utgave nr 9 2005

Båtfolk: Frank Høier - Polimoon og Pioner

Publisert Sist oppdatert

Båtfolk i fokus: Frank Høier, Pioner

Uten slips

- Du kommer inn, men aldri ut, sier Frank Høier (56) om båtbransjen. I 27 år har han vært primus motor for Pioner-båtene. Han har ingen planer om å gi seg med det første.

TEKST: TERJE HAUGEN

Flust av folk i leia, et yrende liv i strandkanten, blå himmel sol og svak bris fra nord. Skjærhalden på Hvaler har skrudd på sjarmen denne sommerdagen. Om båtfolket hadde hatt hellige steder, ville nok øygruppa i Østfold vært et obligatorisk reisemål for de rettroende. Og det er her, midt i ferien han tar seg tid til en prat med en båtjournalist som fortsatt jobber i slutten av juli.
Kollegaer i bransjen beskriver ham som en ekte selgertype som liker liv og røre. En sier at han ikke bruker slips, for å si det sånn, og mener at hadde han fått velge en annen bransje hadde han nok funnet seg en scene til å dyrke sin lidenskap for rock'n roll. Det fortelles at han i forbindelse med en forretningsreise til Tokyo entret han og gitaren scenen og underholdt hele kvelden. Han har også en stor interesse for maratonløping. Joggeskoene og gitaren er aldri langt unna, men visittkort er det verre med. Om du er så heldig å finne et av visittkortene hans så kan du lese at han er markedsansvarlig for Pioner.
Tilbake ved brygga i Skjærhalden har det fargerike multitalentet funnet seg plass om bord i en Cobra 28, en sportslig båt produsert i Grimstad. Langt fra Pionerbåtene, både i form, funksjon og geografi. Ikke desto mindre kler båten Høiers lett gjenkjennelige lyse og krøllete manke. Der er klart for en liten sightseeing i skjærgården som grenser mot Sverige. Turen går fra Skjærhalden, sørøstover rundt Herføl - med Tisler i sørvest - gjennom Herfølrenna igjen til Skjerhalden.

Multimann

Pioner er et merke de fleste båtinteresserte har et forhold til. Det får vi bekreftet raskt: Et stykke på ferden slakker tilfeldigvis vi av. Høier, iført dongerishorts og solbriller, kaster blikket mot land og peker.
- Se, der er minst 15, sier han.
Gule, røde og grå lett gjenkjennelige plastbåter ligger langs naust, hytter, brygger og siv.
I dag er det Polimoon ASA som eier Pioner-merket, og som har ansvaret for fremtiden. Det internasjonale plastkonsernet kjøpte i 1999 Dynoplast AS fra Dyno Industrier. Polimoon har også tatt Steady-båtene under sine vinger.
- Vi produserer i dag småbåter til hele Europa. Brosjyrene våre trykkes på syv språk, forteller Høier. Eller Mr. Pioner, som han også blir omtalt som.
Eventyret startet hos bakelittfabrikken på Aurskog. Frank Høier startet i båtbransjen på slutten av 60-tallet mens Beatles herjet på hitlistene. Først som butikkselger hos Gunn.Hegna, som blant annet overtok Yamaha-importen til Norge, og senere som engros-selger av Chrysler påhengsmotorer i ett Harald A. Møller-firma med det velklingende navnet Ferie & Fritid A/S. Høsten -78 startet han så opp med Pioner-båtene i daværende Cipax Plast, som var eid av Dyno Industrier.
Han husker tilfeldigvis at det første han gjorde i den nye jobben var å delta på et på et salgsmøte på et hotell i Sverige, og siden har han knyttet kontakt med solide navn i norsk båtbransje, ikke minst Eivind Amble og Helge Duus. Resultatet er kjente modeller som Pioner Multi, 8 Mini og 11 Sport (Amble), Viking og 15 (Duus), i tillegg til kjente travere som Pioner 10, 12 Maxi og 13 for å nevne noen.
I tillegg til et godt lag med både forhandlere, konstruktører og eiere finner vi noe av forklaringen på populariteten i produktutviklingen som Høier selv legger til grunn. Krystallkule har han ikke, men et enormt engasjement for småbåter og Pioner, samt at en nær og god kontakt med forhandlere over hele Europa har vært til stor hjelp. Gjennom snart tre tiår har han klart å se hvilke behov som vil melde seg fremover. Dermed har han klart å tiltrekke seg nødvendige midler til utviklingen av Pioner, selv om han av og til kunne tenke seg mer ressurser på det området. Materialene han har jobbet med har stadig har også blitt bedre, blant annet i form av økt styrke og mindre vekt.
.

Bransjen

Forbi oss i Herfølrenna glir en stor, tilsynelatende splitter ny plastbåt med blått, høypolert skrog.
- Se der! Det er for mye juggel på dagens båter. Et slikt skrog tåler jo ingen ting før det blir masse striper, sier han. Kundene i dag vil ha en masse ”stæsj”, som nødvendigvis ikke hever brukskvaliteten på båtene, men som hever statusen. Våre båter blir for øvrig solgt i hele Europa - fra Aten i øst Island i vest - og det er store forskjeller i hva de forskjellige markedene etterspør av utstyr. Men trenden er klar: Det er i Norge vi leverer mest extra-utstyr.
Båten har skiftet kurs, og vi hever blikket og skifter tema.
- Hva har skjedd med båtbransjen i løpet av disse årene?
- Bransjen har i løpet av disse snart 40 årene endret seg radikalt. Mens de store båtforretningene tidligere lå i Oslo her på Østlandet, ligger de fleste nå ute i distriktene. Her ute på Hvaler var det ingen, mens flere av landets største båtforhandlere ligger her i dag. Mens båtsalg og service tidligere var noe som hørte et par hektiske sommermåneder til er dette nå helårs-jobbing, Og bare denne ene forhandleren vi nettopp kjørte forbi i Herfølrenna har åtte helårsansatte mekanikere, og slik er det de fleste stedene i dag. Kundene i dag vil ha båtene levert på vannet, bunnstoffa og klargjort på våren, og når høsten kommer så blir den innlevert hos forhandler for vinterlagring og service, sier han
- Og hva med båtbruken?
- Bruken av båter har også endret seg på disse årene. Mens det tidligere lå massevis av småbåter og fisket med bunnsnøre eller fortøyd ute på holmer og skjær er det i dag gjestehavnene som er fylt opp med til dels atskillig større båter, sier han.
Han forteller at der hvor båtfolket tidligere satt på en benk utenfor den lokale kjøpmannen med en kaffekopp eller en pils og gumla varme fiskekaker er det i dag en hamburgerbar og uterestaurant.
- Det blir mer og mer likt de sydlandske strandpromenadene også her på berget, mener han og legger til at selv Pioner sine småbåter har vokst bortimot 50 prosent i løpet av de siste årene.
Vi kommer tilbake til Skjærhalden og gjestebrygga. Her ser vi at gjestebrygga er stappfull, av digre båter.
- I båtbransjen er det er plass til alle. Det er nettopp mangfoldet, og ofte blandingen av hobby, jobb og livsstil som gjør bransjen så unik. Det finnes ikke bedre bransje å jobbe i, slår han fast.