utgave nr 8 2005

Filter til bensin og diesel

Publisert Sist oppdatert

Filter til bensin og diesel

Rent er trygt

Problemer med drivstofftilførselen er årsak til de fleste redningsaksjoner der fritidsbåter er innblandet. Tom tank, vann i systemet eller "dyr" i dieseltanken kan føre til farlige situasjoner. Med riktig filter går det betydelig bedre.

TEKST: LARS H. LINDÈNNorsk tilrettelegging: Jørn Søderholm

Den moderne båtmotorens største fiende er ikke slitasje, men dårlig drivstoff og korrosjon. Vær oppmerksom på at 95 oktan blyfri bensin ikke har godt av lengre tids lagring. I biler - som kjøres og tankes hele tiden - er ikke dette noe problem. Men en båt som ligger stille i lange perioder, ikke minst om vinteren, vil få problemer med gammel bensin. Tilsetningsstoffer i bensinen reagerer negativt med vann som kommer inn i tanken gjennom lekkasje eller i form av kondens i tanken. Resultatet kan bli korrosjonsskader i motoren og belegg i filter, forgasser / innsprøytning og andre deler av drivstoffsystemet.
Tydelige tegn på tett drivstoffsystem er at motoren går ujevnt, starter tungt og mister effekt ved belastning. I verste fall kan tett drivstoffsystem gi motorskader på grunn av mager drivstoffblanding.
- Det hender at bensinens tilsetningsstoffer skilles ut og bygger opp et lag som ser ut som knekk. Dessverre blir det ingen løse partikler som kan passere drivstoffsystemet eller fanges opp av et filter, men tilsetninger som bygger opp et fast belegg som kan være vanskelig å oppdage. Står drivstoffet i forgasseren om vinteren, er man garantert begynnende korrosjonsskader. Det sier Daniel Dellgar i Yamaha Scandinavia. Han mener 98 oktan bensin har en bedre grunnleggende kvalitet, og ikke byr på de samme problemene.

Best beskyttelse

Den beste beskyttelsen for alle bensindrevne motorer, både innen- og utenbords, er et vannutskillende forfilter med tetthet på 10 mikron (jo færre mikron, jo tettere filter). Foruten ulike tettheter finnes det også ulike størrelser på slike filtre. Gjennomstrømmingen bør helst være det doble av motorens normale forbruk. Da har man formodentlig et filter med brukbar gjennomstrømming også i slutten av sesongen. Hele drivstoffsystemet (bensin og diesel) må være utrustet med godkjente drivstoffslanger som ikke avgir partikler.
For vinterklargjøring finnes det ulike teorier om hva som er best, full eller tom tank. Mitt forslag når det gjelder 95 blyfri er å kjøre tanken tom, ettersom bensinen mister effekt over tid. Den inneholder nemlig en del flyktige stoffer som forsvinner ut gjennom avluftingsventil, påfyllingsrør eller inspeksjonsluke. Om det ikke er mulig å bruke opp bensinen og båtens faste tank er nesten full, fyll helt opp og dekk alle lufteåpninger med tape. For å bryte ned vann inneholder bensin ca fem prosent etanol, så kondensfjerner er unødvendig.
Utenbordsmotorens løse tank skal alltid tømmes før vinteren, enten på bilens tank eller en miljøstasjon.
Motoren kan tømmes for drivstoff ved å løsne bensinslangen og la motoren "selvdø". Tøm også forgasseren for drivstoff ved å åpne dreneringspluggen. Tøm det lille forfilteret som pleier å sitte tilknyttet forgasseren på en utenbordsmotor. Bytt innenbordsmotorens finfilter (sitter oftest på motoren), og bytt innsatsen i det vannutskillende forfilteret.

