utgave nr 9 2006

Leserbrev - juli/august 2006

Publisert Sist oppdatert

Leserbrev

Fra Båtplassen


Hver måned plukker vi ut ett innlegg fra Båtplassen på www.batmagasinet.no. Forfatteren får en T-skjorte hvis han/hun tar kontakt med:

turid.kristensen@afj.no

.

”nn” reagerer på beskyldninger om at ”nyrike” båtfolk fra Oslo vest og Bærum ikke tar hensyn med hekkbølgen: Det er "blåruss" fra OsloV, Asker og Bærum som lager hekksjø.Folket fra "Snekkehelvetet" som starter i Tønsberg og fortsetter til Kristiansand derimot de kjører så pent og legger ikke engang vak etter seg med de søte klinkbygde snekkene sine. Det er rare greier gitt! Bestefedrene til snekkefolket langs kysten som nevnt ovenfor gned seg i hendene når de hadde flådd en østlenning ved salg av hyttetomt. Sønnene deres bygde hytter for folk og anla brygger for folk. Men sønnesønnene og -døtrene er sure i trynet fordi folk som har hatt oppdrift og fremdrift, tatt seg til byen og fått utdannelse og godt betalte jobber har blitt sittende på sildetønnene og sutre over at hyttefolket kommer med større og større båter.Misunnelsen lyser av innleggene ovenfor. Når det lages stor hekksjø er det OsloV, Asker og Bærum som skal hamres. Men det nevnes ingenting om de store Princessene fra Drammen som legger beslag på plassene på Mølen, Princessene fra Fredrikstad som legger beslag på plassene på Hankø og Princessene fra Kristiansand som legger beslag på plassene i sine nabohavner.Alle disse lager også hekksjø, men det er OsloV, Asker og Bærum som får ta imot kjeften. Missunnelsen ligger så tjukt utenpå dere at det er kvalmende. Ingen normale mennesker forsvarer hensynsløs kjøring med svære bølgetog i trangt farvann. Om det er slik at dere fra "Snekkehelvetet" ønsker en match så skal dere gjerne få det. Vi ser jo godt hvordan dere ter dere med kompiskjøring i grov snekkefart. Vi ser dere når dere legger dere diagonalt til brygger og populære plasser med brest mellom hekken til kameratbåten for å holde av plass til vennebåten som måtte innom Polet først. Vi ser dere når dere legger jolla longside for å blokkere for andre som ønsker å legge til utenpå i trange havner.Vi ser at dere gir blaffen i å ordne med jolla som ligger på hekken av moderfartøyet og blokkerer plassen ved siden av som tilfeldigvis ble ledig før dere rakk å blokkere med tau. Kom ikke her å tro at dere er noe bedre enn de dere kjefter på fra OsloV, Asker og Bærum. Forskjellen mellom dem og dere dreier seg bare om noen fot, men trives dere ikke på vannet blandt større og mindre båter så kom dere på land og bli der. Fra OsloV, Asker og Bærum ønskes alle en god sommer.

Flagg


Viser til en tidligere artikkel om flagg, der det fremkommer at båt underveis kan/skal føre flagg. Det er feil. Flagget skal fires ved solnedgang, også på fartøy underveis. Unntatt fra dette er marinens fartøyer, samt fartøyer som skal vise egen identitet når de ankommer et annet lands havn etter solnedgang. Jeg har sjekket dette med sjøkapteiner, Justisdepartementet og andre pålitelige kilder. Hilsen engasjert sørlending.

Med sertifikat for småbåtførere


Så klart at vi vil øke tryggheten til sjøs. Men vil vi øke den til hvilken som helst pris? Etter 35 år med båtliv er min innstilling klar. Jeg kjenner meg tryggere i båt enn noe annet sted. Tross vær, vind og bølger. Tross raske båter med enorme hekkbølger. Tross feil ved navigeringen. På sjøen finnes ingen fulle bilister og smale fortau. Ingen istapper som henger fra tak, klare til å slå hull i hodet ditt. Ingen ransmenn med Magnum i beltet. Så klart at vi alle vil bli tryggere, men det kreves et spark bak. Det må ikke bli for dyrt og ikke for tungvint. 1.Førerkort for båter som kan gjøre over 20 knop. 2.Generell hastighetsbegrensning i alle skjærgårder. 30 knop i dagslys, 20 knop i mørket. 3.Promillegrense på båter som går over 20 knop. 4.Mer ressurser til sjøpolitiet for overvåking. Dette er hva som trengs for å øke sikkerheten til sjøs. Kostnaden blir sikkert minst en milliard de første årene for overvåking, båtførerkortet, registrering og administrasjon, og for utdanning av sakkyndige eksaminatorer. Det høres kanskje noe overdrevet ut? Et vanlig førerkort for bil koster i dag 3.500-4.000 kroner. Da er ikke timene hos sjåførlærerne medregnet. Multipliser det med en halv million, så får du en del av kostnaden. Betale får vi som har båt gjøre. Staten kommer ikke til å skyte inn en eneste krone. Er det verdt dette? Jeg er meget tvilende. Om vi vil gi staten disse pengene, så kan de kanskje anvendes til noe annet og bedre. En ting vet jeg med sikkerhet: Starter Sjøfartsverk eller politiker noe halvhjertet blir det sikkert like dyrt, men sikkerheten til sjøs blir ikke et dugg bedre. (Innlegget er forkortet. Red.)Hilsen Bjarne O. Flatner.

Jeg, en båtfører?


