Mormajor: Et tøft liv!

Et tøft liv!
- Du, sa jeg til rederinen en dag i vinter; jeg har ofte lurt på hvorfor det skal være så tøft å være mann?
Hun stoppet rødvinsglasset like før munnen og så vantro på meg.
- Jo, sa jeg. Her sitter vi ombord. Det er godt og varmt, dieselbrenneren putrer behagelig. Men det er vinter, det er mørkt der ute. Og vi er festet med minst ti fortøyningstau. Vi har fendere høyt, vi har fendere lavt. Vi har forberedt oss på lavvann og stormflo.
Hun tok en slurk av glasset, samlet seg for bitende ironi og lurte nok litt på hvordan hun skulle besvare utgangsspørsmålet mitt. Nemlig; hvorfor skal det være så tøft å være mann?
Jeg fant ingen grunn til å slippe henne til ennå, så jeg fortsatte:
En mann vil være fri, vet du, sa jeg. Ikke lenket fast til en kontorpult, arbeidstid og ferieavvikling. Eller som her. En sjømann vil ikke være bundet fast i brygga, vet du. Havet ligger der ute og venter på oss, selv om det er vinter. Der ute kan man være fri og styre skuta i hvilken retning man vil. Bare la det komme det som kommer.

Rederinnen satte rødvinsglaset på den sklisikre brikken og så på meg. Vi hadde akkurat spist oss mette på lam og gratinert potet, tilberedt på gasskomfyren ombord.
Jammen har du det tøft, sa hun. - Nå venter du kanskje på kaffe og konjakk?
Ja, takk, sa jeg. - Men det haster ikke. Bare la maten synke. Jeg mener; akkurat det er vel det eneste vi ikke risikerer her vi ligger ved brygga. Å synke, mener jeg. Vinter, altså! En mann trenger sol og varme, skyfri himmel og bare et lite drag i luften som svaler littegrann oppå fly´en. Det kan få fram det aller beste i ham. Overskudd, glede og virilitet. Vi båtfolk burde hatt en dvaletid, vi - sånn fra november til april omtrent. Med halv skatt i perioden.

Riktige mannfolk kan vel leve båtlivet vinteren gjennom, slår rederinnen tilbake. - Jeg vet om flere om gjør det!
Jo, det kan du si det, svarte jeg. Men det er mye ekstra bry da. Du risikerer jo hele tiden at noe fryser. Er det ikke fingertupper og neglsprett er det frosne slanger, sprengte rør og is i kjølsvinet. Nei, sånn sett er det bedre å ligge her med strøm og varme ombord og en trygt vinterkonservert motor og skute.
Ja, det er tøft, sa rederinnen. - Ekte sjømenn gjør sånn.
Jeg ante ironien i henne. Kvinner forstår som sagt ikke helt hvordan menn har det, men jeg ville ikke lage noe nummer av det heller. Vi har det jo hyggelig her.
Jo, jo - vi får se til neste år, sa jeg. - Jeg tror jeg tar den kaffen nå.
En skvett konjakk også da vel, sa hun.
Ja, takk.
Tøft! sa hun.

MorMajor