Dieseldyrene fryder seg

Dieselmotoren har rykte på seg for å være mer driftssikker enn bensinmotoren. Men den er minst like sårbar om vann og forurensninger i drivstoffet kommer inn i innsprøytningssystemet. I rolig vær holder uhumskhetene seg på bunnen, men i grov sjø settes alt i bevegelse. Da virvles det opp i store mengder, og kan blokkere slanger, rør og filtre.
I en dieseltank finner vi både partikler og mikroorganismer. Partiklene kan være vanlig smuss som løsner fra tanker og slanger. Det kan også være oksidering fra selve dieseloljen, som blir små gummiliknende partikler som lett kan tette igjen et filter.
Mikroorganismene kan være bakterier, alger eller sopp som vokser i laget mellom vann og dieselolje. Vann finnes i alle tanker (lekkasje eller kondens), og legger seg i bunnen av tanken. I dette miljøet trives mikroorganismer - eller dieseldyr - som lever i vann og livnærer seg av karbon i drivstoffet. I Sverige kan man kjøpe såkalt miljødiesel. Den er tynnere enn vanlig diesel, og har lettere for å blande seg med vann. Her trives ikke mikroorganismene like bra, men dieselen gir heller ikke samme motoreffekt. Vanlig diesel (både farget og ufarget) er tykkere og inneholder mer brennstoff. Men den skiller seg mer fra vannet, og gir altså større risiko for dannelse av mikroorganismer.

Skill ut vannet

En dieselmotor er standardutstyrt med et finfilter montert på motoren, i tilknytning til fødepumpen. Tettheten (antall mikron) i disse finfiltrene kan variere mellom eldre og nyere konstruksjoner, og det må byttes ut etter hver sesong! Normalt klarer disse finfiltrene å skille ut selv de minste forurensninger, men ikke alltid vann.
For å skille ut alt vann som kan finnes i tanken, må alle dieselmotorer også ha et ekstra forfilter. Det monteres mellom tanken og fødepumpen. Et effektivt forfilter kan ta bort 99 prosent av vannet i drivstoffet. Også noe av forurensningene stanser i dette filteret. Spør motorprodusenten eller -importøren om riktig størrelse på forfilteret. Alle dieselmotorer har relativt stor gjennomstrømming i drivstoffsystemet. Men kun en liten del forbrennes, mens resten går i retur til tanken.
En Volvo Penta KAD 44 på 260 hk har et forbruk på ca 60 liter i timen på full gass. Denne motoren krever et vannutskillende filter med kapasitet på 200 liter i timen, ca tre ganger forbruket på full gass.
Vannutskillende filtre finnes i ulike utførelser, med underliggende beholder i glass eller metall. I bunnen av denne beholderen er det en dreneringsplugg, og større filtre har også tilkobling for vannalarm. I følge CE-reglene må nye båter standardutstyres med et filter produsert helt i metall, som anses sikrere mot brann. I en brukt båt er det derimot fullt godkjent å montere filter med glassbeholder. Fordelen med dette er at man tidlig ser både vann og partikler, og kan drenere det ut gjennom bunnpluggen. Filterinnsatsene i denne typen filter bør ha en tetthet på minst 10 mikron (om ikke motorprodusenten har spesifisert noe annet), og dette filteret må også byttes etter hver sesong.

Magnetfilter

Det vannutskillende filteret fanger i første rekke opp vann fra tanken, men tar ikke større mengder mikroorganismer. Det finnes flere alternativer for å eliminere disse. Et av dem er å installere et såkalt magnetfilter mellom tanken og det vannutskillende filteret. Et magnetfilter bryter ned eller pulveriserer mikroorganismene til en størrelse som kan passere gjennom hele drivstoffsystemet. Også dette filteret finnes i flere størrelser, og må tilpasses motorens totale gjennomstrømming (se over). Dieselmotorer med effekt på opptil 150 hk trenger et magnetfilter som klarer en gjennomstrømming på opp til ca 150 liter i timen.
Man kan også gjøre kål på mikroorganismene med såkalte biocider, en væske som tømmes i tanken en gang eller to pr sesong eller ved akutte problemer. Ikke overdriv; om man har biocider på tanken ved hver fylling, kan mikroorganismene bli resistente og rett og slett ikke dø.
Ved vinterklargjøring bør dieseltanken fylles helt opp for å redusere kondenseringen. Velg en bunkersleverandør som med stor sannsynlighet gir deg et rent produkt. Steng påfyllingsbeslaget og avluftingsventil. Ved sjøsetting til våren kan du prøve å drenere bort vann i tanken gjennom inspeksjonsluken eller hullet til tankgiveren. Bruk en vakuumpumpe av typen du tømmer motorolje med, ikke elektrisk pumpe. Om det ikke fungerer får du holde øye med vannutskilleren og tømme den for vann etter hvert.