Nei. Jeg har hatt båtførerbevis i åtte år, bodd i båt flere uker og måneder i året og hatt egen båt siden jeg var ti. For en del år siden bestemte jeg meg for å lære sjømannskap på ordentlig – i teorien. I dag kan jeg masse om kart og navigering. Jeg kan stake ut en kurs ved hjelp av papirkart, linjal og kompassrose. Jeg kan plotte inn waypoint og lage en track på elektronisk kart. Jeg kan angi en korrekt posisjon og bruke VHF for å kalle på hjelp og kommunisere med andre båter. Jeg kan livreddende førstehjelp, jeg har øvd på nyttige knuter og spleising av tau og jeg kan fortøye og henge ut passelige fendere. Men båtfører? Nei. Båten jeg ferdes rundt i nå for tiden er 33 fot, veier bortimot 6 tonn og har en toppfart på 27 knop. Det er fort, det. Er jeg i stand til å føre dette miniskipet i all slags vind og vær? Kunne legge til og gå fra en brygge? Beregne avstand, vind og avdrift? Lose fartøyet trygt gjennom trange farvann og være til hjelp for andre med problemer? Kunne fikse ting på egen båt; motor, aksel, drev, lensepumper og hva det nå heter alt sammen? Svaret er definitivt nei. Av og til er det smart å se sin egen begrensning, innse at teori ikke er det samme som praksis. Bak spakene i en hurtiggående, tung båt trenger man fornuft, klokskap og praktisk sjømannskap. Kunnskapene man erverver seg med Båtførerprøven er selvsagt meget verdifulle, vi er mange som ønsker en obligatorisk prøve velkommen. Men da jeg tok førerprøven for bil, måtte jeg faktisk også kjøre bilen, rygge, lukeparkere og så videre. Da jeg tok dykkersertifikat måtte vi trene på ferdigheter i vann, planlegge dykk, gjennomføre dykkene og så videre. Hva var det egentlig som ble testet da jeg tok ”båtlappen”? På flere områder er jeg like dyktig som en virkelig god båtfører. Navigasjon, ferdselsregler til sjøs, sjømerker og fyrkarakteristikker sitter i ryggmargen. Men det er ikke tilstrekkelig når tryggheten mangler rundt selve det å føre en båt. Det er langt fra matros til skipper, langt fra medhjelper til fører av båten. Teoretiske kunnskaper er bedre enn ingen kunnskaper. Det forutsetter naturligvis at kunnskapene blir omsatt til praktisk handling. Til ansvarlige myndigheter: La båtførersertifikatet bli et dokument som viser reelle ferdigheter og som blir kvalitetssikret ut fra en nasjonal standard. Hvis ikke, er det ikke en gang verdt papiret det er skrevet på. (Innlegget er noe forkortet. Red.)Hilsen Kirsti Mathisen

- Bygg Stad skipstunnel


Ein skipstunnel gjennom Stad vil være avgjerande for å sikre riksveg nr 1. Vi har mista mange nok liv på Stad. No må den raudgrøne regjeringa halde sine lovnadar om å satse på sjøfart. Utrekningar har vist at kostnaden for å byggje denne tunnelen ikkje er urimelege. Den siste utrekninga viste at den vil koste omkring 1 milliard. Det er ikkje mykje når ein tenker på risikoen vi utset sjøfolk for, når dei må segle rundt Stad. Vi ser i dag store investeringar som staten gjer på sentrale austlandet. Skipstunnelen vil vere ein dråpe i havet kostnadsmessig, sammenligna med Romeriksporten, Rikshospitalet eller operahuset. Operaen kan raskt koste 4 mrd. Skipstunnelen ville kunne vore bygd 4 gangar med så mykje pengar som operaen i Bjørvika vil få. Stad skipstunnel er trygging av liv, og samfunnsmessig viktig for næringslivet.I november 2003 var hurtigruta MS Midnatsol med 163 menneske ombord berre var ei båtlengde frå å hamne på Bukketjuane etter motorproblem. I 2004 måtte hurtigruta MS Finnmarken gjere vendereis til Ålesund etter å ha fått slått inn ein nødutgang på 6. dekk. Det er hårreisande at over 100 sjøfolk har mista livet på Stad berre fordi vi skal investere i ”fiffe” prosjekt på sentrale Austlandet. Stad skipstunnel er ikkje dyrare enn marmoren og den spanske eika dei skal ha som golv i Operaen. Stadskipstunnel vil være eit unikt prosjekt i verden. Skipstunnelen, saman med Geirangerfjorden og Nærøyfjorden på kvar si side av Stad vil bety ei turistrute der tre av verdens største attraksjonar kan opplevast i løpet av ein dag. Meir enn 500 000 turistar vil besøkje denne tunnelen, viser forsiktige anslag frå turistnæringa. Vi kan ikkje byggje ein tunnel som utelatar Hurtigruta. Eg meinar det er galskap om vi byggjer Stadskipstunnel så liten at ikkje hurtigrutene går igjennom. Kostnaden for å få den så stor vil uansett ikkje bli så mykje større. Hurtigruta sjølv har uttrykt eit stort ynskje om at dei kan segle igjennom. Fjord1 og reiselivsnæringa har snakka om ei reise med nye hurtigbåtar på 4 timar til Bergen frå Ålesund gjennom denne tunnelen.Stad skipstunnel er ikkje berre for fiskarar og fraktebåtar, men for folk flest i regionen. Skipstunnelen er ei lita investering. Oljenasjonen Noreg må ikkje gjere seg så fattige at vi ikkje maktar å byggje tunnelen som vil gjere det mest berykta havstykke langskysten til ein leik å passere uavhengig av været. Skipstunnelen har vore snakka om i over 130år. No er det på tide å få den bygd.Med helsing Marius Strømmen, Senterungdommen