Minitest: Marex 21 Duckie

Minitest: Marex 21 Duckie

Perfekt tilberedt and!

Heretter antas det perfekte tilbehør til and

ikke

å være portvinssaus, ovnsbakte poteter og rosenkål, men derimot fremragende sjøegenskaper og velorganisert innredning, pyntet med teak og kalesje. Da får man and á la Marex. Nytes i selskap med temperert sjøvann og gode venner.

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

AS Marex på Fevik har bygget båter i 30 år og er et velkjent innslag i den norske skjærgården. Båter herfra har vært arena for intim og sommerlig hygge gjennom generasjoner. Nye generasjoner har fulgt i fedrenes spor også hos Marex, hvor Espen og Thomas Aalrud har overtatt bedriften etter farens bortgang for få år siden. Denne foryngelsen har blant annet gitt seg utslag i form av en svært spennende fornyelse i bedriftens modellportefølje – snekkekloningen Marex 21 Duckie. En fremtoning som man knapt har sett maken til, i hvilken Marex etter vår mening har klart å avle inn en rekke gode og tradisjonelt sett uforenelige egenskaper.

Sjøegenskaper

Vår grunnleggende oppfatning av en snekke tillater forventninger om gode sjøegenskaper, sogar håp om finish og pent håndverk. Men at et plastsnekkeskrog, moderne eller ikke, kan kombinere gode sjøegenskaper med nær sagt skjærgårdsjeepens fartsregister på en vellykket måte, er en sjelden frembringelse som begeistrer.
Selve skroget til 21-foteren er det gamle og velprøvde 21 Flexi-skroget, av den klassiske ”hønerævtypen” frembragt av Alf Jensen på slutten av 1970 tallet. Espen Aalrud har modifisert dette sammen med Espen Thorup. Forandringen består i at kjølen er strukket og gjort smalere slik at vannstrømmen forbi propellen blir større. Dette har resultert i et vellykket halvplanerskrog, som i seg selv er en krevende disiplin. Under propellen munner skroget ut i en tunnel som videre akterover danner et lite flaps. Det er denne løsningen som gir den nødvendige bæringen og som muliggjør de gode fartsegenskapene. Kjølen avsluttes med en solid flyndre i rustfritt.
Vi prøvekjørte båten utenfor Fevik en særs hustrig marsdag, i liten kuling og halvannen meter høye bølger. En mer ugunstig værmessig ramme for test av åpen båt kan knapt tenkes. Men – som en and beveget Duckie seg uproblematisk over sjøene, og på full fart kunne vi gjøre med den som vi ville, uten at det føltes ubehagelig. Relativt stor og uregelmessig sjø fra ”alle kanter” taklet den svært overbevisende.
På flatt vann reiser baugen seg ubetydelig uten at det begrenser sikten forover – uansett hvor man befinner seg på turtallsregisteret. Vi målte dorgefarten til 3,3 knop. Toppfarten i overkant av 23 knop på GPS’en, oppnådde vi på 4.100 omdreininger med to mann om bord. Også da går båten som på skinner, uten å vise tilløp til å være kilen eller å plane på kjølen. Testbåten var utstyrt med det største motoralternativet, en Volvo Penta TAMD 22 som yter 102 hk. Imidlertid kan båten utrustes med motor helt ned i 28 hk, men da fungerer skroget som et konvensjonelt deplasementskrog.

Innredning

Dekkslayouten har flere innovative og praktiske løsninger. Akterut finner man en badeplattform i teak og rustfritt, med en leider montert på panserhekken. Selve akterdekket er godt utnyttet, med to mindre, drenerte dreggkasser på hver side av styrekulten, og en tverrgående luke som rommer kalesjen og kalesjestengene. Og original og velfungerende variant, som gir seg utslag i en noe spesielt utseende kalesje siden stengene må bøyes etter lukens fasong. I rormannsbenken til styrbord finnes en kjøleboks (ekstra), til babord et stuerom. Inspeksjonsluke til ror m.v. finnes i akterskottet, og en luke i dørken fører til aksling og batterier. Alt er greit plassert, men den manuelle lensepumpen sitter slik til at den blir slitsom å bruke når nøden er stor.
Båten er selvdrenerende med smarte ”løv- og gjenstandssamlere” over dreneringskanalene. Motorkassen er isolert med tre lag Sound Killer – et stoff som brukes av bilindustrien og som påføres i form av maling. Støyen om bord er redusert til et meget behagelig nivå i det nedre turtallsregisteret. Under et lokk i motorkassen er det laget plass for løse lemmer som blant annet kan gjøres om til sol-/seng til babord akter. I kjøreretningen er det to behagelige seter. Her har selv lange personer god plass til beina. Ved styrekonsollen sitter man greit, men instrumenteringen i konsollen er litt for vannrett slik at det er vanskelig å lese dem sittende. Styringen er hydraulisk og fungerer ok. Den enspaks gear-/gasshendelen i stilfull utførelse kunne etter vår smak vært montert noe lenger frem.
Vindskjermen er solid utført i aluminium med dekorativ teaklist på toppen og den fungerer effektivt og ”luner” godt. I de langsgående benkene forover er det mye stueplass, noe det også er under en stor luke i dørken. Innenfor en luke i baugskottet er det også et stort stuerom med plass til putene. Her er det dessuten montert lys under dekk. I baugen leder et trinn ut på dekk gjennom en luke i vindskjermen. En kraftig pulpit fungerer også som lanternemast. Helt forut finnes en drenert dreggkasse. Store ovale pullerter finnes på for- og akterdekk, og utoverhellende springpullerter er montert ”midtskips”. Man kan lett bevege seg langs dollbordet.

Konklusjon

Marex 21 Duckie gir inntrykk av å ha gjennomtenkte løsninger på alle nivåer. Den kombinerer det beste fra to særnorske båttradisjoner grodd frem i vår spesielle skjærgård: skjærgårdsjeepens hurtighet, og snekkens koselighet og sjødyktighet. And á la Marex fortjener plass på sommermenyen!

Data: