Førsteinntrykk: Valiant DR-620

Ego-båten

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

Til visse formål er RIBene suverene båter. Man kan glemme fendere, lasteevnen er enorm, og man tar seg rimelig komfortabelt frem under krevende forhold.
Noe av det beste vi vet er å legge ut på ”ekspedisjoner” med små, åpne båter. Det krever lite forberedelse, man finner alltid en plass i havn, og det er herlig å kunne smyge seg frem i skjærgårdsområder man ikke ville våget seg inn i med en større båt. Sommerens småbåttokt startet i Larvik med en RIB på 6,15 meter med Mercurys minste Verado-motor på hekken. Den yter 135 hk og ga ekvipasjen en toppfart på drøye 40 knop. Vi satte kursen mot Lyngør, deretter Arendal, så til Herføl i Østfold, og så tilbake til Risør. Båten var rigget på skikkelig ego-vis, med kun en enkel konsoll og jockey-sete med plass til to personer. Prisen for farkosten er overkommelig for mange, og drivstofforbruket er forbausende lavt på den lette båten. I sum byr en slik båt på et veldig tiltalende kompromiss som burde gjør båtlivet tilgjengelig for mange: God, komfortabel og trygg fremkommelighet som man må lete blant langt større båter for å finne. Det lite luksus om bord – men følelsen av å være på sjøen, nær elementene og opplevelsene er tilsvarende sterk.
Nær elementene
Sammenlignet med alminnelige styrekonsollbåter – skjærgårdsjeeper – har RIBen den fordelen at man kommer så nær elementene. Den har dessuten et lavt tyngdepunkt og ”støttehjul” i form av pongtongene som gir en stabil, tørr og nokså komfortabel kjøreopplevelse. Man kan forsere åpne kyststrekk på en trygg måte, faktisk uten å bli gjennomvåt. Det gir litt følelsen av å ha gjennomført en prøvelse når man ha kjørt 120 nautiske mil i et lite skall med gummipølse rundt, og begeistringen for slike sjøreiser er nok nært beslektet med den samme trangen kajakpadlere får utløp for når de dupper i vannskorpa. Valiant 620 er en mellomklasse-RIB. Den har en maks motorstyrke på 150 hk, men vi nøyde oss med en 135-hester på hekken. Det var rikelig med tanke på både toppfart og akselerasjon, og litt i overkant med tanke på vekt. For det første kom hekken så lavt at selvdreneringen ikke fungerte optimalt når vi lå stille, og den tunge motoren i kombinasjon med konsoll montert langt bak gjorde at båten ble for lett i forskipet. I lave hastigheter, mye vind og sjø opplevde vi derfor at den løftet forskipet mer enn vi var komfortable med. En 115-hester anser vi å være mer enn tilstrekkelig på denne båten. Med konsollen montert en halvmeter lenger frem, vil man få en langt gunstigere trim på båten.
Lastebåt
Valiant 620 er en velbygd RIB. Pongtongen er i akron-TPE, et materiale som skal være fem ganger så slitesterkt som for eksempel hypalon. Skrog og pongtong i vår testbåt var sveist sammen med et strupe akrong-TPE-duk, noe som gjør den lett å holde ren. Alle skjøter og beslag er sveiset og ikke limt. Blant annet har båten solide, påsveiste fortøyningsbeslag i gummi som gir rikelig med fortøyningsmuligheter. Alt om bord er skikkelig festet og båten stum og fin i sjøen.
Vi valgte den enkleste utstyrsversjonen med kun en liten styrekonsoll. Det finnes imidlertid flere alternativer, med større konsoll og flere seter. Vår versjon med et enkelt jockeysete byr på ytterst beskjeden stuveplass. Kun et rom i benken forut, og under jockeystet. Her kom rattet i konflikt med setet slik at det var litt upraktisk å legge større gjenstander ned i dette rommet. Til gjengjeld har båten betydelig åpen og praktisk dørkplass, og en enorm lastevne. Båten er godkjent for 17 personer har en sammenlagt lasteevne på nær to tonn. Her er det med andre ord ikke grenser for hva man kan ta med seg av last og utstyr pakket i vanntett bager – noe vi hadde stor nytte av. Båten veier i seg selv ikke mer enn snaut 500 kg, men jo mer man laster om bord, desto herligere blir den i sjøen.

FAKTA: