramsangen vår:

(Melodi: Broen over Kwai)

Jeger du er vår anker dramm

Skål for at vi er vel i havn

Jeger vi vil deg hylle og ta og skylle deg ned med en gang

Hei skål.

 

 

Vi har prøvet forskjellige typer drammer, men som du skjønner er det Jägermeisteren som er vår favoritt.

 

Kai Kristiansen

 

 

 

 

BÅTBITEN

Den trofaste leser

 

vil huske konkurransen vår  ”Båtbiten”. Vi presenterte en del av en båt, så var det bare å fortelle oss hvilken båt det var.

Til glede for gode gamle og nye båtfolker vi i gang igjen med ”Båtbiten”. Da er det bare å bruke sine kunnskaper eller rett og slett gjette på hvilke båter vi presenterer.

Løsningen må vi ha på mail til

[email protected] innen: 10. april.

Vi kårer en vinner som vil motta

Båtmagasinets T-skjorte.

 

Svar på forrige båtbit var Chris Craft 25.

Finn Aamodt var blant de ikke altfor mange som svarte riktig på konkurransen . T-skjorte er på vei til coachen i Olympiatoppen.

 

Kupp – løp og kjøp

Er du også i markedet for en god bruktbåt? Du kan tråle annonsesidene på Finn.no og lete etter gode kjøp. Eller kupp! 

   For det må da være et kupp å sikre seg en Mangusta 165 for bare 134 millioner kroner. Dyrere bruktbåt er ikke å oppdrive på finn.no, men likevel et kupp. Vi ringer Stian Sandlie i Aker Yachts på Nesbru som formidler salget. Han kan ikke på stående fot si hva denne herligheten kostet ny i 2011, men det skal være store penger å spare ved å gå i forhandlinger nå.

- Salget er reelt nok, jeg har oppdragsavtale på den, men jeg må jo medgi at det er litt for gøy også. Det har ikke vært kø hverken på telefonen eller døra, smiler han og legger til at det heller ikke var forventet.

- Det er ikke akkurat gode tider ute i verden, så det finnes en del eksemplarer som er i markedet. Vi hos oss har via samarbeidspartnere rundt om i verden tilgang på 1000 båter, så god båt til en god pris kan vi skaffe, sier han.

   Nå skal det legges til at båter i denne prisklassen ikke er blant de 200 båtformidleren i Asker har solgt i løpet av to år, men båtsalget totalt sett har det ikke vært noe å si på. Og nå, med vår og optimisme i lufta, begynner det å røre på seg igjen i båtbutikken.

   Men dessverre, Mangustaen får vi ikke inn i båsen uansett, så den får vi droppe. Dessuten gjør den ikke mer enn 37 knop med sine 13.827 hester.

 

Jubel hos Marex

Bare få dager etter at Marex 320 ACC gikk til topps på London Boat Show, kapret den norske båtbyggeren også den prestisjetunge prisen «Powerboat of the year» i Düsseldorf.

-En deilig bekreftelse på at det vi gjør er riktig, sier daglig leder Espen Aalrud i Marex. Vi satser kontinuerlig på målrettet produktutvikling. Med suksessen som lanseringen av Marex 370 Aft førte til, ble vi inspirert til å utvikle konseptet videre. Resultatet ble Marex 320 ACC - en fremtidens familiebåt, med separate lugarer, ikke minst med den romslige akterlugaren, sier Aalrud som legger til at prisene er en stor inspirasjon til videre produktutvikling.

Inspirerende for norsk båtindustri er også prisen som Goldfish mottok for sin 50 Ocean. Goldfish utviklet sin heftige 50-fots kraftplugg, den største som Son-selskapet noen sinne har bygget, for å møte utfordringer fra anerkjente ekstrembåtbyggere i Europa og USA

 

 

Nå også Grand Banks klubb

Nå er det etablert egen klubb for Grand banks eiere. 
Den nyvalgte presidenten Inge (Astor) Jensen sier at klubben skal bygges opp sakte og sikkert. Han påpeker at med de store geografiske avstander klubben råder over vil dette ikke bli lett, men satser på underavdelinger. De ønsker å få på plass en treffansvarlig i Danmark og Sverige.
   Trolig finnes det et sted mellom 20 og 30 Grand Banks i Norge, sannsynligvis samme antall i Sverige og Danmark.

-Det er stor entusiasme for å holde de vakre damene i ship-shape. Ingen tvil om at en velstelt Grand Banks trekker skuelystne til brygga.

   Selv eier Jensen en 39 år gammel Classic 36 ved navn Astor. Denne båttypen ble produsert i over 1200 eksemplarer, spredd over hele verden. Båtene produseres i Asia, Singapore og Malaisia.
   I Norge vil klubben ha tett samarbeide med Norsk Trawler Klubb. Styret består i dag av Inge Jensen, Hurum, president, André Wold (Lykke), Drøbak, sekretær, Hans Petter Syvertsen (Embla), Oslo, kasserer, Bjørn Smørsteen (Snowstorm II), Horten, treffansvarlig og Sveinung Bjerkem.

Interessert? gå inn på https://grandbanksclubscandinavia.wordpress.com

 

Bildet:

GRAND BANKS: Den nyvalgte leder Inge Jensen i sin Astor, en Grand Banks classic 36 fra 1974. 

 

Powered by Labrador CMS