utgave nr 4 1999

Overvintring ombord

Publisert Sist oppdatert


    Overvintring ombord


    Ti vintre i båt i England er noe helt annet enn overvintring på denne siden av Nordsjøen. Det var derfor med stor interesse jeg så sne på ”Fridtjofens” dekk for første gang og kulda satte inn. Vinteren på sjøen er fantastisk og du møter land og folk fra en helt annen vinkel. Men det er en del praktiske detaljer….

    AV SVERRE KOXVOLD

    Fyringen viste seg å være et viktig problemområde. Vi er heldige som har en oljefyr stående i motorrommet. Den produserer masse varmt vann som strømmer til radiatorer over hele båten. Vi har den stående på 70c (ved uttaket fra fyren), men denne temperaturen kan justeres opp nær kokepunktet. Dieselen får den fra en tank som håndpumpes fra hovedtankene til dagtanken. Dessverre trenger fyren stor lufttilførsel og en 24v vifte trekker en god del fra batteriet. Lading med regelmessige mellomrom er nødvendig.
    Vi har bygget om båten og fått en fin og varm dekkssalong. I den gamle salongen nede er det kjøligere, særlig langs dørken og raggsokker og tøfler er fornuftig. De tre sovelugarene holder 15º og det er passende å sove i.

    Isolasjon viktig

    Styrhuset har 17 vinduer og dårlig isolasjon. Dropper utetemperaturen under -10º, stenger vi av styrhuset med takluke. Vi har ikke vedovn, men har snakket mye om å installere en. Hittil har jeg nølt pga pipe som går gjennom de øvrige dekk. Men jeg minnes den store, gode tre/kullovnen ombord i 'Kong Sverre' fra vintrene i England og all den varmen den produserte. Får jeg en bra pipeløsning, blir det nok en vedovn med tid og stunder.
    I mellomtiden har jeg installert en liten 2 kwa Eberspacher som blåser varm luft inn langs dørken i nedre salong. En bra investering da den bruker ca 0.1 liter per time og lite strøm. Jeg håper en dag å kunne få råd til en 7 kwa Eberspacher e.l som varmer vannet istedet for den uøkonomiske Pyro.

    Vintermørket krever mye lys

    Vinteren er mørk og masse amp er nødvendig for å holde all belysning ved like. Lampene er alle på 24v, men laderen produserer ca 27v og de 10% ekstra volt er bra for øyne som er 50 år! Det er også hyggelig med utelys. Både for oss og naboene som bor på land. Et eksempel er 'Viljen' i Leangbukta i Asker, hvor utelysene er blitt et fast landmerke i de mørke måneder.
    Da vi overvintret i Leangbukta, lå vi fast og hadde vann og strøm og godt selskap fra nabobåtene. Nå er vi mobile og reiser langs kysten, noe som blir en helt annen situasjon som vi har lært mye av.
    Jeg har endelig fått varmeveksel slik at kjølevannet på hovedmotoren kan utnyttes. Når motoren går, flyr det snart 70 grader rundt i alle radiatorene. Spesielt er dette velkomment i styrhuset der det tidligere var kaldt og duggete.

    Masse tumleplass

    Om sommeren vrimler det langs norskekysten. Båtfolket er på sjøen. Ikke bare i Oslofjorden, men også i de mest populære havnene andre steder. Det er derfor vanskeligere for en 63 fots stålbåt å snike seg inn til bryggeplass. Om vinteren er dette mye lettere. Havnene er nesten tomme og kaiene stikker ensomme ut fra land.
    Det store skiltet som sier 'Havneavgift kr 60 pr døgn' står der og fryser, men vi har ikke betalt noe ennå, til tross for besøk fra havnemyndigheter og deres løpegutter. Istedet ender det ofte i en hyggelig diskusjon om skrog og båter i de gode gamle dager. Mindre folk og mindre stress gir godt humør og større imøtekommenhet.

    Personlig kontakt

    Kystens lokalbefolkning har alltid likt å ta en bryggesleng. Og ligger det en båt der og båten er opplyst, så blir det et positivt innslag i den ellers kalde og dystre havna. Vi er jo som oftest de eneste tilstede og rede til 'inspeksjon', og vi kommer i snakk med mange interessante og koselige folk. Det er ikke få som har vært invitert ombord for en kikk og en kopp kaffe. Noe som resulterer i at det er vi som lærer mest.
    Med andre ord, landkrabbene har mye kunnskap om det lokale liv, sjøfarten i gamle dager eller nyttig praktisk kunnskap om hvor vi kan få tak i det vi måtte trenge der og da. Det har utviklet seg til mange middagsinvitasjoner hos familier på land. Stavern, Grimstad og de fleste byene på Vestlandet er typiske eksempler på havner med miljø og usedvanlig hyggelige og gjestfrie mennesker ute ved havnen og inne i byen. Slik har vi fått mange gode 'naboer' og venner.

    Is og kulde

    Isen kan være hard mot skroget. Selv med 7 mm stål er det ingen spøk. Vi vet om en båt i Oslofjorden som beveget seg mye i vintermånedene og som plutselig hadde slitt seg litt for tynn i vannlinjen. Da gikk det fort opp på slippen. Vår erfaring med Fridtjofen er at bevegende is, når isflak driver og skurer mot siden, er både irriterende og skadelig. Det er faktisk bedre å bli frosset inne og spare lakk og søvnløshet.
    Sjøen er kaldere og dagene er kortere. Derfor er det livsviktig å verne seg mot sjøvannet da det ikke tar mange minuttene før kuldetapet stopper kroppen i å fungere. En 88 gammel mann falt i vannet og døde etter noen minutter bare 10 meter fra Fridtjofen. Til tross for fullt fremmøte av Redningsselskapet, ambulanse, brann og politi, var kroppen blitt for kald til å redde.
    Så vi har overlevningsdrakter, flytevester, lys, flashers, nødpeilesender, flåte etc. Og vi har testet utstyret og plassert det akterut bak ved båtdekket hvor alt er lett å få tak i. Både innen og utenifra.
    I vintermørke skal man dessuten ha gode øyne ved navigering. Selv med en effektiv radar, GPS og dybdemåler er det ikke alltid at vi går på den riktige siden av staken! Noen støkk i sjelen skal vi vel alle ha....

    Vinteren stille og vakker

    Vi har vel alle vært i en havn hvor vi blir vekket av krapyl med sinte påhengsmotorer som insisterer på å lage bråk om morgenen. Eller at båten blir overrent av føtter med eller uten tresko når trosser skal skiftes. Om vinteren er det ingen rundt deg. Ingen på utsiden, ingen foran, og ingen bak. Du ligger klask inntil brygga helt alene.
    Hvis pent vær er ensbetydende med masse soltimer og varme, kan ikke vinteren konkurrere med de varme sommermånedene. Men vår erfaring er at naturen om vinteren fakstisk er skjønnere og klarere. Det er mindre forurensning i luft og vann og solen lyser opp et vakrere landskap. Og de stygge vinterstormene har vi unngått ved å følge med på værvarslingen og gått i havn.
    For dykkere er jo vannet mye klarere i de kalde måneder. Vi kan ikke anbefale høyt nok å reise rundt langs kysten om vinteren. Den viser land og folk fra helt andre vinkler. Med noe utstyr og skikkelig isolasjon, er nok mange båter rede til nettopp dette.

Powered by Labrador CMS