utgave nr 12 2001

-Nå vil jeg leie, ikke eie båt!

Publisert Sist oppdatert
Båteier fortviler

-Nå vil jeg leie, ikke eie båt!

-Jeg har alltid hatt båt, vokste nærmest opp på en slipp og kan mye om båter og motorer. Men nå er det slutt. Skal jeg på sjøen, vil jeg leie båt, sier Erik Solberg. Årsaken er at han overlot båten i fjor til en proff vinterlagrer som har somlet og ikke gjort jobben sin med dramatiske konsekvenser for skuta og en ødelagt båtsesong for Erik.

AV ANNE MARIT KLOKK

Båtmagasinet møter Erik Solberg i havna hvor båten hans ligger til salgs. Erik har gitt opp båtbransjen og har et par råd til andre båteiere når det gjelder å overlate ansvaret for egen båt til ”proffene”. I dag er det blitt ganske alminnelig at man inngår en avtale om vinteropplag fra A til Å på høsten og bestiller båten i ship shape stand til våren. Man gir fra seg nøklene og blir enige om hva som skal gjøres av service og eventuelle reparasjoner skriftlig. I mange tilfeller fungerer dette prikkfritt og båteierne synes det er en meget komfortabel løsning å slippe å bekymre seg for skuta vinteren i gjennom.
Dette var også Eriks plan. Han har en ganske ny norskprodusert Cobra Sport fra 1998, som han kjøpte i 1999 som halvfabrikat og han har så å si gjort alt ferdig selv. Båten er en stor skjærgårdsjeep på 28 fot med selvdrenering, og Erik hadde ment å bruke den til og fra hytta på Hvaler i sommersesongen, hvor familien ferierer. Motoren er en 7,4 liter Volvo bensinmotor på 390 hk som gir båten en toppfart på 55 knop.

Klar avtale

-Jeg gjorde avtale med en marina i Fredrikstad-distriktet om at de skulle ta vinterlagringen av båten. De holdt på å bygge en hall for lagring av båter, men den var ennå ikke helt ferdig. I mellomtiden skulle en Volvo Penta forhandler oppbevare båten et annet sted til hallen var klar. Det tragiske var at det i fjor høst kom store nedbørsmengder og båten lå ute i regnet. Avtalen var at båten skulle tas opp for at forhandleren kunne gjøre service på motoren. Men den gang ei, den ble liggende og ingen tenkte på å lense den.
-Men båten ble flyttet og satt innendørs?
-Ja omsider, men den var full av regnvann. Ingen hadde vært i nærheten av å sjekke tilstanden i motorrom eller under dørkene. Da jeg kom for å se hvordan båten hadde det på nyåret, fikk jeg sjokk. Det første jeg så var at drevet sto fast i asfalten innendørs. Da jeg spurte hvorfor, ble det svart at det var noe galt med tilten, noe jeg vet ikke er tilfelle.
Det neste Erik registrerer er at motorrommet er åpent og at også luka forut er åpen, noe han tolker som et forsøk på å lufte. Men hallen er ikke oppvarmet og Erik oppdager til sin store skrekk at bunnen er full av is. Den manuelle pumpa på do var gått i stykker og her sto vannet høyt. I motorrommet var isen til midt oppå motorblokka og alt det elektroniske innkapslet i is.

Vannet frøs

Erik tar ut starteren av motoren som skulle vært overhalt, men ingen hadde gjort noe med den. Eieren av lagringshallen unnskyldte seg med at han ikke hadde rukket å øse båten og at det hadde vært frost.
-Er det rart at jeg ble oppgitt? Spør Erik. - Noen burde i alle fall satt inn en varmeovn for å prøve å tine isen og få utbedret skadene! Det jeg måtte gjøre var å skifte alle slanger. Enkelte braketter var gått tvert av og måtte skiftes. Jeg har med hjelp av venner og bekjente prøvd å kjøre båten en del i sommer, men er blitt tauet inn fem, seks ganger. Bl.a. fordi kjølesystemet også er helt kaputt. Dette har jeg fått ordnet nå, og jeg har også forsøkt å reparere starteren.
At denne saken ender med store utgifter og masse irritasjon og oppgitthet, samt advokatbistand, er forståelig. Erik har fått regning på vinteropplag, service og på noen deler han trengte for å rette opp den verste skaden. Men som han sier: -Jeg betaler ikke dette før saken er opp og avgjort.
Så trist kan det ende. For en båtelsker som har tilbragt så mye tid på sjøen, vært med om bord i Christian Radich, jobbet ved marinaer og burde være ganske fingernem – hans profesjon er nemlig å spille trommer i ulike band, er dette tragisk. Han er fortsatt båtelsker, men er blitt skremt og oppgitt av en bransje han mener ikke tar ansvar, bryter avtaler og gjør en altfor dårlig jobb.

Konklusjon

Enden på denne saken tar tid å avgjøre, men her er noe å lære for oss alle. Mange båteiere som blir fristet av såkalte proffe lagrere, må ikke gå med på en avtale blindt. Spør etter referanser, snakk med andre kunder hos vedkommende før du kan forvisse deg om at skuta har det bra – i andres varetekt. Det er etter hvert blitt en del båtsentre og marinaer som har dette helårstilbudet. Noen er veletablert og gjør en god jobb. Andre som er i startfasen og som tilbyr lave priser og uoppvarmede lokaler skal man være forsiktig med.