Minitest: Ombrine 900

Minitest: Ombrine 900

Kosebåt for to

Bénéteau spiller her på nostalgien, for designmessig minner Ombrine 900 om den britiske Swordfish, som var en sensasjon tidlig på 1960-tallet – lav og tøff, med massevis av dieselhester.

Tekst og foto: Jon Winge

Ombrine er det franske navnet på en atlanterhavsfisk, og trekker derfor tråden tilbake til den gang Bénéteau levde av å produsere fiskebåter. Jeg ble litt overrasket da jeg oppdaget at båten faktisk nesten er 31 fot. Den virker mindre.

Feil motorvalg

”Dieselsyken” har ført til at testbåten var utstyrt med to digre Volvo Penta KAD 32. De henger på speilet, og sammen med hekkaggregatene (duoprop) krever de stort oppdriftsvolum, dersom man ikke aksepterer et lavt akterskip og høy baug når båten ligger i ro. Det går selvsagt ikke med en slik båt, og den forholdsvis beskjedne bredden gjør at volumet må hentes i dybden for at båten skal flyte på vannlinjen. Det må igjen balanseres ut gjennom resten av skroget. Resultatet er at båten går tungt i sjøen.
Som ventet satte den baugen til værs nesten med det samme, men den kraftige motoriseringen gjør pinen kort. Turboene kommer brått og formelig river båten ut av vannet og opp i plan. Der løper den likevel fortsatt tungt, selv om det altså er krefter nok. Båten møter sjøene med en viss aggresjon, det blir forholdsvis mye banking og sprut. Et par spreke small block bensin V-åttere, kanskje til og med et par store V-seksere, ville gjort dette til en helt annen båt!
I lav hastighet jager Ombrine som V-bunnsbåter flest, men vel oppe på planet styrer den meget bra. De doble propellene, som her kommer ordentlig dypt, gjør at båten blir et råskinn i svingene, nesten uten kavitering. Jeg skulle tro at dette er en bra båt for vannskikjøring, også fordi den lager en del hekksjø, selv når den går i plan.

Passer for to

Etter min mening er dette en tomannsbåt, for det er kun én sovelugar på tvers under cockpitdørken til styrbord. Adkomsten er trang og det er så lavt oppunder dekk at det ikke vil bli lett å re opp. Til gjengjeld har lugaren dør direkte inn til toalettet i forkant. Her er det kombinert do og dusj med akkurat plass nok for å kunne gjøre det man skal.
Båtens store pre er salongen. Den har en diger oval sofa som nesten går helt rundt og et stort vakkert bord i midten. Her ligger det an til mye underdekkskos med gode venner. Det går selvsagt an å re opp her på snekkemaner ved behov. Båten passer best for to som krever komfort. Og her skal man virkelig kunne bolle seg, for ulikt Antares, har Ombrine en bysse som virkelig inspirerer til kulinariske utskeielser.
De som oppfatter franske båter som spartanske og ”Tuperware-preget”, må tenke om igjen. Over alt under dekk er det brukt førsteklasses materialer; det formelig oser av elegant teak, som er gitt tykke lag av blank lakk. Det dristige valget med hvit- og blåstripete puter virker forfriskende.

Spartansk ute

I cockpiten er det sitteplass til to, føreren og ”copiloten”, punktum. Jeg nekter å kalle det lille og vaklevorne, ovale søylebordet med klappbenk bak for et tilfredsstillende oppholdssted, hverken underveis eller i havn.
De to førerstolene er vakre, med buet, lakkert treverk i rygglenene, men de er i laveste laget til å gi god nok støtte under lengre strekk. Utsparing for håndgrep i toppen av rygglenet stenges effektivt av ryggen til den som sitter der. Folk som står bak dem, og noe annet sted har de ikke å gjøre av seg under fart om de ikke vil være under dekk, får ikke glede av dem.
Ombrine 900 leveres i forskjellige versjoner, med mer eller mindre teak, samt flere motorvalg. Prisen i Norge vil ligge mellom 1,1 og 1,5 millioner.

Fartsmåling:

Gjort med gjennomsnittslesing av GPS og derfor gjengitt med et visst forbehold. 5 personer om bord. Her ser du at båten har en klart markert planingsterskel.