Båtmagasinets sjømannsskole

Båtmagasinets sjømannsskole

“Det finnes dårlig vær”

Av Ingvar Johnsen

“Det finnes ikke dårlig vær” er blitt en kjekk og grei reklamefloskel. I sin rette sammenheng jo da, men som rettesnor for sjøfarende er den helt i det blå! Det finnes så absolutt dårlig vær. Ta dine forholdsregler!

Det beste er å holde seg langt unna dårlig vær. Men, en eller annen gang kommer vi ut i uværet - enten uforskyldt, av ren uforstand eller kanskje det verste av alt: dumt kjekkasseri. Patentoppskriften på hvordan du skal komme deg gjennom dårlig vær, er det ingen som kan gi deg. Manøvrering i høy sjø kommer jeg inn på i senere artikler, derfor noen mer generelle råd i første omgang.
Er du en erfaren båtmann, kan jeg sikkert ikke tilføre mye nytt, men faktum er likevel at mange av de mest barka båtfolkene jeg kjenner, ennå ikke har kommet ut i virkelig dårlig vær. Det er kloke båtfolk. Noen sier: Det finnes to typer båtfolk: De som har gått på grunn og de som kommer til å gå på grunn. Jeg legger til to typer til: De som har vært ute i dårlig vær, og de som kommer til å komme ut i dårlig vær.

Hvis du snakker med folk som har seilt i eksotiske farvann, vil de som regel kunne fortelle om svært stabile vinder og vindretninger. Du skal alltid ha i tankene at det er svært forskjellige forhold langs norskekysten. Er du i ukjent farvann, vil du kunne finne forhold som er helt nye og uvante for deg. Dette kan spille en skipper mangt et puss. Mange kritiserer våre meteorologer, men faktum er at norskekysten er et av de vanskeligste områder i så måte. Vindforholdene styres av kompliserte meteorologiske effekter. Topografien langs norskekysten, og det norske klimaets karakter kan gi lokale væreffekter som kan ha stor betydning for vær og vind.
Det blir stadig mer populært å gå lengre turer langs kysten, noe som betyr at du kan komme ut for forhold du ikke er vant til. Det er ikke bare vindforholdene som kan ha spesiell lokal karakter, men også bølge- og strømforhold.

Strøm

Strømforholdene langs kysten vår er kompliserte. Fra sakkyndig hold påstås det at det er nærmest umulig å lage et sikkert strømkart over norskekysten. Det er flere ting som spiller inn på strømmen. Ikke bare tidevannsstrømmene og Golfstrømmen, men også bølge- og vinddreven strøm, og kyststrømmene.
Til tross for at kyststrømmen i utgangspunktet er jevn, kan det oppstå lokale effekter som kan være utfordrende nok.
Du kan oppleve både strømretninger og styrker som ikke stemmer overens med “kartet”. Årsakene kan være både tidevannseffekter og ferskvann. Dette skal du være spesielt klar over ved innløpet til trange fjorder i perioder med stor snøsmelting og nedbør i fjellet. Slike forhold kan medføre at ferskvannet fra elveutløpene kommer flytende oppå saltvannet. Dette kan faktisk bety at ferksvannstrømmen “sklir” en vei oppå saltvannet mens saltvannsstrømmen går en annen vei under.

Lær å tolke

Det viktigste verktøyet for å unngå dårlig vær er værmeldingen. Først og fremst: Hør på den! Men lær deg også å tolke den. En frisk bris kan virke som en lett bris fra en retning på ett havstykke, men kan fremstå som kuling fra en annen retning. Solgangsbris er likesom kjennetegnet på alt som er bra med kysten om sommeren. Men få den fra siden på det rette havstykket, og jeg kan love deg at det ikke ender med hederlig omtale fra mannskapet ombord. Er du i ukjent farvann, spør gjerne andre båtfolk før du begir deg utpå, men lær deg å tolke disse også. Folk som er vant til å ferdes i røffere farvann, har litt andre målestokker enn “godværsseilerne”. Når nordlendingen sier om været at “Han ækkje så sterk i dag”, kan det være en klar advarsel.
Glem heller aldri at forholdene i en andedam av en uthavn kan være aldri så rolige mens havet kan fråde bare noen nautiske mil unna. Er du i tvil etter å ha hørt værmeldingen og sjekket alt, så bli liggende. Har du VHF ombord, kan du kalle opp nærmeste kystradiostasjon og høre om ikke de har en fersk værmelding. En god regel er: Det er bedre å ligge trygt i havn å tenke: Jøss ble det ikke verre, enn det å være uti kovet og måtte bite i seg: Jøss, ble det så ille!

Enten inn eller ut

Hvis du til tross for alle garderinger skulle komme inn i det uventede uværet, så kom deg enten fortest mulig til land eller gå ut på dypt vann. Gjør i hvert fall ikke generalbommerten; å vente. Venter du for lenge, kan det bli mye verre enn du trodde. Hvis du mistenker at du ikke kommer tidsnok til land, så stikk heller ut på dypt vann.
I grunne farvann langs kysten, kan bølgesystemene bli så rotete at du ikke finner ut av hvordan du skal komme gjennom på en fornuftig måte, og vi har starten på en uhyggelig stressituasjon. Da blir Ludvigs “nordavind fra alle kanter” bare blåbær.
En av årsakene til dette fenomenet er at bølgenes undervannsdel blir revet opp av bunnen. Da kommer den stygge, krappe og uberegnelige sjøen inn - ofte fra alle kanter. Bare noen nautiske mil ute, kan sjøene være større, men regelmessige og derved beregnelige.
Ekstra rotete og farlig kan det bli hvis været står mot en kyst. Bølgene vil da slå mot land og returnere som et ekko. Å finne havn under slike forhold kan være mye farligere enn å stikke utover.

Stempling

Hvis du først er kommet ut i uvær og høy sjø, merker du antakelig fort en av profesjonelle sjøfolks viktigste regler: At alle gjenstander skal ha sin plass og holde seg der. Det er viktig at roen bevares ombord under et uvær. Bortsett fra at motoren stopper eller det oppstår en lekkasje, er det ikke noe som gjør meg mer urolig og forbannet på meg selv enn når ting begynner å skli frem og tilbake eller noe som ligger og smeller ett eller annet sted. Bli kvitt løse gjenstander så fort som mulig. Rens alle bord, benker og hyller uten slingrekant for alt som kan bli “flygende marer”. Er forresten jolla sikret ordentlig? Det er nemlig ett sted ombord du ikke skal bevege deg i dårlig vær, nemlig på utsiden.

Sikkerhetssjekken

Når alt er på plass, tar du den siste kontrollen.Er alle luker skalket, låser og kroker på skap, skuffer og dører festet? Se over matskap, kjøleskap o.l. at det ikke finnes glass eller flasker som kan knuses. Ta dessuten en rask inspeksjon i motorrommet. Se etter at batteriene er forsvarlig surret. Beregn hvor lang gangtid du har, og her er det greit å ha en “30-prosents regel” i bakhodet når du bunkrer. Fyll alltid minst 30 prosent mer enn det du trenger.
Sørg for at mannskapet kjenner sin plass ombord, og at de ikke beveger seg uten å gi klar melding. Dette fordi du da må holde båten i en slik posisjon at vedkommende kan bevege seg noenlunde stødig. Innprent reglen: Minst en hånd skal holde fast ett eller annet sted i båten. Hvis alt dette nå er i orden, sjekker du nøyaktig hvor du er og hvor du ønske å gå. Er du sikker, så sett i gang. Er du derimot usikker - selv om det ikke akkurat er fare på ferde - så meld fra til nærmeste Redningsskøyte eller kystradiostasjon hva du foretar deg. De vil mye heller vite om at noe kan oppstå enn at noe har oppstått.
Over en del av de mest utsatte kyststrekningene, har Redningsselskapets KystPatrulje opprettet eskortetjeneste. Dette er over havstrekninger som beviselig kan være farlig for småbåter. Det er derfor klokt å følge skøytene! Bedre føre var. Oversikt på side 73.

“Hva slags båt 1” (nov. 1997)
“Hva slags båt 2” (des. 1997)
“Harmoni ombord” (Medlemsekstra januar 1998)
“Lederskap er nødvendig” (mars 1998)
“Hva slags utstyr må vi ha” (april 1998)
“Gjør båten ship shape” (mai 1998)